Spaltet.netCtrl+D

Jeg er litt trist fordi jeg ikke kan være med på den femte årlige thanksgiving-feiringen vår. Vi pleier å reise på en hytte, en hel gjeng med masse mat, vin, badstu, snø og langtekkelige selskapsleker. Vi ser på det mer som en markering av det globale fellesskap enn av amerika-patriotisme, vi pleier å være både amerikanere, gudbrandsdøler, serbere, bosniere, australiere, sveitsere, italienere, tyskere og jeg vet ikke hva. I år er jeg altfor sysselsatt og langt unna, så jeg må være hjemme. Derfor har jeg i kveld planlagt å arrangere en amerikansk aften, en kombinasjon av thanksgiving og halloween. Siden det er bare I. og meg, syntes jeg det var litt i overkant å steke en hel kalkun. Derfor skal jeg stuffe en kylling med svisker, bacon og loff og late som det smaker like godt. Som tilbehør skal jeg lage heavenly mashed potatoes fra Elvis-kokeboka, ovnsbakte søtpoteteter glasert med ananas og marshmellows, tranebærgele, gulrøtter, brokkoli og erter. Jeg er forresten også Norges hittil ukronede gravy-dronning, for de som ikke var klar over det. Som forrett har vi ristede gresskarkjerner med worchestershiresaus og til dessert har vi gresskarpai med pisket krem og kaffedrink med galliano. Etterpå skal vi se en skummel film, tenne lysene i Jack Gresskartryne og håpe at det ikke kommer noen knaskere, for vi har spist opp alt godiset. Så skal vi krysse fingrene for at det går bra med USA i tiden som kommer, sende varme tanker og takke for det som bør takkes for. Jeg kan nesten ikke tenke meg en bedre søndag!