Spaltet.net

Jeg vet ikke hva som er verst

Tonje Brustuen — 17.nov.2007 03:48

N�r du endelig har f�tt deg TV etter lang karantene, svipper innom MessTV og finner en konkurranse hvor man skal telle antall streker opptegnet p� et ark. Og mot en pris p� 30 kr pr melding f� delta i trekningen. Konkurransen dr�yer, og etter hvert kommer det opp et hint - svaret er mellom 50 og 60. Hele seansen tar omtrent en halvtime f�r det k�res en vinner.

Jeg vet ikke hva som er verst. Harmen over at det er s� enkelt � tjene penger p� idioter, og at dette attp�til blir sendt p� TV. Eller oppdagelsen av at jeg er s� tr�tt at jeg pinad� ikke klarer � telle de helsikes strekene selv.

Hva heter det?

Eid?

Stensiler for Burma

Tonje Brustuen — 30.sep.2007 15:31

Endelig en anledning til � tagge for den gode sak! US campaign for Burma har lagd et sett stensiler som man kan klippe ut og fylle byen med r�de munker. Tenk s� fint.

Bruk gjerne kritt med mindre du tagger p� din egen eiendom. Og hvis politiet sp�r, var det ikke meg du fikk dem fra.

�lreit?

Ikke bare g�y med by p� landet - n�r kaffedoktor m�ter caffe latte..

Tonje Brustuen — 23.sep.2007 18:07

Urbane verdier har inntatt utkantnorge og by/land-konflikten har f�tt en uskikkelig lillebror i distriktene. Slaget st�r n� mellom de litt urbane og de litt mindre urbane str�k.

Alt er relativt, til og med urbanisme. I sin doktoravhandling ”Bygda som bustad,” skriver Marianne Villa at bygdene varierer i grad av ruralitet, fra de mest perifere og prim�rn�ringsavhengige til de mer sentrale og ”urbane”. Og, fortsetter Villa, mens det tidligere var spredtbygde jordbruksomr�der som dominerte, er det i dag ofte de mer urbane bygdebyene og -sentraene som er bygdenes tyngdepunkt. Hva skjedde?

Det har foreg�tt mye der vi liker � tro at tiden st�r stille. Den �konomiske strukturen i bygdenorge har endret seg radikalt de siste ti�rene. Jordbruket spiller en langt mindre viktig rolle enn f�r, og nye arbeidsplasser har kommet til.

By og land, hand i hand

Den rurale �konomien er i �kende grad blitt integrert i- og avhengig av nasjonal �konomi, samt dominert av urbane og globale akt�rer. Den geografiske mobiliteten har �kt, og migrering foreg�r n� begge veier. Bygdene har blitt modernisert - forskjellene i levestandard og levesett mellom by og land er i stor grad borte.

I bygdebyene kombineres bo- og levem�ter fra b�de bygd og by, skriver Villa. Skillene mellom det urbane og det rurale er i ferd med � utviskes. Med dette stilles bygdene overfor nye utfordringer - gjennom sosiale og kulturelle endringsprosesser. Bygdebefolkningen er blitt en heterogen gruppe. Hva gj�r dette med livet p� landet?

Sappusino, bag-u-ett og kebab

Bygdeboerne kan grovt deles inn i to typer bosetningsm�nstre. P� den ene siden er de ekte b�ndene, de som faktisk driver jordbruk, er slektsbundne, og som virkelig bor spredt. De kj�rer traktor og lukter hendelesvis fj�s. Fra n� av kalt bygdeb�nder. P� den andre siden er de som ikke driver i prim�rn�ringen, de som samler seg i mer urbane typer bosetning – i tettsteder og bygdebyer.

Her finnes alts� byen p� landet, eller bygdebyen. Bygdebyen er forholdsvis urban. Siste kolleksjon fra HM adopteres relativt kjapt, og eksotisk mat f�r inntog p� gatekj�kkenet. Et eksempel var pose-cappucinoen, som lenge het ”sappusino” p� folkemunne. Eller baguetten, med ekstra trykk p� u, som kom med et forvirrende utvalg tilbeh�r i egen bag-u-ettdisk. For ikke � glemme kebab-revolusjonen p� medio 90-tall. (Str�mmen alene har 14 kebabsjapper)

G�y p� landet?

S�, om det er slik at en del av de gamle skillelinjene mellom bygd og by har bleknet, kanskje man kan stille et annet sp�rsm�l. Har bygdeurbanismen tatt by/land-konflikten ned p� mikroniv�? Har by/land-konflikten kommet til bygds?

Det ER ofte forskjell p� bygdeb�nder og andre bygdeboere. Sp�rreunders�kelsen ”Ungdomskultur og flytting i Fjellregionen” fra 2003 viste at landbruksungdommen (bygdeb�ndene) i st�rre grad enn andre bygdeungdommer vektla de idylliske sidene ved bygdelivet. Bygda representerte for dem det naturlige og fredsommelige, det trygge og gode. 42% av bygdeungdommene mente bygdelivet var kjedelig, mens bare 23% av landbruksungdommene mente det samme.

I sp�rreskjemaet ble ungdommene ogs� presentert for en rekke ulike yrker og bedt om � angi hvor attraktive de syntes hvert av yrkene var. Resultatet viste jevnt over samstemmighet mellom landbruksungdom og annen bygdeungdom – med ett klart unntak: Bondeyrket ble vurdert som langt mer attraktivt av landbruksungdommene enn av deres jevnaldrende (med 41 vs. 12%).

