Den egentlige grunnen til at vi ikke liker kjedelige jenter
Kjetil Østli har gjort seg beryktet ved å påpeke jenters mangel på glød:
"Jeg skjønner dere ikke, dere går aldri opp i noe, tar aldri av, følger ikke med på nye filmer eller bøker, har ingen hobbyer, samler ikke på noe, blir sjelden engasjert av annet enn TV og den dumme kjæresten deres, som dere snakker om på kafé med deres gravide venninner. Dere glemmer aldri tiden, dere banner ikke og dere griper sjelden ordet for å fortelle noe morsomt."
Noen har meldt seg hjertens enige, andre har grepet Østli brutalt i nakkeskinnet. Selv lot jeg en gang min vrede gå ut over kvinners uutholdelige letthet. Jeg ser ingen grunn til å gi meg når det begynner å bli morsomt.
Da jeg var yngre, dummere og enda mer opptatt av å sette folk i bås etter smak enn jeg er nå, jobbet jeg deltid i videobutikk. Kveld etter kveld hadde jeg den selsomme gleden av å iaktta kjærestepar prøve å bli enige om hvilken film de skulle se.
Jeg kjente igjen typene på lang lei. Gutt foreslo film. Jente rynket på nesen.
Nå snakker vi ikke så voldsomt utilgjengelig kunst. Verken Tarkovsky, Bunuel eller Greenaway. Neida, det holdt med Whitnail & I, Ghost Dog, Welcome to the Doll House, så slo jente seg vrang.
Og gutt ga seg. Slukøret så jeg Costner og Bullock passere over disken, gang på gang.
-Hvorfor?!, ropte jeg oppgitt, uforstående, desperat til universet. Hvorfor gidder søte, morsomme, intelligente gutter å være sammen med damer med usmak? Spørsmålet drev meg til vanvidd. Jeg så de beste menn rundt meg falle for slaver av McMusic. Så ble jeg forsmådd til fordel for en dame som ikke hadde hørt om Taxi Driver, og nådde bunnen.
Da hadde jeg pint meg forvirret gjennom Hong Kong-action uten å se forskjell på skurk og helt. Jeg hadde hørt på skrangleskrikeskråle-fusion til ørene blødde. Gått gjennom prog-rockens historie med lykt og lupe. Lest bøker om hooligans og trosset brekningsfornemmelser for å lære meg å sette pris på single malt med bismak av petroleum.
Alt slit til ingen nytte. Konkurransen vinnes på walkover.
Hvorfor slår mange gutter seg til ro med kjærester som ikke deler deres interesser ? Vel, kanskje er andre kvaliteter viktigere for dem. Kanskje har det med tilgang på noe unevnelig å gjøre - og muligens drømmen om et forhold som gir mindre motstand i kampen om å være den med mest peiling. Jeg vet ikke.
Det jeg derimot tør påstå om jeg er helt ærlig, er at det kan tenkes at grunnen til at jenter som meg proklamerer at vårt eget kjønn er kjedelig; er at arbeidet; blodet, svetten, tårene vi har lagt ned for å gjøre oss interessante – har vært så bortkastet bittert, som perler for svin.
Med denne bekjennelsen i minnet; tilbake til spørsmålet om hvorvidt man kan få lov til å si at jenter er kjedelige:
Om det er slik at mine interesser (om enn aldri så patetisk) har utspring i at jeg taktisk nærmet meg et mannlig univers, er det ikke så unaturlig at jeg samtidig fjernet meg fra å se jenter som skapninger med kunnskap som jeg vil ha. Jeg prøvde å bli en gutt for å få meg en gutt - og tilbake sitter jeg med den holdningen til jenter som jeg skulle ønske gutter kunne ha.
Og jeg som bare ville at like barn skulle leke med hverandre.
