Spaltet.netCtrl+D

Hva skal man si?  Jeg er i ferd med å tukte en real oppvask, eller som vi sier her i huset: Bade baby-Buddha. Da setter man nemlig mer pris på at man har helsa og kan gjøre de enkle ting her i livet. For tenk om man ikke hadde armer, da hadde man ikke kunnet vaske opp! Det gjelder å ha riktig innstilling. Glasset er halvfullt.



Parallelt med denne livsbejaende øvelsen hører jeg på det som skal bli min nye workout-mix. Jeg hadde egentlig gitt opp planen om å bli sprek. En rekke dårlige mestringsopplevelser i vår gjorde meg motløs på vegne av min egen kropp.

Men Karina er en ufyselig påståelig person, og godt trent i forhandlingskunst. Hun sier for eksempel aldri: -Når skal vi trene? Hun er mye lurere enn som så. -Når skal vi trene på mandag?, spør hun. Og da har man svært begrensede svarmuligheter. Løpet er kjørt.

Jeg ble altså bondefanget inn i nytt medlemsskap på treningsstudio, denne gangen med planer om tre dager i uka. Jeg skal visst bli verdens sterkeste kvinne. Og jeg har ny spandexshorts. Jeg tror det lønner seg å ha treningstøy som man overhodet ikke kler, for da kan man lettere se framgangen.

Uansett. I bakgrunnen hører jeg Michael Jackson synge en sang jeg har hørt mange ganger før. Så slår det meg, der jeg står med zaloskum til langt oppover ørene: Han synger om seg selv!

“I'm starting with the man in the mirror
I'm asking him to change his ways”

I atten år har jeg trodd at Michael Jackson snakket til en karakter ved navn ”Man in the Mirror”. Jeg har vel ikke akkurat lagt så mye hjerneaktivitet i å finne ut hvem denne mannen egentlig er, men jeg har forstått det som at Michael innstendig ønsket at han skulle forandre seg. Mannen i speilet måtte være en veldig mektig person, tenkte jeg antageligvis ubevisst, siden verden kan bli et bedre sted om han bare hadde hørt etter.

Nå skjønner jeg jo at Michael ber oss alle om å våkne opp og starte med oss selv. Og jammen tror jeg ikke budskapet traff der det skulle.

Jeg starter med jenta i speilet.