P� spr�ket skal bonden kjennes.

Unn R�yneland forsket p� dialektbruk hos ungdommer i Tynset og p� R�ros, og fant stor spr�klig differensiering mellom sosser og r�nere. Ungdommen tar identitetsvalg gjennom dialektbruk, konkluderte hun.
Gjennom spr�ket viser sossene hvem de orienterer seg mot, mens r�nerne signaliserer at de tilh�rer en helt annen gruppe. Det oppst�r dermed n�rmest sosiolekter p� bygdene, ikke geografisk avgrensede dialekter som f�r – spr�ket ditt bestemmes ut fra hvilken sosial klasse du vil tilh�re.
��
Slaur og geni

Gunnar J�rgensen beskriver lignende motsetninger fra ungdomsmilj�et i Sogndal i sin artikkel ”Slaur og geni – om vedlikehald av sosiale og kulturelle ulikskapar i Bygdeby”

"Slaurene," eller hva vi vanligvis kaller r�nerne, rekrutteres i hovedsak fra lavere sosiale lag og har r�tter i den gamle bygdekulturen. Om kvelden dominerer de gatebildet i sentrum. De deltar ikke i organiserte fritidsaktiviteter og de er lei av skolen. Slaurene kan vanskelig tenke seg � flytte fra bygda og de har ingen ambisjoner om h�yere utdanning.

Gruppeidentiteten til ”slaurene” utvikles i kontrast og motsetning til ”geniene”, skriver J�rgensen videre. ”Geniene” rekrutteres fra den nye middelklassen, de er organisasjonsaktive og skoleflinke. De reker ikke i sentrum og deltar ikke i bilmilj�et. Genienes dagligliv struktureres av skole, skolearbeid og de organiserte fritidsaktivitetene, og de trekker seg bort fra (eller er utst�tt fra) gatemilj�et i sentrum. Geniene har klare preferanser for byen og det urbane, og orienterer seg mot fremtidige voksenposisjoner i den urbane middelklassen.

Bonde er bonde verst

Soss og geni, slaur og r�ner. Bare oppfinnsomheten setter grenser. P� Lesja, �verst i Gudbrandsdalen hvor jeg vokste opp, kalte vi gruppen som tilsvarer slaur og r�ner for ”brotare”. P� samme m�te som R�yneland beskrev situasjonen i Tynset har vi ogs� tildels skarpe skiller mellom de ”urbane” domb�singene (fra tettstedet Domb�s) og deres nedlatende betegnelse p� oss fra det mer rurale Lesja - Lesjaindianere.

Skillet var s� sterkt at da vi p� ungdomsskolen tenkte det var en god id� � be skolene i nabobygda p� fest, var det aldri noen som kom. Ikke kom det noen invitasjon i retur, heller. Domb�singene ville rett og slett ikke ha noe med oss indianere � gj�re.

Chris Rock sp�r i “Bigger and Blacker:” -Who is more racist, black people or white people? Black people, svarer han: -‘Cause we hate black people, too. Slik er det ogs� p� bygda.

Og slik g�r no’ dagan, krake s�ker make og like blir enda likere. Som resultat st�r vi med to ulike sf�rer av bygdebefolkning, med dertil ulike �nsker for hvordan bygda skal representeres og utvikles.

Hvem vinner klassekampen om bygdenorge?

De strukturelle endringene har flyttet konflikten mellom by og land til til bygda. Rye og Alm�s etterlyser derfor et klasseperspektiv i bygdeforskning i sin artikkel “Social stratification and changing division of labour in rural Norway”. Dette er viktig fordi man finner en vedvarende ulikhet i distribusjon av kapital mellom by og land, men ogs� p� innsiden av bygdesamfunnet.

(R)urbaniseringen har endret bygdenorges sosiale mekanismer p� en slik m�te at det oppst�r nye konfliktlinjer i rural sosiologi, og ikke minst p� den politiske arena. Dette perspektivet er viktig � ta med i betraktningen for � se hvordan maktspill og diskurs foreg�r p� bakgrunn av nye former for klasseskiller.

I rapporten ”Jordbrukets rolle som kulturb�rer” skriver Daugstad, R�nningen og Skar at ressurssterke urbane mennesker kj�per landbrukseiendommer fordi de vil ha en bit av den rurale idyll. Dermed blir det aktuelt � sp�rre hvem som er de rurale og de jordbrukstilknyttede kulturb�rerne – de tradisjonelle b�ndene, bygdeboeren eller ”by-bonden” som bevisst shopper en rural livsstil?

Hvem vinner klassekampen om bygdenorge?

Kilder:

Mariann Villa (2005): Bygda som bustad. Norsk senter for bygdeforskning, rapport 1/05.
�
Astrid Meland, Dagbladet (2005). R�neren snakker dialekt og sossen knoter. 1/6-05�

Gunnar J�rgensen (1993).�Slaur� og �geni� – om vedlikehald av sosiale og kulturelle ulikskapar i Bygdeby. I K. Heggen mfl. (red.): Ungdom i lokalmilj�. Perspektiv fr� pedagogikk, sosiologi, antropologi og demografi. Oslo: Det Norske Samlaget.

Johan Fredrik Rye: Lokal kapital og arvelig bofasthet: Rurale ungdommers bostedspreferanser.

Karoline Daugstad (red), (2006) Jordbrukets rolle som kulturb�rer. Rapport fra norsk senter for bygdeforskning 08/06

Johan Fredrik Rye og Reidar, Social stratification and changing division of labour in rural Norway.

