Oppskriften på en god tur
24.jul.2006 @ 00:09
Egentlig skulle man vel sett heimstadrapperne Ogobor opptre på Gardmillom lørdag kveld, men da det plutselig sto tre langveisfarere på døra, ble det nattlig tur til fjellheimen i stedet.
Jeg tror lite i verden kan måle seg med privat midnattskonsert ved bredden av et Lesjavatn i skjæret av flammende lys fra knitrende bål, i hvert fall ikke når man får gratis opptreden av Terje Nordgarden, nylig omtalt av oslopressen i svært rosende vendinger:
”En gave til alle elskere av klassisk låtskriverkunst",
"Bunnsolide låter”,
”En stemme med sjelden varm klang”,
”Det nærmeste en ny, norsk singer/songwriter hittil har kommet Ryan Adams' tidløse kvaliteter”,
”Hver lille bit har sin misjon, hver klang sin velvalgte plass i den enkelte sangs struktur."
"Øregangene og lytteropplevelsen formelig kjæler oss i senk.”
"Bunnsolide låter”,
”En stemme med sjelden varm klang”,
”Det nærmeste en ny, norsk singer/songwriter hittil har kommet Ryan Adams' tidløse kvaliteter”,
”Hver lille bit har sin misjon, hver klang sin velvalgte plass i den enkelte sangs struktur."
"Øregangene og lytteropplevelsen formelig kjæler oss i senk.”
(Lenker: DB, VG, Aftenposten, Lytt & Kjøp)
Musikalsk magi til side, om denne turen hadde vært eksamen i overlevelseskunst tror jeg vi hadde strøket så det sang. For eksempel: I tilfelle regn bør man være såpass praktisk orientert at man redder unna vèd og fyrstikker først, ikke sist - fordi tørrhet og varme er uvurderlige kvaliteter utover kjølige fjell-netter.
Enhver turgjenger bør også vite at øl på boks er mye lettere enn øl på flaske. Om han ikke vet det, blir han i hvert fall smertelig klar over det, etter hvert som oppoverbakkene blir lange og bratte. Samtidig smaker kald pils desto bedre jo hardere man har strevet for å fortjene den, så man kan kanskje gjøre en avveining.
Når teltkamerater drar hjem og man bestemmer seg for å bli en ekstra dag, oppdager man også at det er tungt for èn kropp å varme opp et firemannstelt – og ønsker seg kanskje at man sjekket at stillongsen man la i sekken faktisk var en stillongs – og ikke en forrædersk lignende genser, som man slett ikke får tredd på beina, enda så iherdig man forsøker.
Når man holder på å pakke, tenker man kanskje: -Nei nå skal jeg jaggu slutte å være så jålete - jeg driter i å ta med speil!
Dette er for så vidt en god tanke, i det minste for den som ikke bruker kontaktlinser og derfor slipper å bruke en halvtime på å få dem på seg, inkludert tiden det tar å finne dem igjen når man mister dem i mosen.
Og når det etterpå viser seg at man likevel er såpass jålete at Chanel-mascaraen på mystisk vis har blitt med i sekken, går det fint an å sminke seg uten speil og deretter ta bilde av seg selv så man er sikker på at man ikke ser ut som en sirkusklovn.

Videre: selv om man teoretisk sett kan skjære brødskive med fingrene, er det kanskje enda greiere å ta med kniv når man skal på tur. Da blir også peanøttsmøret mye mer håndterlig.
Og sist, men ikke minst vil jeg anbefale å være 100% sikker på at hytta man låner vèd fra virkelig er en fjellstyrehytte – som man dermed kan betale for på etterskudd om man er frekk nok og kald nok. Tråkker man feil her, må man nemlig dra tilbake dagen derpå, og den harde kneika blir ikke mindre bratt med sekken full av vèd.
Følger man disse rådene bør det være mulig å få det nesten like fint som vi hadde det i helgen.
God tur!
Flere bilder her.
Kommentarer
Postet av: kristin
Jeg likte særlig tanken på hvordan du brukte genser som stillongs. Ellers utrolig godt fortalt - jeg fikk litt feriestemning til tross for å være innelåst på kontoret!
Postet av: Tonje
Tanken kan man like, men i praksis var det ikke så gøy :)
Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.sprayblogg.no/trackback/ping/1676031
http://app.sprayblogg.no/trackback/ping/1676031



