Spaltet.netCtrl+D

For et par år siden var kjæresten min og jeg på ferie i Serbia. Vi reiste med en kompis av oss og besøkte foreldrene hans på en gård på tjukkeste landsbygda. En dag skulle vi vaske klær. Jeg satte på maskinen og da den var ferdig gikk vi ut for å henge opp tøyet. Naboene stimlet sammen, de pekte og lo. Vi var dagens attraksjon. Gutter kan da ikke henge opp klær, fikk vi vite. Vi hadde jo ikke tenkt på at tøyvask var en umandig bedrift, vil man ha rene klær får man ta konsekvensene av det. Jeg lurer på om ikke innbyggerne i Bogatic fremdeles snakker om den rare nordmannen som vasket tøyet sitt selv.

Vi var også i Montenegro, i en slags badeby hvor det var helt grusomt, for det var bare fullt av sure folk, skrikende unger og søppel i tillegg til at det var så varmt at jeg ikke orket å gå ut. Da vi skulle ta bussen hjem igjen kom vi enda en gang i rampelyset. Denne gangen var det jeg som vakte oppsikt. De skrattlo og kaklet på et språk jeg ikke forstod. Det eneste ordet jeg kunne, var det de gjentok i evinnelighet mens de pekte: "Bjielo". Hvit, betyr det. Jeg var bleikfis og mobbet for det av en hel buss.

Det var helt fantastisk mat på gården vi besøkte, for det var jo bare å gå ut i hagen og plukke vannmeloner, fiken, mais, tomater, paprika, agurker og så videre. Beograd var en kul by og vi møtte mange festlige folk. Jeg spiste dessverre blekksprut, ble matforgitet og trodde jeg skulle dø. Bortsett fra det var det en fin ferie. Det er gøy å se hvor vennene dine kommer fra og ikke bare høre historiene. Om det er Serbia eller Stokke går for det samme, det er like eksotisk uansett.