(Tidligere publisert i Argument 4 2007)

Folk flest bor i Lake Wobegon

Tonje Brustuen — 23.sep.2007 18:01

Det vanligste kjennetegnet ved folk flest er ikke at de stemmer Frp, slik statistikk og slagord vil ha det til. Det mest typiske kjennetegnet ved folk flest er at de ikke vil vedkjenne seg at de er det. Ut fra denne observasjonen skulle man tro at de som innr�mmer at de er folk flest ikke er folk flest. Hadde det enda v�rt s� enkelt. Men nei, de er ogs� folk flest, bare litt mer ekstremt folk flest enn andre. De eneste som er ekstremt folk ikke-flest, tror det er normalt � g� p� butikken i bastskj�rt.

Det er ganske gjennomsnittlig � tro man er bedre enn gjennomsnittet. Ber man ektepar ansl� hvor mye de st�vsuger, sier mannen gjerne 65%. S� sier kona kanskje 80 - og enda krangler de s� busta fyker, fordi det er hybelkaniner igjen. Amerikanske high school-studenter ble spurt om deres sjanser til � f� idrettstipend. Det ser ut som mange har en t�ff tid foran seg, for mens nesten halvparten mente det skulle g� greit, er det i realiteten mindre enn 1% som f�r det til.

Og sp�r du folk flest om � rangere seg selv i forhold til gjennomsnittet p� kriteria som utseende, popularitet, kj�re-egenskaper eller intelligens, s� stemmer ikke summen av resultatet lenger med den klokkeformede kurven. P� mystisk vis flytter den seg, i h�pefull retning.

Nostalgiens rosa sl�r

Lake Wobegon er en fiktiv by i radioshowet A Prarie Home Companion, som ogs� er filmatisert ved Robert Altman. I Lake Wobegon er alle kvinner sterke, alle menn kjekke, og alle barn over gjennomsnittet smarte. I programmet er Lake Wobegon barndomsbyen til verten Garrison Keillor, og illustrerer hvordan folk legger nostalgiens rosa sl�r over fortiden.

Jeg snakket en gang med en gammel mann. Siden jeg jobber med ungdom i Oslo ytre �st, kom vi naturligvis inn p� temaet: ”Alt er verre n�”. Etter et par anekdoter fra meg, konkluderte han med at ”s�nn var det ikke da han vokste opp”. S� kom historiene. Om stammefeider (gjengoppgj�r), kreativ skulking (problematferd), kinaputter inn vinduet p� lensmannskontoret (h�rverk) og generelle guttestreker (kriminalitet).�Likevel var alt bedre f�r.

Likere enn vi liker � tro

En ekstra f�lge av Lake Wobegon-effekten er at ikke bare tror folk de er bedre enn andre, de tror ogs� de er enest�ende. Bertram Forer, psykolog og profesjonell gledesdreper, serverte sine studenter med en rekke sp�rsm�l av den sedvanlige typen personlighetstest. Basert p� denne (sa han) fikk hver enkelt sin skreddersydde profil:

”Du har et behov for at andre skal like og beundre deg, likevel er du ofte kritisk overfor deg selv. Selv om du har noen svakheter er du generelt kabapel til � kompensere for dem. Du har mye ubrukt kapasitet i deg, er disiplinert og viser selvkontroll p� utsiden, men du er ofte bekymret og usikker p� innsiden..”

Og s� videre, og s� videre. En skadefro Forer ba s� studentene bed�mme hvor godt de mente profilen passet p� dem, p� en skala fra 1-5. Gjennomsnittet endte p� 4,26. Alle hadde selvf�lgelig f�tt samme profil. N� er nevnte egenskaper og bekymringer relativt allmennmenneskelige, s� slik sett var det jo ikke direkte feil av studentene � kjenne seg igjen. Likevel sier kanskje historien noe om hvorfor det er, mot all formodning, mulig � tjene penger p� stjernetyding.

H�p i hengende sn�re

Folk flest leverer tippelappen hver onsdag og vel s� det. Dette er ett av de mer sjarmerende trekkene ved folk flest, i hvert fall for oss kynikere som spytter i en h�nd, legger et �nske i den andre og utmerket vet hvilken som veier tyngst. For en uovertruffen optimisme! Teoretisk sett er sjansen for f�rstepremie i lotto 1:5.379.616. Hvis du har 4 millioner kroner til overs kan du kj�pe deg en stusslig vinnersjanse p� 20%. Hvorfor ikke sette pengene i aksjer?

Fordi folk flest er optimister. Oppskriften er enkel - alt ligger i riktig innstilling. N�r man sitter og venter p� 12-tallet og ser ellevern rulle ut, da har man ikke f�tt en helbom. Langt i fra, man har nesten vunnet. 11 og 12 er jo naboer! Og om man har mange tap p� rad, da er det bare logisk at lykken snart skal snu. Dessuten - noen m� jo vinne, Norsk Tipping tar da ikke alle pengene selv. S� hvorfor ikke meg, like gjerne som noen andre?

Som sagt, en smittsom og sjarmerende tankegang. Alvorlig s�tt blir det likevel ikke f�r man g�r opp et optimist-niv�. I 1996 ble et bredt utvalg nordmenn bedt om � filosofere over de store sp�rsm�l i livet, for s� � skulle krysse av for svar i et skjema. Nesten 65% sa at de trodde p� gud. Vel halvparten trodde p� himmelen, og p� et liv etter d�den, mens ca 20% mente helvete virkelig eksisterer.