Menn går kun etter utseendet. Felles interesser er ikke noe de tenker på. Så er det sikkert ikke så mange menn som er interessert i "kvinneting" heller da. ;)
Det Sadie sier her er selvsagt bare piss (selv om jeg har pen kåne) :)
Sadie er som vanlig ute med sin ekstreme generalisering. Snakk for deg selv, Sadie. Tenk litt over hva du sier. Kan det tenkes at du selv er så opptatt av utseendet til folk at du automatisk, av "dårlig samvittighet", ilegger alle andre (spesielt menn) denne egenskap? Fornektelse har mange måter å komme til uttrykk på.
Så til innlegget: Gutter liker godt jenter med smak og guts, men jenter med smak og guts lider av det samme symptomet som så mange (sutrende) "snille gutter" gjør. For å oppklare: "Snille gutter" klager konstant over at jenter kun vil ha de "slemme guttene" (et argument som er en total bommert etter mitt syn). Problemet til de "snille gutta" er ikke at de er snill - de lider bare av dårlig selvbilde eller mangler evner til eller områder å hevde seg på, eller de har rett og slett mindreverdighetskomplekser.
Jenter med smak og guts er også rammet av en type "mindreverd", de lar seg rett og slett forbigå av de streite, kjedelige jentene. Gutter er dessuten ikke uinteressert i jenteting/kvinneting, men mange jenter snakker heller ikke særlig om disse tingene.
Og hva, idag, er egentlig en "jenteting"? Å snakke om sminke? Mote? Te? Forklar. Hvorfor snakker du om film og musikk som om det er rene gutteting? Jeg finner det merkelig, jeg. :=)
Kanskje jeg har vært ei uvanlig selvstendig tenåringsjente, men å være opptatt av noe av noen annen årsak enn genuint engasjement har alltid virket som bortkastet tid for meg. Hvis jeg ikke er spennende nok som den jeg har lyst til å være, har vi ingenting sammen å gjøre, enkelt og greit. Ganske uproblematisk å forholde seg til i lengden etter at et svermeri har lagt seg - og særlig fordi det finnes bra gutter som liker bra jenter. A real man knows a real woman when he sees her, for å sitere litt mainstream McMusic-underholdning ;)
For en gangs skyld er jeg også enig med Terje over her - ikke at jeg vet hva Sadie mener med kvinneting, men de fleste menn jeg kjenner har som grunnholdning at et godt samboerskap forutsetter en god porsjon aktiv deltagelse i hverandres liv og felles aktiviteter. Å si at alle menn kun går etter utseendet er lett motbevisbart tullprat, ikke en gang gyldig for alle fjortenårige gutter.
Det finnes ikke bare to polariserte identiteter det går an å velge mellom, man kan få være akkurat sånn man vil, samme om man er gutt eller jente. Heldigvis :)
Dere må gjerne tro det, men fakta taler for seg, hvorfor er det da alltid sånn som bloggposten her forteller om?
Sadie, jeg regner med at bombastiske kommentarer som den du legger igjen her oppe har som formål å terge på seg folk, men hva oppnår du ved det?
Jeg velger å tro at du ikke er så vanvittig banal at du ikke skjønner at det finnes mennesker som lever annerledes enn deg og dine. Hvis jeg kun baserte min oppfatning av menn på min samboer og mine nærmeste venner, ville jeg kunnet hevde at alle menn er omsorgsfulle, alle menn er opptatt av likestilling og alle menn er opptatt av den gode samtalen. Det er rimelig åpenbart at det ikke er tilfelle.
Sadie, det virker som om du ikke klarer å skille din verden fra andres. Din sannhet er ikke nødvendigvis alles sannhet. Slutt å tull, du lurer deg selv. Ta for eksempel å se deg rundt en dag, se på par som går sammen og fortell meg med hånden på hjertet at alle gutter du ser har kun pene damer, og omvendt. Jeg syns du er tragisk generaliserende og negativ - og som alltid ekstremt surmaget i forhold til menn og hva menn er. Skjerp deg.
Altså, jeg mener heller ikke at hver eneste jente er substansløs, eller at hver eneste mann er genial. Jeg snakker om en mistenkelig tendens.
Ut fra min personlige smak, om jeg skal velge omgangskrets etter hvem som kan lære meg noe jeg har lyst til å lære: Om jeg skulle trukket folk opp av en hatt -så ser det erfaringsmessig ut som om sjansen er mye større for å trekke en interessant mann.
