Rapport fra Torshov
Denne gangen var det ekstra ille, for med herointørken følger en by full av skjelvende junkies. Ellers tenker man ikke så mye over dem når man først er vant til at de finnes. Men nå er abstinenser og forfall så synlig, de har helt overtatt gatebildet. Overgangen fra lavpuls på Lesja til syndens pøl blir stor.
Men det tar bare en dag eller to; å få pakket ut og funnet seg fram, så er man hjemme igjen. Men ikke alt er like hjemmekoselig.
I går hadde naboen fest, med vidåpne vinduer. Greit nok med musikk så høy at jeg kunne danset i min egen leilighet, men da må man nesten få høre hele sanger. Ikke 30 sekunder hver av Grease, Carola, MC Hammer. Og Everybody Hurts, hva er dét å spille på vorspiel, da? Likevel, underholdningsverdien i å edru overhøre tungt berusede påfugler diskutere Israel, skal ikke kimses av.
Av annet nytt fra nabolaget må jeg si at jeg vet ikke hva ledelsen på Rema 1000 Torshov gjør med sine ansatte, men behandlingen involverer utvilsomt instrumenter som burde være forbeholdt tredjerangs skrekkfilmer. Noen av dem slipper nok unna grov tortur og oppfører seg som mennesker med tro på livet.
Andre ser ut som de er tvangsforet med sitron; av og til går jeg faktisk til en annen kø, selv om den er lengre, bare for å slippe å komme inn i kassadamens onde aura. På Narvesen har vi derimot verdens blideste dame, en sånn som er skapt for kioskyrket. Ære være den som klarer det.
Kjæresten min har reist sin vei og jeg er gressenke til jul. Hjemme alene-festen er i gang. Jeg har røyka både ved pc’n, i sofaen og på kjøkkenet. Kanskje tar jeg en sigg på badet etterpå, bare for å velte meg i friheten. Jeg hører på musikk mens jeg sover og leser på senga til krampa tar meg.
Også tar jeg fram alle sensurerte pynteting og fjerner spor etter ulykkelige kompromisser. Inn med rosa plastikk, ut med mørke trefarger. Og kjøtt! Oppå brødskiva og under brødskiva. Kjøtt dagen lang.
Når jeg tenker meg om, er det ikke rare friheten. Jeg må nok finne på noe sprekere. Det er tross alt grenser for hvor mye moro man kan ha det med at lokket alltid ligger nede når man skal på do. Hva er det man bare kan gjøre når man bor alene?
Du kan jo starte med på ta opp dolokket når du er ferdig ;O)
Anbefaler å google lyrics på gode gamle gal av lengsel. For min del er det jentekvelder og uhemmet bruk av Nintendo og PlayStation (eventyrspillene) som gjelder når jeg er hjemme alene.
Så det er røyking som fjør gressenketilværelsen til det Himmelriket alle snakker om! Det burde jeg jo ha visst før, nå er det bare fire dager igjen, altfor liten tid for en liten tass å lære seg å røyke sigaretter på.
Bruk så lang tid som mulig på badet! Strø sminkesaker på hver ledige plass (spiller ingen rolle om du ikke bruker sminke) og sett på det boybandet som var in da du var fjortiss (NKOTB?) på full guffe. Syng gjerne med for full hals. Kjøp inn masse klisne likører og fyr på med røykelse og duftlys. Inviter til jentefest. Spleis på en "dildo-dame" og fnis alt dere orker.
He, he. Takk for tips. Spørs bare om JEG tør å være hjemme alene, da.. :)
Ha det så rotete du vil!
Evt så ryddig du vil. Jeg pleier å tenke at jeg skal ha det så mye ryddigere enn ellers, men ender opp med å ha det mye mer rotete enn ellers, og det er deilig, faktisk. Også er det bra å ikke måtte lage middag, bare spise kavring med surmelk eller knekkebrød med brunost hele tida. Og drikke øl hver kveld. Rett og slett et slikt liv som jeg hadde for noen år siden, før jeg fikk kjærest og barn...
Hei.
Du holder koken ser jeg. Holder koken jeg også.
Postet på! Hvor har det blitt av deg???? Godt med livstegn! :)
Livstegn er jeg kanskje ikke så god på, men det er vel et tegn i tiden.
Hva skjer'a? Vi savner deg fælt..
Hele bydelene mener du? Skjer ikke så mye. Horer meg ut for penger. Lever for kvelden.
Kanskje du burde komme på et personalmøte, for gamle dagers skyld?
Forresten. Sist jeg var på Rema kom hun vi antageligvis snakker om løpende etter meg og mente hun hadde sett meg på overvåkningskameraet, og jeg hadde etter sigende stått og lest bladene i hylla, kjempelenge. Gjett om hun var sint. Men så hadde jeg ikke det, jeg hadde akkurat kommet bort til bladhylla, tatt ned et blad og voila, Sinte Damen angriper.
Jeg forklarte rolig, men bestemt at hun tok feil, men det hadde ingen effekt. Sinte Damen fortalte bare at da var det en annen dame som hadde stått der, og trodde jeg det var noe bedre? Jeg måtte da skjønne at slikt ikke var lov, blader skulle betales for. En kæn bli æntrert ta mindre, for å si det sånn. Jeg går faktisk av og til på andre og dyrere matbutikker bare for å unngå henne.
http://app.sprayblogg.no/trackback/ping/1717348