Dette er viktig informasjon. For oss vantro som lever under inntrykk av at slike fenomen begrenser seg til et par kommuner p� s�rlandet, fungerer tallene som en p�minnelse om � kikke seg litt ekstra over skuldra. Samtidig er det noe som skurrer. Man kan vel rimelig anta at ikke mange tror p� helvete uten � tro p� himmelen. Dermed gjenst�r 30% som ekslusivt himmeltroende. Og da tror jeg ogs� det er rimelig � anta at det g�r en bratt og positiv korrelasjon derfra til antall lottorekker levert pr uke. Det er mye h�p i hengende sn�re.

Hjulet g�r rundt, men hamstern er borte

Folk flest vet ikke hva de vil med livet. Likevel vil de ha ett til, ett som attp�til varer evig.
Man kan virkelig begynne � lure. Egentlig ville jeg ikke g� inn p� dette temaet. Det er sensitive saker, og tross alt er jeg langt fra topp-sjiktet selv, s� skal jeg leve som jeg preker, b�r jeg vel strengt tatt slutte og preke. Men forestill deg n� hvor dum den gjennomsnittlige person er. Han klarer seg bra, men ikke s�rlig mer enn det. Han ligger p� et funksjonsniv� der han er mest opptatt av � komme seg gjennom dagen, for s� � legge seg i fornuftig tid s� han kan komme seg opp til en ny dag. Forestill deg s� at halvparten av folk flest er enda dummere enn d�t.

Intelligensniv�et til folk flest er deprimerende. Hjulet g�r rundt, men hamstern er borte. Man kan ikke snakke om folk flest uten � nevne intelligens. Noe annet er bare j�leri. Man kan frykte � framst� arrogant, eller enda verre – bli mistenkt for � v�re blant dem som falskt benekter at de er folk flest. Personlig liker jeg ofte � framstille meg som en ektef�lt slumromantiker, en venn av folket - slik Judi Dench i Notes on a Scandal t�rt kommenterer Cate Blanchetts fetish for den kunstinteresserte arbeiderklassegutten:

”Snobbery manifested. As if he were a monkey who’d just strolled out of the rain forest and asked for a gin and tonic.”

Salig er den som intet vet

Og ikke nok med det, verre blir det. For selvf�lgelig er det slik at jo dummere du er, jo smartere tror du at du er. De kaller det meta-kognitive evner, eller Dunning-Krugereffekten etter de som f�rst forsket p� dette. I korte trekk inneb�rer effekten at vi har en liten rektor oppi hodet som gir ros n�r han syns vi har gjort det bra. Uheldigvis er det s�nn at han ikke kan v�re smartere enn summen av v�r kapasitet p� en bestemt oppgave. Jo mindre du vet, jo mindre vet du at du ikke vet, alts�. Heldigvis blir rektoren mer realistisk om vi gidder � l�re oss ting.

Det ser ut til at det vi trenger ikke er mindre jantelov, men mer. Mye mer. Samtidig burde Lake Wobegianerne f� leve akkurat som de vil. Men s� er det jo s�nn at vi har innf�rt et system hvor stemmen fra Homer Simpson teller like mye som stemmen fra navnebroren. Ikke for det, jeg er filantrop god som noen jeg. Alternativet har heller ikke v�rt � foretrekke, historisk sett. Men inniblant, n�r dustenes d�rskap blir for tung � b�re, finner jeg god tr�st i f�lgende tese:

”Democracy is the theory that the common people know what they want..
and deserve to get it good and hard.”

(Tidligere publisert i Argument 3 2007)

For mye av det gode er fremdeles for mye

Tonje Brustuen — 23.sep.2007 17:51

Hva er helse? Den d�rlige helsen er ikke vanskelig � finne. Man f�ler seg d�rlig, forkommen, hanglete, indisponert, klein, krank, sjaber, skral, skranten, skr�pelig, tufs og uvel. Men hva er god helse? God helse er langt verre � sette fingeren p�. For hvor g�r grensen? Hvor frisk m� man v�re f�r man ikke kan bli friskere? Er man f�rst ved god helse n�r absolutt ingenting er feil?

Per Fugelli, samfunnsmedisiner, skriver at ordet helse har rot i gammelnorsk “heill”, som betyr hel. I alle de store helse/sykdomssystemene i verden, bortsett fra i vestlig medisin, er det helhetsperspektivet som dominierer. Dette er feil, skriver Fugelli. Vi opplever helse i samspill med hele v�r v�ren som mennesker, ikke p� den m�ten som medisinen fokuserer p� delene - molekyler og organer.

Fugelli vil ikke definere helse. Dette ville �ve vold mot to av helsens kjennetegn, skriver han. Med dette mener han for det f�rste “helsens mysterium:” Helsen er langt p� vei det gode liv. Men livet skal ikke defineres, det skal leves. For det andre sikter han til “helsens individualitet:” Det finnes ikke �n helse. Bare i Norge er det nesten 4,5 millioner helser.

Vestlig medising stiller opp et glansbilde av helse, skriver Fugelli. Helse krever frav�r av sykdom og risiko, n�rv�r av funksjon og velv�re. Mennesket skal v�re perfekt. M�let er null avvik, null smerte, null risiko, null sykdom, aldring og d�d. Dermed blir naturlige variasjoner, sunne farer og tilv�relsens n�dvendige tyngde sykeliggjort. Folk blir syke av � ville v�re friske!

