Spaltet.netCtrl+D

Lotusprosjektet er et initiativ som jobber for å gi sexhjelp til handicappede mennesker. Jeg leste om det på Filter og ble nysgjerrig på hvordan de mente dette skulle foregå i praksis, hva slags handicap man må ha for å kvalifisere, hvem skal utføre oppgavene og hvem skal betale?

I kunnskapens navn klikket jeg meg inn på organisasjonens nettsider. Jeg følte meg umiddelbart oppløftet, fant en rekke argumenter som startet med de troverdighetsbærende ordene: "Forskning viser".. Interessant, tenkte jeg. Nå skal jeg finne balansert og opplysende informasjon som kan hjelpe meg til å bestemme meg for hva jeg mener om saken.

Så leser jeg, godt bortgjemt i et nettmøte: "Vår informasjon henspeiler seg på en reportasje som var i Kvinner og Klær på slutten av nittitallet. Ellers hadde "Sånn er livet" en reportasje om dette i 2000... Vi beklager at vi ikke kan gi deg mere detaljerte opplysninger foreløpig".

Hadde jeg hatt skjegg, hadde jeg humret i det. En reportasje i KK og et innslag i et radioprogram, altså. De har kanskje gått ut av sin vei og attpåtil snakket med et par gutter i rullestol, stukket fingeren i jorda og lest i kaffegrut. Det minner meg om arbeidsmetodene jeg brukte på særoppgaven i niende klasse, da jeg klippet ut saker fra Allers og trodde jeg var smart.

De kan jo selvfølgelig ha en god sak selv om de ikke har filla peiling på forskning. Jøsses bevares, jeg er jo med på alt som er bra. Gi meg en god sak og jeg er for! Når det gjelder statlig ronking av lamme mennesker, setter jeg meg foreløpig på gjerdet og dingler med bena til jeg vet litt mer.