V for Veranda, verre og verst
Kristine Moody sier i et portrettintervju i Dagbladet: ”Når det gjelder Irak-krigen mener jeg det er verre at folk forfølges på grunn av sin samvittighet eller politiske overbevisning, enn at de rammes av en bombe fordi de var på feil sted til feil tid. For meg er de systematiske overgrepene verst.”
Selv i solsteiken fryser jeg på ryggen. Hvorfor mener Moody at en sammenligning er nødvendig, og på hvilken måte tenker hun at systematisk politisk forfølgelse er verre enn tilfeldig fallende bomber?
Prinsipielt? For henne selv? For ofrene?
Er det greit å utsette andre for lidelse om man kan skilte med gode intensjoner? I filmen V for Vendetta vises vi et dystert samfunn av type Orwells 1984. V er helten som kjemper både for egen hevn og mot det totalitære regimet. Evey, den kvinnelige hovedpersonen, blir holdt fanget og torturert av styresmaktene. Tror hun.
Så viser det seg at det er V som har satt henne på prøve, og hun slippes først fri da hun velger døden framfor å avsløre Vs tilholdssted. Først blir hun forståelig nok vred, men etter hvert forstår hun hva V ville hun skulle lære; at man ved å konfrontere frykten og døden kan oppdage at integritet er viktigere enn livet.
V og Moody har noe til felles. Irakiske bombeofre er fryktelig uheldige brikker i et spill, forbrukelige mennesker som bør skjønne at det tross alt er verre å fortsette å leve under systematisk forfølging enn å være (ufrivillige) bidrag til det gode formål.
Det minner om argumentet som en del vegetarianere bruker for å tillate seg å spise fisk og vilt: Det er greit å drepe så lenge det skjer brått og brutalt mot et intetanende offer.
Ja, kanskje vil det finnes tilfeller hvor vold er eneste løsning. Men med hvilken rett rangerer Kristine Moody menneskelig lidelse? Gjør uflaks mindre vondt enn sensur? Føles det lettere å miste broren sin til en amerikansk bombe enn til Saddams sendebud?
Svar på spørsmål som dette vil jeg helst ha fra de som lever livene vi setter oss til doms over. Aller minst troverdighet har en norsk tidsskriftredaktør; til å bestemme hva som bare er ille og hva som er virkelig verst fra tryggheten i sin verandastol.
Jeg skulle til å si at det er godt å se referanser til tidenes beste tv-serie (som jeg nå nyter førstesesongen av på dvd), men så ble innholdet ellers i bloggposten noe mer alvorlig...
Ja, hvorfor har hun et sånt behov for å sette ting opp mot hverandre? Jeg synes det høres ut som om hun snakker til en innbilt motstander, en som synes det er mye bedre å bli utsatt for systematisk forfølgelse enn å bli rammet av amerikanske bomber.
Er det noen som mener det? Mulig, men i en debatt blir det helt håpløst å hele tiden tenke at man snakker til idioter "på den andre siden".
Og dessuten, om man først absolutt flåsete MÅ veie ting opp mot hverandre; er det ikke skumlere med bomber som kan dette ned når som helst, enn med sensur som tross alt er noe mer forutsigbar?
Hun snakker vel ikke bare om sensur, men om forfølgelse, fengsling, tortur osv. av politiske motstandere? Noe som visstnok var veldig uforutsigbart i Irak.
Nå må jeg nesten være litt ufin (tilgi meg):
Moody fremstår som lite intelligent og flåsete.
Når vi rydder opp i synonymskogen hennes sier hun altså:
"Jeg foretrekker at Irakere drepes fremfor at de undertrykkes."
I intervjuet sier hun også at ingenting gjør henne så sint som at folk forteller henne hva hun bør tenke og mene. Vel, Moody, gjør du ikke selv det? Det kalles nemlig meningsutveksling. I en debatt er det vanlig å ha et standpunkt, eller?
Jeg tror dette må leses i en større politisk sammenheng. Godtar man dette, ja så er jo Irak krigen, uansett hvilke løgner den bygget på, en rettferdig og "god" krig.
Dør irakere av amerikanske bomber sier du? Ja nei det r kanksje litt synd det da, men du kan skjønne at det er bedre enn å lide under en diktator. Nei nei, ikke tenk på at USA støttet den samme diktatoren i en lang periode. Gjør du det, og sier det til Moody så blir hun amper!
http://app.sprayblogg.no/trackback/ping/1535645
Kristine Moody sier i et portrettintervju i Dagbladet: “Når det gjelder Irak-krigen mener jeg det er verre at folk forfølges på grunn av sin samvittighet eller politiske overbevisning, enn at de rammes av en bombe fordi de var på feil sted ti......