Man skal ikke undersl� at vestlig medisin har gjort et par smarte oppdagelser gjennom �rene. Men det st�r fremdeles igjen en g�te: Placeboeffekten. En italiensk forsker testet nylig denne ved � erstatte morfin med saltvann hos en gruppe deltagere. Saltvannet fjernet ogs� smerten. S� fikk noen av deltagerne et stoff som blokkerer effekten av morfin. Utrolig nok var smerten tilbake. Stoffet hemmet heroinens virkning, selv om deltagerene aldri hadde f�tt heroin.

Disse resultatene er interessante fordi det viser at det skjer noe fysisk i kroppen ved placeboeffekten. Dette tyder p� at det kan v�re noe biokjemisk bak placeboeffekten, at tankene v�re har en effekt p� kjemien i kroppen. S� er det virkelig sant hva de sier: Det er ikke bare hvordan man har det, like viktig er det hvordan man tar det.

S� vi f�r pr�ve � minne oss p� dette n�r vi klager over alle v�re vondter og frykter for fremtidens sykeleier. All sannsynlighet tilsier at vi ikke f�r g� gjennom livet fri fra lidelse. Da er det kanskje en tr�st i Per Fugellis tolkning av Aldous Huxley sin roman Brave New World. I boken m�ter vi den vidunderlige nye verden, en verden uten synd, uten sykdom, r�yk, koteletter, sterke f�lelser eller lidenskap, og med velsignet uvitende mennesker.

-Det vi snakker om her, sier Fugelli, er Gud bevare meg vel d�dsriket.

Homo Norvegicus

Tonje Brustuen — 23.sep.2007 17:50

I g�r ettermiddag stod en mann p� jernbanetorget i Oslo og spredte sitt ikke-s�-glade budskap til travle l�rdagsshoppere. -Bare Jesus Kristus kan redde deg fra synden, ropte han til de forbipasserende, og advarte blant andre narkomane, ateister, l�gnere, hyklere, hekser og homofile mot et hett etterliv i helvete om de ikke snarest fant frelsen.

Tilskuerne ble provosert, skrev Dagbladet om en-manns aksjonen. -Mange ble aggressive. Det hele endte med at to stykker fl�y p� mannen. Den ene brakk i stykker plakaten, og den andre la ham i bakken.

Man skal vel strengt tatt ikke fryde seg over voldsbruk, kanskje spesielt ikke over den type vold som brukes mot personlige ytringer. Men noen ganger er det vanskelig � la v�re. I 88 av verdens (r�ft regna) 193 land finnes lover som forbyr homoseksuelle handlinger. Konsekvensene av � bryte disse lovene varierer fra b�ter, arbeidsleir og fengselsopphold til d�dsstraff. I store deler av verden er holdningene som mannen p� jernbanetorget fremf�rte allment akseptert. I store deler av verden er det de homofile som f�r sine plakater brukket - og det som vondere er.

Tenk at vi lever i et land hvor det ikke er den homofile som legges i bakken, men homo-hatet.

Ikke for � glemme at vi har stort forbedringspotensiale ogs� her hjemme. Selvmordsraten for unge homofile er fremdeles urovekkende h�y, sammenlignet med heterofil ungdom. Men det er lys i tunnellen. Ting skjer. For eksempel har Barne- og likestillingsdepartementet sendt et forslag om felles ekteskapslov ut p� h�ring. Forslaget inneb�rer at det blir �n ekteskapslov for likekj�nnede og ulikekj�nnede par.

En oppdatert ekteskapslov er ikke bare viktig fordi, som Knut N�rum skriver: -At skal discoen best� som kulturuttrykk, m� homofile f� adoptere, eller for at biskop Kvarme skal bli noe inni hampen irritert, selv om sistnevnte i seg selv er grunn god nok, sp�r du meg. En oppdatert ekteskapslov er viktig for � sikre en betydelig minoritet sine rettigheter og livskvalitet. Norsk Pensjonistforbund har allerede sendt tilbake sitt svar. Der sier de at homofile par skal kunne gifte seg i kirken, og at de skal kunne arve hverandre, uten problemer.

Tenk at vi lever i et land hvor til og med pensjonistene er pro-homo!

Noen slag st�r fremdeles igjen. For minoritetene innenfor minoriteten m� homokampen p� mange m�ter kjempes p� nytt. I den forbindelse blir det interessant � se filmen A Jihad for Love, som hadde verdenspremiere 9. september og som forh�pentligvis snart kommer til en kino n�r oss. Bak filmen st�r Parvez Sharma, en indisk og homofilm filmskaper som har intervjuet mennesker i India, Pakistan, Egypt, Tyrkia, Iran, og S�r Afrika om sine liv som homofile muslimer.

Tenk om vi kan fortsette med � legge hatet i bakken, b�de ved � si ja til felles ekteskapslov og velkommen til homofile muslimer. Den internasjonale dagen mot homofobi feires faktisk 17. mai. Hurra for homonorge!

SI JA
A Jihad for Love

Gamle sanger om igjen

Tonje Brustuen — 23.sep.2007 17:47

Akkurat i d�t agurktiden er over f�r avisene sjansen til � gjenta fjor�rets kanskje st�rste mediebegivenhet, og vi lesere f�r karikaturdebatten i reprise. Grunnen er at den svenske kunstneren Lars Vilks har laget en rekke tegninger som fremstiller profeten Muhammed med hundekropp.

Ikke overraskende f�lger protestene, b�de innenfor Sveriges grenser og fra iranske myndigheter. Forel�pig ikke i samme skala som forrige gang. Heldigvis.

