Vel overstått Tonje-dag
23.jan.2007 @ 02:03
Med følgende ord vil jeg ønske alle en vel overstått Tonje-dag. For hovedpersonen var dagen relativt normal. Den ble først feiret på jobb (hvor alle husket at jeg hadde bursdag fordi jeg hadde skrevet det opp på veggen med blokkbokstaver), så på konsert med Hamar/Løten-bandet Margfolket.
Gratulasjoner fra scenen veide nesten opp for at O+K kom fire timer for sent, at M forsov seg (og aldri kom), at B hadde besøk av mor (som tydeligvis ikke liker rock), at I skulle hjem og H på jobb, at Z måtte passe barn og at R hadde mystiske planer tidlig neste dag.
Til mitt livs første og eneste 30-årslag stressa jeg altså fra jobb og møtte opp til tom bar. Det vil si, baren var i og for seg full nok den, men ikke av noen jeg kjente – med unntak av to lesbiske personer som jeg møtte på fest for noen uker siden - og som ikke kjente meg igjen.
Vel vel.
Det kunne vært verre.
Dagen før reiste en ung gutt seg for meg på trikken.
Jeg fikk to forskjellige anti-rynkekremer i bursdagspresang.
En 14 år gammel jente var sjokkert over at jeg ikke hadde barn, og spurte om det ikke snart var for sent.
Verre skal det bli. For å få folk til å holde kjeft kom jeg på den briljante ideen å si at jeg hadde tenkt å slutte å røyke når jeg ble 30. Så nå må jeg nesten gjøre det, ellers blir det vel aldri slutt på det hersens maset. Når bare Allen Carr's Easy Way for Women to Stop Smoking lander i postkassen, og jeg får utskrevet en resept på nikotinblokkere, antidepressiva, valium og annet som eventuelt kan hjelpe meg gjennom avvenningen, skal dere få møte en ny og forbedret utgave av Tonje Brustuen.
Jeg har foreløpig ikke bestemt meg for hvilken type ikke-røyker jeg skal være. Burde jeg gå for den koselig naive: ”Nå skal jeg leve evig”-typen? Eller den snusfornuftige: ”Jeg kan umulig ha noen svakheter ved min personlighet, nå som jeg har kvittet meg med sigaretten”? Mest sannsynlig går jeg for Bill Hicks-varianten: Den som sørger resten av livet, som over tapet av en nær slektning.
Oh joy. Framtiden er så lys - jeg trenger vernebriller.
Gratulasjoner fra scenen veide nesten opp for at O+K kom fire timer for sent, at M forsov seg (og aldri kom), at B hadde besøk av mor (som tydeligvis ikke liker rock), at I skulle hjem og H på jobb, at Z måtte passe barn og at R hadde mystiske planer tidlig neste dag.
Til mitt livs første og eneste 30-årslag stressa jeg altså fra jobb og møtte opp til tom bar. Det vil si, baren var i og for seg full nok den, men ikke av noen jeg kjente – med unntak av to lesbiske personer som jeg møtte på fest for noen uker siden - og som ikke kjente meg igjen.
Vel vel.
Det kunne vært verre.
Dagen før reiste en ung gutt seg for meg på trikken.
Jeg fikk to forskjellige anti-rynkekremer i bursdagspresang.
En 14 år gammel jente var sjokkert over at jeg ikke hadde barn, og spurte om det ikke snart var for sent.
Verre skal det bli. For å få folk til å holde kjeft kom jeg på den briljante ideen å si at jeg hadde tenkt å slutte å røyke når jeg ble 30. Så nå må jeg nesten gjøre det, ellers blir det vel aldri slutt på det hersens maset. Når bare Allen Carr's Easy Way for Women to Stop Smoking lander i postkassen, og jeg får utskrevet en resept på nikotinblokkere, antidepressiva, valium og annet som eventuelt kan hjelpe meg gjennom avvenningen, skal dere få møte en ny og forbedret utgave av Tonje Brustuen.
Jeg har foreløpig ikke bestemt meg for hvilken type ikke-røyker jeg skal være. Burde jeg gå for den koselig naive: ”Nå skal jeg leve evig”-typen? Eller den snusfornuftige: ”Jeg kan umulig ha noen svakheter ved min personlighet, nå som jeg har kvittet meg med sigaretten”? Mest sannsynlig går jeg for Bill Hicks-varianten: Den som sørger resten av livet, som over tapet av en nær slektning.
Oh joy. Framtiden er så lys - jeg trenger vernebriller.
Samtale på kammerset, eller LO for dummies
17.jan.2007 @ 14:04
Følgende scene utspilte seg en ganske vanlig kveld (i går) i en ganske vanlig ett-roms på Torshov. Aktørene befinner seg fordypet i hver sine sysler foran hver sin pc. Hovedpersonen har akkurat lest ferdig Yssens oppsigelsesbrev, Vallas svarnotat, samt Lid-Larssens kommenta......
Diagnose: Forståelse eller misforståelse?
16.jan.2007 @ 18:56
Min kollega, som er påfallende mye mørkere i huden enn meg (Hvilket henger sammen med at hans forfedre vokste opp under en langt sterkere sol enn mine), fortalte forleden om en bussreise hvor en gammel dame forferdet tok tak i veska da han satte seg ved siden av henne. Jeg har aldri v&a......
Oppfordring til engasjerte bloggekvinns
13.jan.2007 @ 02:53
Etter å ha brukt flerfoldige timer på flerfoldige blogger sitter jeg nå uten konklusjoner, men med to store spørsmålstegn. For det første lurer jeg på hvordan dere ville omskrevet Haugsgjerd artikkel – med samme tema, men i riktig ånd? Er det m......
Et ormebol av en voldtektsdebatt
11.jan.2007 @ 14:14
Etter gårdagens oppildnede forsvar for kvinners rett til å påpeke at det ikke er dumt å være lur, oppdaget jeg en hel slo av bloggdebatt som hadde foregått mens jeg var på mental juleferie. Saccarina skriver i debattfeltet hos Drusilla at ......
Ansvaret for voldtekt - hos offer eller overgriper?
10.jan.2007 @ 14:51
Hilde Haugsgjerd skriver i Aftenposten at kvinner selv rår over de mest effektive metodene for å forebygge overfallsvoldtekter. Dette handler om å la være å gå alene gjennom byen nattetid, om å ta drosje, om å sørge for å ha følge m......
