Krangling
Inspirert av denne siden, skal jeg nå fortelle hva kjæresten min og jeg krangler om.
-Han syns jeg bruker for mye dopapir, jeg syns jeg bruker akkurat passe.
-Jeg vil spise god mat, han vil spise billig.
-Jeg vil ligge på senga og lese, han er selvdiagnostisert allergisk mot lys.
-En gang, da jeg var kald på beina og jeg ville varme dem, sa han at jeg kunne ikke komme borti han, for da ble han forkjøla. Hørt på maken til svekling!
-Da jeg studerte psykologi og han antropologi, var vi i krig. Jeg var ganske opptatt av sosio-biologiske teorier og han var overhodet ikke interessert i gener. Nå er det helt omvendt, jeg er mest interessert i det sosiale og han kommer hele tiden trekkende med arv.
-Jeg er veldig glad i å diskutere ting i lys av kjønn og innvandring, han vil bare snakke om klasse og status. Han har selvfølgelig rett, men det er altfor sent å innrømme det nå.
-Han vil trene Tai Chi og bruke meg som prøvekanin. Jeg vil beholde liv og lemmer hele.
-Han vil slutte og røyke, jeg vil ikke. Egentlig slutter han ikke å røyke, han bare slutter å kjøpe røyk.
-Han vil ikke gå i olabukser, men det vil jeg. En gang fikk jeg ham til å kjøpe seg en, men han nekter å gå i den, og dermed fikk jeg ny bukse. -Han syns babyer er klissete, det syns ikke jeg. (Dette er ikke sant, jeg syns de er klissete jeg også. Men nå har jeg nå engang sagt det motsatte, så da får jeg holde meg til det.)
-Han liker Motorpsycho, det gjør ikke jeg. (Men jeg har prøvd fortvilet i mange år og vært på utallige konserter.)
-Han liker å vise meg grep på gitaren mens jeg skal øve, for så å aldri gi den tilbake fordi han skal improvisere endeløse skalaer. Det liker ikke jeg.
så mye som jeg selv skulle ønske det, så er ikke følelser godt nok i et forhold. måten man tilbringer tid sammen på, kommuniserer på, opptrer i forhold til hverandre på betyr alt (i tillegg til følelser såklart). dette har jeg selv innsett egne erfaringer.
jeg tror at hvis smådetaljer/ulikheter er så utagerende, er forholdet på bristepunktet, om man da ikke tar tak i seg selv og virkelig vil gjøre noe med det.
som et lite sidestikk kan jeg bare fortelle at kulde i seg selv ikke er nok til å få en person forkjølet. dette er nok bare en av de mange mytene vi godtroende mennesker tror på. det er immunforsvaret som blir svekket, og dermed tar til seg bakterier lettere. men, ja, kulde er ubehagelig :)
takk for påminnelsen om hvorfor jeg fortsatt bor/er alene. :-)
og, kulde er deilig, (for) varm er fysj.
Det var ikke ment sånn, dette er bare koselige krangler. Det med forkjølelsen, derimot, stikker fortsatt dypt...
http://app.sprayblogg.no/trackback/ping/23226