Og hvorfor skal vi snakke om andres verden hele tiden? Kan vi ikke få lov til å beskrive vår egen og håpe at noen forstår?
Tonje: Mange av mine interessefelt er mannsdominerte - sikkerhetspolitikk, for eksempel; det at jeg har en håndfull venninner som er brennende engasjert i samme tema skyldes miljøene jeg har vanket i. Andre venninner er veldig opptatt av naturfag, landbruk, kunst, kulturhistorie - men de er i alle fall ikke kjedelige. Så klart det finnes kjedelige jenter, men fler jenter enn gutter?
Det er vesensforskjell på å beskrive egen verden (som du gjør på genialt vis, som jeg selv tidvis prøver å gjøre) og å mene at alt annet enn eget verdensbilde er en misforståelse (som det lett kan virke som om Sadie gjør, skjønt jeg mistenker at hun bare tuller). Med en åpenhet for at andre kan være annerledes og en nysgjerrighet på hvorfor det eventuelt er sånn, kan man ha en ordentlig interessant samtale. Uten blir det for meg poengløst.
Enig. Jeg mener virkelig ikke at andre bare misforstår. Vi kommer fra forskjellige steder. Jeg kan ikke ta høyde for alle de forskjellige horisontene der ute, da vil det man skriver bli komplett meningsløst.
Jeg prøver å være ærlig med hva som gjelder for meg. Om jeg da må framstå som patetisk fordi jeg i flere år valgte musikk ut fra hva gutter mente var bra, so be it.
Tonje, like presis. Og du beskrev det som jeg selv har observert. Naturligvis skal Brom være surmaget når noen ikke er PK.
Jeg synes det er fint å lese ærlige beretninger om hvordan andre folk ser verden. Samtidig kommer man ikke unna at det ofte ligger en generaliseringsfristelse når man snakker fra sitt eget sted. Du skriver for eksempel at du ser en mistenkelig tendens til at jenter er mer substansløse og gutter mer geniale. Jeg skjønner at dette er satt på spissen, men det er vanskelig å lese det som noe annet enn en generalisering som når lengre enn egen vennegjeng og bekjentskapskrets.
For å sette det på spissen: Hvordan ville du reagert om noen sa: Okei, min personlige erfaring er at de fleste innvandrerne jeg har møtt har vært [sett inn negativ egenskap]. Jeg sier ikke at alle innvandrere er slik, men at det er en mistenkelig tendens til at innvandrere er [negativ egenskap] og nordmenn er [positiv egenskap]. Også kan man imøtegå kritikk med at det blir for vanskelig "å ta høyde for alle de forskjellige horisontene der ute"? Skal man da også applaudere at folk beskriver sin egen verden, eller spørre om det kanskje er slik at vedkommende bør være mer åpen for at det kanskje finnes en hel haug innvandrere med [positiv egenskap] som vedkommende dessverre ikke har møtt enda?
Det er vel mer slik at man tror på en persons oppfattelse av ting, selv om man ikke tror at ting er slik en person oppfatter den.
Drusilla; takk som spør. Det kommer litt an på. Hvis folk bare byr på generelle påstander om at ”alle utlendinger er sånn”, blir jeg som regel mutt. Men om de kommer med anekdote på anekdote, så hører jeg på og prøver å forstå. Integrering er ikke en problemfri prosess, og det er ingen vits i å avfeie ulykkestilfellene.
Jeg har ikke sagt at alle jenter er iboende kjedelige. Jeg er fullstendig klar over at det er vel så store forskjeller innad, som det er mellom kjønnene.
Jeg har derimot sagt at jeg ofte har hatt problemer med å finne den samme ”kjemien” med jenter som jeg kan finne med gutter, og prøvde å forklare det med valg jeg selv har gjort. Jeg har påpekt at jeg har lagt merke til at en bestemt type gutter ender opp med en bestemt type kjærester – på tross av hva man skulle forvente om man mener at like barn leker best, og undret meg over hvorfor dette skjer.
