Pottemaker, hvor har du gjort av deg?
I Primer snubler to ingeniører over et bemerkelsesverdig bi-produkt av oppfinnelsen de jobber med. Hovedpersonene Abe og Aaron bygger en innretning; en boks som gjør det mulig å reise tilbake i tid. Først må de starte maskinen. Så drar de til et hotellrom der de isolerer seg for ikke å forkludre begivenhetenes gang mens deres alternative jeg er ute på oppdrag. Etter noen timer legger de seg i boksen, reiser tilbake til øyeblikket da de først startet tidsmaskinen og kommer ut i nåtid, stort sett like hele. Samtidig som Abe og Aaron sitter innelåst på hotellrommet, vandrer deres alter egoer rundt og handler aksjer i fortiden.
For et år siden sluttet jeg på Blindern, sa opp jobben og flyttet fra Oslo. I det øyeblikk jeg forlot byen, startet et parallell-univers som jeg har levd i det siste året. Jeg har bodd på Lesja, jobbet på Mega og skrevet blogg. Tilbake på Sagene ligger mitt livløse legeme i en boks og venter på å slippe ut. Til høsten pakker jeg sakene ned igjen, flytter inn i gamle-huset, begynner på samme skole og fortsetter i jobben der jeg slapp. Når jeg kommer med flyttelasset, tråkker jeg videre på det samme sporet, som om jeg aldri dro. Det er som om jeg reiser tilbake til fortiden.
Noe må bli nytt. Jeg må lage et skille mellom fortid og fremtid. Hvis liv 2 blir vesentlig forskjellig fra liv 1, har ikke det parallelle universet vært bortkastet. Hvis ikke, blir det som om jeg har stjålet et helt år fra meg selv. Jeg er en tidstyv, og for slik kriminalitet må man lide. Jeg vet ikke hvordan, men jeg vet at fortapelsen kommer om jeg lar det skure og gå.
Derfor skal jeg begynne med pottemakeri. Jeg skal lære kunsten å lage bonsaipotter etter eldgammel kinesisk tradisjon. Dessuten skal jeg gå på spansk-kurs, være flittig på skolen, ivrig i jobben og generelt grei mot alle jeg møter. For meg gjelder nemlig ikke loven om å sikte lavt for å unngå skuffelse. Jeg får ikke gjort noe uansett, så jo flere mål jeg setter meg, jo større er sjansen for at jeg føler meg presset til å gjennomføre det enkleste av dem.
Bonsaipotter it is.
Hei! Et av de foreløpige-ikke-gjort-noe-med-ennå målene mine er å lære å plante/klippe bonsai trær. Kanskje vi skal slå oss sammen og selge hjemmegrodde bonsai trær i hjemmelagde potter og bruke inntektene våre til å ha et skikkelig julebord for bloggblogg i år, tja, 2011?
hei tonje. jeg begynte å lese bloggen din for noen uker siden og fant den både interessant og spennende. Det å lese bloggen din gjorde at jeg nå ser et helt annet syn på blogging. Fortsett med den gode jobben.
Bonsaipotter er vanskelig. Rakuteknikk med krakelering og stor fare for brekkasje. Men spansk kan jo være nyttig om man skal f. eks. besøke graven til Lorca og trenger hjelp til veien.
http://app.sprayblogg.no/trackback/ping/72436
