I begynnelsen var tobakken
I den lille røde boken med fødselsvekt, fotavtrykk og bilder av meg i blondekjole og kyse står det sirlig skrevet at mitt første ord var "mamma." På den måten var jeg ganske konvensjonell. Jeg vokste tydeligvis fort opp, for det neste ord ut av min munn var tobakk, eller "bakk," som jeg kalte det, da jeg ennå ikke var helt stø i målet. Jeg liker å tro at dette er grunnen til at jeg i dag er frenetisk avhengig av nikotin, at skjebnen ble beseglet allerede da. I begynnelsen var nemlig ordet, og siden gikk det bare nedover.
Mine første leveår utspant seg på en bondegård med døde kaniner, nepeslang og egenseparert fløte. Jeg var en masete drittunge som rullet sommerdekkene på elva og drakk meg full på hostesaft bak sofaen. Jeg hadde spisse bein i rompa og fikk ikke sitte på fanget riktig så mye som jeg ville. Dessverre lærte jeg meg også å lese litt for tidlig, og dermed var det enden på visa for høytlesning på sengekanten.
Når jeg ønsket meg noe ubrukelig og overflødig fra leketøyshylla sa bestemor: "Spytt i den ene hånda og ønsk deg noe i den andre. Så ser du hvor du har mest." Men jeg fikk alltid det jeg ville ha, og endte opp som både bortskjemt og kynisk.
De fortalte at det bodde små grønne menn inne i stikk-kontaktene, og at hvis jeg forsøkte å hilse på dem, kom de til å bite meg i fingeren med små, sylskarpe tenner. Frykten krøp i alle kroker. Bak et kjøkkenskap bodde Zia Uhl-Haq. Han var lagd av en kokosnøtt, med påtusjede øyne og et rutete skaut. Jeg var livredd, men ikke like redd som jeg var for hundeskinnet som hang i vedskjulet og av og til ble levende med røde, stikkende øyne i mørket når jeg en sjelden gang skulle hente ved.
Det var selvfølgelig ikke barnemat å vokse opp som foreldreløs pingle, sorgene stod til tider i kø på alle kanter. Men når jeg tenker tilbake, kan jeg faktisk ikke forestille meg en bedre oppvekst. Sikkert fordi jeg ikke kan forestille meg en annen oppvekst, men av og til er det like greit å glemme realismen og i stedet klynge seg for livet til nostalgiens makt.
Hadde noen fortalt meg at det bodde små grønne menn i stikkkontaktene så hadde jeg tilbrakt merparten av min barndom med å snakke med stikkontakter. Vet ikke om det er å regne som like stor galskap som å snakke med brannhydranter, selv om det siste høres morsommere ut. Zia Uhl-Haq klarte forøvrig å rømme fra kjøkkenskapet deres, og ble sist sett i Tora Bora før amerikanerne bombet Afghanistan. Ryktene sier at han klarte å komme seg over grensen til Pakistan, og nå er på vei tilbake til et kjøkkenskap i nærheten av deg.
Dette tatt i betraktning, så er det imponerende at ditt eneste varige mèn er sigaretter ;-))
Med tanke på at noe av det første jeg sa var "fy faen" - så er det vel muligens et under at det ble folk av noen av oss... ;) Kanskje det er en forklaring på hvorfor jeg skal avgårde for å ta meg dagens n'te sigg nå?
Jeg tror ikke du skal legge alt for stor vekt på seleksjonen av ord i tidlig alder. Av og til er en sigar bare en sigar.
vi syns at du ikke skal tro at du er noe.....du er en stygg raring......ingenting er du! så ikke kom her å prøv deg på en side om at i begynnelsen var tobakken:@HADE
Hei,
Kristin og Renate!
Alle nettsider er ikke ment for alle. Blogger som Tonjes er ikke like lette for alle å forstå, særlig ikke for folk på deres alder.
Bare fordi om mamma og pappas filtrering av nettsidene dere får tilgang til ikke sperrer enkelte sider, betyr det ikke at de er ment for unger.
Her er forresten en side dere kan kose dere med uten å skade verken dere selv eller andre:
www.orisinal.com
http://app.sprayblogg.no/trackback/ping/147373