Kunstneren forteller p� sin blogg (vilks.net) om reaksjonene han har f�tt. Mange misforst�r saken, skriver han. Spesielt vanlig er det at man ser selve tegningene som kunsten. Men det handler fint lite om tegningene, p�peker Vilks, og desto mer om mobil skulptur.

Videre skriver han at p�standen om at det ikke lenger fins grenser innenfor kunsten ikke er helt korrekt: -For eksempel har vi grensen mot islam. I kunstverdenen f�r man ikke utsette islam for krenkelser. Muslimene kan bli s�ret. Og terroristene kan oppf�re seg p� en (til en viss grad forst�elig) men likevel utrivelig m�te. Terroristene er for kunsten (som alltid heller til venstre) fiendens fiende. Og vestens stormakter kan utsettes for krenkelser ettersom vi har ytringsfrihet.

Religionshistoriker og forfatter Reza Aslan skrev i nettmagasinet Slate etter forrige omgang med karikaturdebatt: Den triste ironien er at muslimer som bruker vold kun forsterker stereotypene som tegningene er med p� � underbygge. P� samme m�te bidrar det europeiske tilsvaret, det som sier at slike reaksjoner er bevis p� at Islam ikke h�rer hjemme i Europa, til � forsterke stereotypien av europeere som aggressivt anti-islamske.

Det er denne holdningen som har f�rt til marginalisering av muslimer, som i sin tur har gitt grobunn for isolasjonisme og destruktiv atferd hos deler av den muslimske befolkningen i Europa, noe som igjen har forsterket europeiske fordommer mot islam. Dette har etterhvert blitt til en gordisk knute som n� er n�rmest umulig � knytte opp, skriver Aslan.

Og dette er grunnen til at Reza Aslan sier han er oppr�rt over at slike karikaturer blir publisert. Ikke fordi de forn�rmer hans profet eller religion, men fordi de undergraver arbeidet som s� mange, b�de muslimer og ikke-muslimer, legger ned for � fremme forst�else og assimilasjon, heller en hat og konflikt. Disse tegningene kommer som bestilt for de som preker ekstremisme. De fyrer opp under en “clash of civilizations”-mentalitet som setter �st opp mot vest som uforenlige motpoler.

Uansett hvor man stiller seg i sp�rsm�let om publisering av muhammedkarikaturer er greit eller ei, uansett hva man m�tte mene om Vilks' syn p� tegningene som mindre sentrale enn den “mobile skulpturen” de deltar i, kan man jo kanskje si seg enig n�r kunstneren p�peker: -Den som i denne sammenheng er den store taperen, er under alle omstendigheter hunden. Har hunden buddhanatur?, avslutter Vilks, ganske sikkert med en freidig mine.

Valget er ditt

Tonje Brustuen — 23.sep.2007 17:46

Sannsynligheten er st�rre for at du d�r p� vei til valglokalet, enn for at stemmen din f�r noe � si for resultatet. I Oslo, for eksempel, er du en av 440.100 personer med stemmerett. Sist gang vi hadde kommunestyre- og fylkestingsvalg var det bare 59% som valgte � delta, s� om ikke folk strammer seg opp, har du "bare" 259.659 andre � konkurrere med. For de som bryr seg om stemmeretten sin, er dette en positiv utvikling. Jo f�rre som stemmer, jo mer teller min stemme.

Flott! Hold dere hjemme, sier jeg. Hvorfor skal man stemme hvis det ikke betyr noe, forutenom at man er en bitteliten dr�pe i et hav man h�per skal bli stort? Glem borgerplikten. Slit sofaen, der har du fred og rom til � �se edder og galle ut over tingenes tilstand, enten du velger deg eldreomsorg, innvandringspolitikk eller bensinpriser.

Vi er p� god vei. Apatien brer om seg, og hjemmesitterpartiet er allerede det definitivt st�rste. Likevel – ting tyder p� at nordmenn ogs� har et potensiale for � engasjere seg. I idolfinalen i 2006 kom det inn 740000 stemmer til Alexander Denstad With. Riktignok ikke fra like mange mennesker, men vi skal ikke glemme at faren er til stede for at det norske folk en dag reiser seg opp for den gode sak.

N�r du stemmer ved valg, er du politisk deltakende, skriver Kristin Henriksen og Vebj�rn Aalandslid i Samfunnsspeilet. Men det er du ogs� n�r du engasjerer deg utenom valgdagene, og diskuterer politikk eller kontakter en politiker om en sak du brenner for. Og gj�r du d�t, har du faktisk muligheten til � flerdoble din stemmes p�virkningskraft.

Skal man absolutt velge, er det ett valg som er viktigere enn kommunestyre- og fylkestingsvalget, spesielt for oss som bor i by. Og da mener jeg valget om � v�re mer bevisst p� hvor vi bruker pengene v�re, og hvilke konsekvenser denne handlingen har for v�re nabolag.

Her i Oslo har ildsjelene i UNIK GR�NERL�KKA n� satt i gang en kampanje som tar sikte p� � stoppe det mange mener er en kulturelle �deleggelse av omr�det. En eksplosiv �kning av husleien dreper sm� butikker. Disse s�rpregede bedriftene mister lokalene sine til kioskkjeder og eiendomsmeglere som kan betale den h�ye husleien. Resultatet er at Narvesen, Deli de Luca, 7/11 og diverse meglerkontorer blomstrer opp p� hvert gatehj�rne, mens mindre butikker tvinges til � stenge eller flytte vekk fra omr�det.

