Spaltet.netCtrl+D

Eskil i Farmen jugde for åpen scene på en måte som hadde vært Shaggy "It wasn't me" verdig. Dette minnet meg om en gang i tiden da jeg jobbet i videobutikk. Vi hadde litt trøbbel med tyveri, kassettene stod ute i coverene og en guttebande pleide å komme inn og ta med seg filmer. Jeg hadde startet krig med dem, ikke fordi jeg syntes det var så fælt at vi tapte penger, men fordi jeg etterhvert begynte å føle at de lurte meg personlig. Jeg holdt alltid et øye med døra og hvis de kom inn, lusket jeg rundt dem til de gikk igjen. En gang da de klarte å snike seg unna med hele jævla Olsenbande-serien, hoppet jeg over disken og løp etter dem. Jeg hadde nye joggesko, men burde uansett ha skjønt at jeg ikke kan innhente unge gutter på steroider. De gikk nemlig på steroider, han ene var gatas skrekk og vill i blikket. Til slutt sendte sjefen meg for å anmelde dem. Noen uker senere skulle jeg lære opp en ny ansatt og viste derfor overvåkningsfilmen så hun kunne se hvem de var. Mens filmen ruller, kommer skurkene inn med anmeldelsen i hånda. Jeg blir veldig stresset og redd for liv og helse, må jeg innrømme. Han er dritforbanna, han har ikke gjort noe, halvroper han. Jeg stammer litt og peker forsiktig opp mot tv-skjermen som tilfeldigvis akkurat da har stoppet på et stillbilde av ham med buksa nede, skjegget i postkassa og begge hender i kakeboksen. Men han nektet fremdeles. Det var ikke ham. Det endte med at de gikk, tror aldri de ble arrestert heller. De fortsatte å stjele, men aldri på min vakt. De tittet inn vinduet og forsvant fort når de så at jeg var på jobb. Akkurat det er jeg veldig stolt av, at jeg kan være fryktinngytende for smågutter på steroider. Det er en egenskap som sikkert kan være nyttig flere ganger i livet.