Parkeringsproblemer
Siden vi kjøpte bilen i november har jeg kjørt minst to ganger daglig gjennom vår eneste rundkjøring. Jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg, bortsett fra ved to overraskende anledninger, har vært mutters alene i den. I dag måtte jeg stoppe for en trailer, og det var bare så vidt jeg kom i gang igjen, så uvant var situasjonen.
Da rundkjøringen åpnet for noen år siden, hendte det at trafikanter tok både to og tre runder før de skjønte hvordan de kom seg ut, og man hører fremdeles om eldre sjåfører som kjører lange omveier for å slippe å nærme seg dette høyt avanserte og fryktede trafikk-vidunderet.
Som du skjønner, er Dombås vanligvis reneste smørbrødbordet i parkering, men i dag var det altså fullt på veien langs Samvirkelaget der jeg pleier å stå. Jeg klødde meg i hodet og lurte på hva jeg skulle gjøre før jeg satte kursen mot parkeringsplassen på den andre siden. Der hadde jeg fint kunnet parkert, hadde det ikke vært for de seks mopedene som stod sirlig oppstilt, alene og side om side, på hver sin plass, som om de hadde planlagt med målebånd og vater for å få det helt rett.
Hadde de bare hatt vett nok til å bruke den når de fant den.
Den perfekte parkeringsplassen må selvsagt ha plass til 4-5 biler på rekke og rad, så de kan slå av en prat med sine åndsfrender uten å forlate førersetet.
Dette er litt overraskende, Dombås er jo i seg selv et veikryss med masse parkeringsplasser og bensinstasjoner.
Forresten, er det ikke status å råne på Dombås da ;)
Her på Ås har rånerne kommet tilbake igjen etter å ha vært borte i mange år. Jeg synes det er hyggelig jeg. Endelig en ungdomskultur som jeg kan forholde meg til og kjenne meg igjen i.
Jeg får nesten klump i halsen når jeg ser dem stå der; tre biler i bredden og med motorene i gang.
Nei, stå på, harrytapper!
Jeg har en tilleggsteori på fenomenet råning. Mange rånere bor fremdeles hos sine foreldre (jaja, med unntak, I know). Alder har liksom ingen betydning, og slik får man råd til en bil veldig tidlig (ingen utgifter til kost og losji). Sånn er det i hjembyen min i alle fall. Og de frustrerte mødre vil ikke ha så store gutter rekende inn og ut av finstua. Da besøker man hverandre på en parkeringsplass. Jeg så en gang en fyr som satt i sin lille bil og snakket med en annen fyr. Han andre satt i en trailer. Velkommen til min ringe bolig :)
Du æ ein knakandes god skribent!!
E fæ heimlengsel....
http://app.sprayblogg.no/trackback/ping/91603