S� om du ikke har tenkt � ta noen andre valg i �r, ta dette: Unng� Narvesen og dens like som best du kan. St�tt i stedet lokaldrevne butikker.

Valget er ditt.

Navnelekens mysterium

Tonje Brustuen — 23.sep.2007 17:42

I skrivende stund kan jeg p� Aftenpostens nettforside lese at en nordmann har blitt pisket p� ferie i Iran. Jeg klikker meg forventningsfull inn til artikkelen. I ingressen f�r vi vite at norsk-iraneren fikk 130 piskeslag i straff for � ha drukket to �l. S�, videre inn i artikkelen forteller kurderen at det g�r bedre n�, men at han fortsatt har store smerter.

I l�pet av snaut 400 ord og to museklikk g�r Mamand Mamandy fra � v�re nordmann, via norsk-iraner, kurder og til slutt ganske enkelt Mamandy, en 35-�rig asyls�kende mann som har hatt en s�rdeles ugrei ferieopplevelse. Hvordan foreg�r denne navneleken?

Det kan jo v�re at journalisten har d�rlig hukommelse, at hun rett og slett glemte hva hun tidligere hadde skrevet. Det kan ogs� v�re at desken har bidratt med en benevnelse eller to p� toppen av det journalisten hadde valgt. Eller ogs� kan det hende det ikke var noen bevisste tanker bak begrepene.

Vi har blitt s� vant til � lete med argus�yne etter mistenkeligheter i mediene, n�r bindestreksnordmenn omtales. Vi reagerer nesten ikke lenger p� at kunstnere, musikere, skuespillere og atleter regnes som norske bare de har en fetter som bor i landet, mens de som gj�r noe galt aldri blir mer enn delnorske, uansett hvor mange generasjoner tilbake familien deres har bodd her.

Man kan ogs� se etter en mer positivt vinklet forklaring. Den amerikanske psykologen Jerome Bruner beskrev identitet som en overraskende snodig id� – intuitivt �penbar for fornuften, men notorisk vanskelig � defin�re. Enda verre blir det � sette fingeren p� identitet, n�r forskjellige kulturer blandes inn. Kanskje har journalisten fors�kt � speile dette? Alle benevnelsene er jo faktisk korrekte, kanskje med unntak av ”nordmann”, da Mamandy fortsatt venter p� � f� innvilget statsborgerskap.

S� skal man heller ikke se bort fra at det, fra et markedsf�ringsmessig perspektiv, er smartere � melde at mannen som ble pisket i Iran er nordmann, enn � skrive at han er kurder. F�rstnevnte er tross alt en noe mer i�ynefallende hendelse - som bekrefter det vi alle frykter - at det er en farlig sammenheng mellom det � v�re norsk, og det � v�re i utlandet.

Uansett om �rsaken bak at Mamandy blir stemplet som norsk p� forsiden har mer med lesertall � gj�re enn det har med inkludering, er det hyggelig � se at v�re nye landsmenn ogs� f�r lov til � komme under omsorgsparaplyen i norske mediers dekning av tildragelser i utlandet. M�ten disse sakene behandles p� minner ofte om den usanne, men underholdende anekdoten om den skotske avisen ”Aberdeen Press and Journals” f�rste overskrift etter at Titanic sank: ”Aberdeenshire Man Drowned at Sea”.

Med all respekt for Mamand Mamandys fysiske og psykiske tilstand ender jeg opp med � legge dette journalistiske arbeidet i skuffen for gladnyheter - og h�per � se mer av samme slaget i framtiden.

�rets ferie

Tonje Brustuen — 03.aug.2007 13:31

N�r det n� en gang er slik at jeg trygler folk om � blogge ferieminner, m� jeg g� foran med et godt eksempel.

Min ferie i �r gikk til en bitteliten by p� Provence-kysten som heter Sausset-les-Pins. Der var det nydelig sommer, nydelig mat og up�klagelig selskap. Ryanair flyr deg til Marseilles for nesten ingenting om du er heldig. Kommer du litt utenom sesongen er det ogs� relativt billig � bo. Pierre og Laurie leide ut et lite hus og serverte pastis p� kj�pet. Her er bilder:

Endelig et foreldrepar med selvinnsikt

Tonje Brustuen — 11.jul.2007 00:32

I stedet for � g� aldeles kanakas, som de gj�r i VGs kommentarfelt, p�grunn�av hvor kvalme disse to stillingsannonsene er:

(klikk p� bildene for � komme til selve annonsen)

...syns jeg vi skal�fokusere�p�det�positive�og takke de gode makter for at disse barna n� med litt flaks kan f� voksne rundt seg p� n�r heltid som kan l�re dem litt folkevett.

Hva alle l�rere burde starte dagen med

Tonje Brustuen — 24.jun.2007 17:58

P� Underskog - (Ja, jeg har endelig blitt invitert. Nei, jeg vet enda ikke hva det er godt for) - sier Mags at How to Write a Political Poem fremf�rt av Sage Francis er flotte saker. grethe_m svarer at diktet er skrevet av Taylor Mali, en mann med planer om � f� Amerikas ungdom til � ville bli l�rere, ikke advokater.

Her er videoen, som burde v�re obligatorisk frokostf�lge for alle l�rere.

Du kan ogs� h�re diktet p� mp3 (bedre kvalitet), eller lese det nedenfor�-�fordi�her�p�spaltet�st�r�servicen�i�h�ysetet.

