Spaltet.netCtrl+D

Påstand: Hvis moderate muslimer tar offentlig avstand fra terrorisme, vil folk få et mer positivt bilde av muslimer generelt.

Premiss: Den muslimske talspersonen må bli oppfattet som en typisk representant for gruppen, slik at vi generaliserer nye holdninger til resten av kategorien.

Stereotypier er tankestrukturer som får oss til å knytte spesielle egenskaper til en gruppe mennesker. Disse gjør det enklere for oss å orientere oss i verden, men de er sjelden basert på fakta og grundig forskningsarbeid og lurer oss dermed ofte trill rundt. La oss undersøke en stereotypi som er forholdsvis utbredt: Homofile menn er mer feminine enn heterofile menn.

Si at vi har en hypotetisk gruppe menn som består av 1000 heterofile og 100 homofile. Si dernest at 10% i hvert utvalg har feminint kroppsspråk. Det er altså, statistisk sett, like stor sammenheng mellom det å være homo og femi som det er mellom heterofile og femi-fakter. Videre er det mange flere heterofile menn med feminint kroppspråk fordi gruppen er større. Stereotypien er feil.

Vi får følgende matrise:

I boks B har vi heterofile menn med feminine trekk. Disse passerer oss hus forbi, for vi stoler på stereotypien vår og regner dem som homser. I boks C skjer kanskje det omvendte, vi regner homsen som heterofil. Hendelser som motsier stereotypien blir dermed ofte ikke brukt til å endre strukturen. Vi fortsetter i god tro.

I boks D har vi et non-event; Heterofile og maskuline menn. Det er ikke mange hendelser som er mindre oppsiktsvekkende og vanskeligere å erindre, enn ting som ikke skjer.

Moderate muslimer tilhører en annen klasse enn ekstreme muslimer. Vi tenker ikke at Abdul; kjernekaren på jobben, representerer samme gruppe som Osama Bin Laden. Abdul er et individ. Han er unntaket, og muslimer generelt er en enorm og uhåndterlig kategori.

Hvis stereotypier hadde vært faktabasert i utgangspunktet, kunne de kanskje også endres ved inntak av motbevisende informasjon. Men det kan virke som om fordommer er langt mer emosjonelle enn rasjonelle, dermed vil kanskje ikke saklig argumentasjon ha noen effekt i det hele tatt. Mediene bør likevel etterstrebe å vise flere sider av bildet. Men å utnytte den muslimske mannen i gata som gallionsfigur for å endre våre holdninger, tror jeg er alt for svak medisin. Det trengs sterkere krutt og vi må først og fremst være innstilt på å ta oppgjør med oss selv.

Les også hos meg på DB.no og hos Hablog.