Alle mine moderate muslimer, kom ut!
I perioder hvor ekstreme muslimer blir tildelt mye spalteplass, oppfordres ofte deres moderate tros-søsken til å komme fram i lyset, slik at vi ikke skal sitte igjen med inntrykk av at alle muslimer er fundamentalistiske. Vi krever at de snille muslimene skal drive imagebygging for seg selv og gå foran med gode eksempler så vi ikke skal skjære hele røkla over en kam. Det er altså de moderate muslimenes ansvar, ikke vårt eget; å behandle oss for fordommene våre.
De som kommer med slike uttalelser viser at de har gode kunnskaper om islam, de røper at de er klar over at det finnes opptil flere typer muslimer; både ekstreme og moderate, kanskje til og med liberale, radikale, banale og Allah vet hva. Dette er folk som kan islam.
Hvorfor så denne besatte trangen etter å opplyses om noe man allerede vet? Sannsynligvis tenker de som lengter etter moderate muslimer i mediene seg at det finnes en gruppe mennesker der ute som er hellig overbevist om at alle muslimer er potensielle terrorister, og de vil forsøke å spre det glade budskap om at dette ikke er tilfelle.
På den andre siden røper kanskje også dette utsagnet at de ikke føler seg helt sikre på at det virkelig finnes mangfold i islam, og de forsøker samtidig å overbevise seg selv. Dermed avslører disse godhjertede pro-"moderat-islamistene" at de er omtrent like teite som de som de desperat forsøker å skolere.
Dette er dødfødt argumentasjon på linje med den sedvanlige hovedtesen om barnas beste i diskusjoner om homofiles adgang til adopsjon. "Men barna kommer til å bli mobbet!", gryntes det fra sofakrokene. Og hvem er det som står for mobbingen? Mennesker som besitter nettopp denne holdningen.
Dette er som å tørke seg i ræva før man driter. Slike påstander vokser ikke ut av virkeligheten, de er ikke annet enn empiriløs tåkeprat som kun tjener til å reklamere for et moralsk standpunkt. Det er ikke mitt ansvar å ta avstand fra hva Runar Søgaard driver med, og det er ikke Abdul Khans lodd i livet å motbevise våre fordommer. Den jobben gjør vi best selv.
Du har spenstige meninger, artige setninger, og jeg liker å lese det du produserer. Jeg skulle bare ønske du var en pragmatiker, og ikke en romantiker.
Jeg som antirasist og en rimelig idealistisk beundrer av menneskeheten ønsker at moderate muslimer skal markere seg fordi jeg ønsker at det skal finnes et moderat islam. Vi bor i et land der tradisjonell streng kristendom kun hånes/stønnes oppgitt over blant flertallet av befolkningen. Vi ønsker at muslimene skal ha et like avslappet syn på tro som de av våre norske venner som er kristne, men egentlig er som akkurat som oss andre likevel. Akkurat som vi ønsker at amerikanerne skal bruke tanke og ikke tro når de bygger landet og lov. I bunn og grunn så har det ikke dette noe med en spesiell tro å gjøre, men med moral og kultur: Vi ønsker at de som bor her skal følge regler gitt av samfunnet, ikke av gud. Vi ønsker at det skal finnes visse universelle moralske regler (tilfeldigvis akkurat de reglene vi tror på selv). Vi ønsker at andre skal mene at kjønnene er likestilte, vi ønsker at andre skal vise toleranse overfor homofili, vi ønsker at andre skal være mot dødsstraff, vi ønsker at andre skal dele vårt syn på pedagogikk og antivold. Vi ønsker at alle andre skal bli like opprørt som oss når unge jenter drepes ved knusing av hodet, som straff for at de har gjort noe så menneskelig som å få barn.
Motivet er som du er inne på godt- vi vil så gjerne at virkeligheten skal være så idyllisk som vi engang var overbevist om at den var, og vi ønsker intenst at fordommer skal få dårligst mulig vekstvilkår.
Men at vi har en nagende tvil? Bevares. Opp med hånden den som ikke har en eneste fordom å bekjenne? Sterotypier, fordommer, typer, hva man måtte kalle det er kategorisering et grunnleggende trekk ved menneskers tankesett. Kategorier er tvingende nødvendige for at vi i det hele tatt skal kunne fungere, men de er lumske og ikke nødvendigvis sanne.
Ansvar eller ikke, av måneskinn gror det ingenting og fordommene forsvinner ikke av seg selv, det trengs hjelp utenfra. Å tvinges til refleksjon og personlige erfaringer hjelper i det minste på, som buffer mot våre egne
... våre egne primitive følelser og det våre eventuelt fordomsfulle foreldre lærte oss. I så måte er jeg ganske fornøyd med å vokse opp i et land der ungene får ørene tutet fulle med idéer om toleranse og likeverd gjennom hele skolegangen. Joda, vi ble bra lei etterhvert, men når alt kommer til alt så fikk vi nok litt åndelig bagasje ut av det.
