Spaltet.netCtrl+D

Følgende post blir kanskje vel intern, selv for dagboksjangeren å dømme. Men jeg flesker uansett til med en rapport fra helgens tiårsjubileum fra videregående.
Kanskje lærer man seg med tida også bedre å konversere. Tatt i betraktning at mange ikke hadde sett hverandre på 10 år, gikk det over all forventning. Festen var barmhjertig fri for tørrprat, de endeløse samtalene som man har om og om igjen, der man bare snakker om hva man gjør, noe som i de flestes tilfeller (inkludert mitt) ikke er så veldig spennende.

Det var faktisk heller ikke en eneste pinlig pause i løpet av kvelden, selv om det kunne ha blitt hett da fåvangingene Mette og Linda kritiserte Kvitfjellutbyggingen som Tores firma viste seg å være ansvarlig for. Kristin U. deltok i rollen som sensor i tillegg til at hun underholdt oss med synspunkter fra lærerværelset og historier vi hadde glemt. Vi var det første kullet hun hadde som nyutdannet lærer, med unntak av en gruppe fremmedkulturell svartruss som var prøvekaniner. Vi var visst til sammenligning tente lys og gudsord. Også vi som trodde vi var så tøffe.


























Programmet for kvelden besto av en konkurranse i flere etapper. Først var det blikkboks-kasting med bilder av fraværende klassekamerater som skyteskiver. Det kunne ikke ha vært særlig onde tanker om de som sviktet, for treffprosenten var utrolig lav, selv fra håndballspilleren Linda. Men dere som ikke kunne komme trenger likevel ikke føle dere utelatt, for utpå kvelden tok vi runden og baksnakket dere etter tur.

Kunnskapsdelen varierte fra vanskelige tema som ”byer i Østfold” og ”moderne femkamp” til spørsmål om hvem som nesten ble med feil tog fra danskebåten og hvem som nesten ble blind på bli kjent-tur. Siste del av konkurransen var en musikk-quiz med spørsmål fra 94-97. Mens lag A var suverent gode, var lag C suverene på sitt eget vis.

Alle hadde fått hemmelige oppdrag som de skulle utføre i løpet av kvelden. Jonny skulle skåle, og det gjorde han til beste karakter. Det tok litt tid og mye strev, men Anders klarte til slutt å dra i gang allsang til Eye of the Tiger. Ellers var Poison (Alice Cooper) og Bad Medicine (Bon Jovi) de mest følelsesvekkende sangene. Dyrelivet i den omliggende nasjonalparken er nok ikke som det en gang var.



























Lindas oppdrag var å fylle dansegulvet, og det viste seg at hun var rett person for jobben. Kristin tok ekstra godt vare på herrene, som så ut til å trives med oppmerksomheten. Gregers var selvskreven i tilsvarende oppdrag og sviktet som vanlig ikke i rollen som gentleman.
































Tore holdt en tale som man skulle tro han hadde forberedt uker i forveien.  Mette, som skulle være skjenkemester, fikk dessverre migrene og la seg tidlig, men folk klarte heldigvis å fylle glassene sine på egen hånd. Amunds oppdrag var å fortelle dårlige vitser, noe Brit kommenterte at han var god til; ord hun måtte spise i seg da det viste seg at hans første forsøk ikke kom før klokka fire om natta.

En vellykket fest, altså. Og når jeg i tillegg fikk en formell beklagelse for at jeg ble dumpa via tredjeperson i femteklasse, så var kvelden komplett. Håper ikke det blir like lenge til neste gang. Amund har lovet å invitere til ball, så da vet dere hvem dere kan mase på.

Flere bilder her.