What Teachers Make, or Objection Overruled, or If things don't work out, you can always go to law school

Av Taylor Mali (www.taylormali.com)

He says the problem with teachers is, "What's a kid going to learn
from someone who decided his best option in life was to become a teacher?"
He reminds the other dinner guests that it's true what they say about
teachers:
Those who can, do; those who can't, teach.

I decide to bite my tongue instead of his
and resist the temptation to remind the other dinner guests
that it's also true what they say about lawyers.

Because we're eating, after all, and this is polite company.

"I mean, you�re a teacher, Taylor," he says.
"Be honest. What do you make?"

And I wish he hadn't done that
(asked me to be honest)
because, you see, I have a policy
about honesty and ass-kicking:
if you ask for it, I have to let you have it.

You want to know what I make?

I make kids work harder than they ever thought they could.
I can make a C+ feel like a Congressional medal of honor
and an A- feel like a slap in the face.
How dare you waste my time with anything less than your very best.

I make kids sit through 40 minutes of study hall
in absolute silence. No, you may not work in groups.
No, you may not ask a question.
Why won't I let you get a drink of water?
Because you're not thirsty, you're bored, that's why.

I make parents tremble in fear when I call home:
I hope I haven't called at a bad time,
I just wanted to talk to you about something Billy said today.
Billy said, "Leave the kid alone. I still cry sometimes, don't you?"
And it was the noblest act of courage I have ever seen.

I make parents see their children for who they are
and what they can be.

You want to know what I make?
I make kids wonder,
I make them question.
I make them criticize.
I make them apologize and mean it.
I make them write, write, write.
And then I make them read.
I make them spell definitely beautiful, definitely beautiful, definitely
beautiful
over and over and over again until they will never misspell
either one of those words again.
I make them show all their work in math.
And hide it on their final drafts in English.
I make them understand that if you got this (brains)
then you follow this (heart) and if someone ever tries to judge you
by what you make, you give them this (the finger).

Let me break it down for you, so you know what I say is true:
I make a goddamn difference! What about you?

Webklipp: Tegneserier

Tonje Brustuen — 24.jun.2007 14:10

Piercing av David Gaddis er en trist og fin webtegneserie. Ganske kryptisk, men antas � handle om en mann med et vanskelig forhold til damer.
Perry Bible Fellowship er en samling s�te�seriestriper, litt i samme gate som Larson, men langt mer morbide (klikk for st�rre bilde p� de nederste).

Ny serie: Webklipp. N� med gal hamster.

Tonje Brustuen — 22.jun.2007 21:32

I et desperat fors�k p� � f� denne bloggen til � leve igjen (og man kan jo ikke ha en d�d blogg n�r man lever av blogging), starter jeg en ny og meget spennende serie kalt "webklipp". Det ser ikke ut som jeg har noe � skrive i dagboken, og etter en hard t�rn med studier kom jeg i manko p� meninger.

Det jeg derimot ikke er i manko p�, er webklipp.

For en str�lende id�.

Her er en skummel hamster:

Selv et kvalt fnis forlenger livet

Tonje Brustuen — 20.jun.2007 20:51

Fra Kristenblogg.no. Et beskrivende eksempel p� hvordan forskeren gjerne f�r svar som han sp�r:

Tenk at man kan tjene penger p� blogging

Tonje Brustuen — 07.jun.2007 20:29

Den som sa at blogging f�rer til lediggang og alt som er ondt, tok feil. Her er nemlig jeg p� f�rste dag i ny jobb, som hva jeg liker � kalle community manager, concept developer og supporter hos den flotte bloggleverand�ren Blogsoft.

Som dere ser, er nettleseren min oppsl�tt p� Facebook. Det skal ikke bli en vane. Jeg bygde dessuten bare nettverk.

�

Nesten verdensber�mt

Tonje Brustuen — 28.mai.2007 11:18

Hvis du ikke blunker, kan du se undertegnede som stjerne i Nordgardens nye musikkvideo:

Hell i uhell

Tonje Brustuen — 21.mai.2007 19:20

Jeg er p� hotell i Sandefjord. Slik ser det ut n�r man logger seg p� det tr�dl�se nettverket:

Domb�s hotell i dag

Gode r�d til nye bloggere?

Tonje Brustuen — 16.mai.2007 10:56

Til helgen skal jeg lede en blogge-workshop i anledning EtNorden, en konferanse arrangert av nordiske ungdomsr�d. ”Its purpose is to strengthen and encourage groups and youth organizations in which young people from ethnic minorities actively work with ethnic relations”, heter det.

I den anledning skulle jeg gjerne h�re fra dere. Hvilke r�d vil dere gi til bloggere i startgropa? Hva b�r man tenke p� f�r man starter? Hvordan g�r man fram? Er det noe dere skulle �nske dere visste f�r dere begynte, som dere l�rte etterhvert?

Lenker til gode artikler, portaler, tjenester eller eksempelblogger tas ogs� imot med stor takk!

Long time no see

Tonje Brustuen — 01.mai.2007 19:03

Mellom masteroppgaveskriving og facebooking har det ikke blitt mye tid til spaltet-ing. Jeg planlegger � komme sterkere tilbake, men f�rst skal jeg levere den ford�mte oppgaven, s� skal jeg liveblogge fra norsk redakt�rforenings �rsm�te, s� skal jeg p� eksamensfest, f�r jeg p� l�rdag planter rompa ned i en disse stolene:

Inntil videre alts�!

(I mellomtiden kan dere lese�mine�siste Utrop-bidrag.)