Spaltet.netCtrl+D

I morgen får vi en bil. Jeg har ikke hatt bil på mange år og jeg gleder meg. Jeg husker min første kjøretur i egen bil, det var et par dager etter oppkjøring og jeg kjøpte meg en gammel volvo som ble min kjæreste venn. Det er veldig vanskelig å oppnå den følelsen jeg hadde da jeg kjørte hjem. Det var den mest sinnsyke frihetsfølelsen jeg noensinne har opplevd. Jeg kunne reise hvor som helst, når som helst, med hvem som helst. Jeg kjørte hjem, med en gang og besøkte venner. Det er fantastisk når grenseløs frihet faller sammen med det man hadde gjort uansett, da er man virkelig på rett plass, koblet inn i verden. Det eneste som kan måle seg med den første kjøreturen, var første natt i Oslo da jeg flytta dit. Den natta satt jeg i vinduskarmen, hørte på bylyder og lukta på Sagene. Jeg var litt sur i magen, for jeg lærte meg å like kaffe ved å ta to kanners overdose. Det gikk fint, nå drikker jeg kaffe som en gammel kjerring. Det blir færre av slike opplevelser etter som man blir eldre og per definisjon liksom skal kunne bestemme over seg selv. På en måte tar man friheten for gitt samtidig som man vet at man ikke har den. Jeg håper imidlertid at jeg skal kunne framkalle følelsen i morgen når bilen kommer. Da skal jeg kjøre akkurat dit jeg vil, med vind i håret og en fin sang. Håper jeg ender opp hjemme.