Det finnes en utbredt ide blant folk at mediene skal speile, eller faktisk speiler, virkelighet. Avisene selv har sannsynligvis mest skyld i denne groteske feiltolkning. At VG faktisk beskriver Norge i dag. Akkurat. Det er meningsløst å bruke prinsipielle argumenter for å forandre mediene (som etter dagens uber-kapitalistiske prinsipper har blitt til maskiner som spytter ut akkurat det de fleste av deres lesere ØNSKER å lese). Det er kanskje en bedre ide å drive folkeopplysning ang. mediene. "VG kan være morsomt, men du skal ikke tro det som står der er sant. Nei. Langt ifra."
Og jeg syntes at kommentaren fra Karl var veldig artig. Han liker hvordan du skriver...men mener ditt utgangspunkt er galt. Og det vil si....
Artig.
Det er et faktum at det finnes en del lavpanna brødhuer der ute som faktisk tror det de får servert i VG, Dagbladet og andre tabloide medier. Er det ikke virkelighetsfjernt å tilegne disse evnen til endring av standpunkt uten litt drahjelp? Jeg synes vi alle har et kollektivt ansvar når det kommer til å få sannheten ut. Så lenge "virkeligheten" mange omgir seg med er fyllt til randen av spregningskåte fundamentalister skader det vel ikke at moderate, liberale og kanskje til og med banale muslimer også frekventerer mediene?! Det er viktig å ha en form for likevekt, ved å ta ansvar for sin egen nesetipp bidrar man vel knappest!?! Folk trenger impulser og tankegods fra omgivelsene til sitt personlige opplysningsarbeid, sånn er det bare.
Gi meg ydmykhet til å akseptere det som ikke kan forandres, mot til å forandre det som kan forandres,
...og VISDOM til å vite forskjellen!!
..aA..
Hva dersom det ikke dreier seg om fordommer i det hele tatt? Hva om det faktisk er islam i seg selv som er problemet?
En religion eksisterer aldri uavhengig av politiske, kulturelle, historiske og sosiale faktorer. Hvem som har makten har utrolig mye å si for "den offisielle" tolkingen av religionen.
Enig i at islam ser ut til å ha problemer med å tilpasse seg en moderne virkelighet hvis den insisterer på at all argumentasjon må stoppe ved å henvise til Koranen.
Det gjelder også i høyeste grad fundamentalistiske kristne, men de opptrer jo i en helt annen diskurs, siden vi etter 1700-tallet har hatt sterke innslag av intern religionskritikk og sekulær humanisme i Europa.
Islam er også (til en viss forskjell fra kristendommen) opptatt av at samfunnet må baseres på retningslinjer nedfelt i hellige skrifter. Hadde kanskje sett dårlig ut for sekulære og ikke-monoteistiske livssstiler i Norge hvis muslimske maktmenn fikk makten (som kanskje er lite sannsynlig).
For et mer nyansert bilde av islam, les ting av religionshistorikeren Kari Vogt. Og som Tonje skriver, det eksisterer jo (håper vi :D) en taus majoritet av moderate muslimer som ikke er fanatiske.
"For et mer nyansert bilde av islam, les ting av religionshistorikeren Kari Vogt."
Jeg har stort sett ingen respekt for Kari Vogt, etter å ha lest et par av hennes bøker og sammenlignet dem med bedre kilder og bøker seinere. Det er grunnleggende galt å sammenligne islam og kristendommen. Jeg tviler meget sterkt på om islam kan reformeres. Det er derfor farlig å importere denne religionen hit, noe vi allerede begynner å erfare.
Det er også farlig å bygge opp negative stereotypier av hele folkeslag og alt som har med en bestemt religion å gjøre. Det skaper frykt, konflikt; i verste fall krig.
Mitt poeng er at man bør være klar over at islam har flere ansikter, samtidig som jeg er enig i at man bør påpeke hva som er skillelinjene i forhold til kristen/sekulær/vestlig tradisjon.
Jeg tror derfor ikke det er så galt å sammenligne kristendommen og islam. Det utvider ens forståelse, både av hva som skiller dem - og hva de har felles, både som religioner per se, og som monoteistiske religioner med felles historisk bakgrunn.
Anbefaler forresten filmen "Monsieur Ibrahim og koranens blomster". Sufi-retningen innen islam er en viktig motvekt til sekteriske bokstavfanatikere.
Hei, Tonje og alle andre
Jeg begynte å skrive en kommentar, men så ble den såpass lang at jeg lagde en egen post på bloggen min istedet.
http://hablog.motime.com/post/448256
Jeg er ganske uenig med deg, men det var vel ikke noen bombe...
DET FINNES INGEN MODERATE MUSLIMER.
Dette ifølge den norsktalende imamen Zulqarnain Sakandar Madni, som av enkelte omtales som «fremtidens imam». I et NRK Brennpunkt-program uttalte han følgende:
«Skal vi finne islam, skal vi snakke om islam, så snakker vi om islam som profeten Muhammed kom med. Den lovgivningen han kom med, det aksepterer vi. Og da skal vi akseptere det, det er ikke noe snakk om moderne islam eller moderate muslimer. Det er noe som er dikta opp av mediefolka, dessverre.»
http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/186768
http://app.sprayblogg.no/trackback/ping/73842