Dette er min erfaring. Jeg tror flere enn meg har sett dette i praksis. Om noen skulle føle seg truffet er det ingenting å grine av. Man trenger ikke bry seg om mine preferanser om man ikke skulle føle seg spesielt kallet, tenker jeg.
Sadie: Surmaget? PK? Merkelig at det er det samme jeg mener om dine uttalelser ;-)
Det man kan si er 'presist' i Tonjes innlegg er jo som hun selv sier - hun skriver om sine opplevelser, men sier ikke samtidig at det er en entydig sannhet. Det er forskjellen på Tonje og din "presisjon", Sadie. Jeg erkjenner gjerne at du har opplevd det slik og slik, men jeg nekter (med egne erfaringer som grunnlag) å godta at sannheten om menn (slik du Sadie beskriver den) er at de går kun etter utseende. Det er og forblir en sannhet som er fastsatt for helt spesielle mennesker, deriblant surmagede feminister; den er udiskutabel, det er ingen annen sannhet enn den og våger du å si noe annet, er du kuet. Det er det som er PK, Sadie - å ikke våge å innse andre sannheter enn den ene.
Brom: Har du et problem med feministene også nå, siden du kaller dem surmaget?
Jeg sier ikke de kun går etter utseendet, det jeg sier er at de velger ikke den som de har felles interesser med hvis det er noen i nærheten som er flottere å se på, (menn er først og fremst visuelt anlagt). Til det, konkurrerer menn for mye med andre menn til å gjøre.
Jeg har vanskelig for å mene at et kjønn som har ført til at 40% tv tid er fotball, at aviser kommer ut med egne bilag om fotball, og som diskuterer fotball så snart anledningen byr seg er overmåtelig mye mer interessante enn jenter som vil se på Sandra Bullock-filmer. Hvorfor må vi høre gjennom skrangleskrikeskråle-fusion, gå gjennom prog-rockens historie, lese bøker om hooligans og trosse brekningsfornemmelser for å lære seg å sette pris på single malt for å være "interessante"? Er ikke dette litt "Det annet kjønn"-debatt: jentenes interesser måles opp mot guttas, og blir ikke vurdert som likeverdige fordi de er annerledes?
Mistenker både Herr Østli og Spaltet for å humre over den påfølgende debatten :-)
Sadie:
Det du sier er jo bare tøv. Som sagt: Se rundt deg og se på hvor mange par du finner hvor fyren har en "flottere"(??) dame (Enn andre ? Forstår ikke egentlig hva du mener)) OG vice versa!
Og jeg kaller ikke feminister surmaget. Jeg sier det fins surmagede feminister. Jeg generaliserer nemlig ikke, slik som du gjør i så ekstremt stor grad.
"Menn er visuelt anlagt" - er du klar over hvilken "myte" det der er? Og siden du er kvinne - hvordan kan det ha seg at kvinner jeg har snakket med syns det er altfor lite fokus på denne delen av den kvinnelige psyke - at kvinner faktisk også er visuelt anlagt? Kan det hende at kvinner - som menn - er forskjellige, og ikke bare er som deg?
Slik jeg ser det "liker" både menn og kvinner det som behager øyet, men svært få av oss velger partner utifra disse kriteriene. Menn og kvinner som velger sånn befinner seg vel i stor grad innenfor lukkede miljøer - si f.eks. Hollywood - der det later til at du har tatt dine "fakta" fra :-)
Og, om jeg tar feil, vis meg gjerne hvor du har dine "fakta" fra.
Vel. Fotballkjønnet har jo opp gjennom årene prestert mye annet brilliant innenfor mange sjangre. Og nei. Setter man jenters vs. gutters interesser opp mot hverandre, tror jeg det skal bli vanskelig å finne en objektiv målestokk. Men bruker man min private målestokk blir det et ganske annet bilde.
Spaltet er i godt humør.
Brom: Siden det er meg du diskuteterer med og ikke noen feminister så var det teit av deg å komme med en sånn kommentar om feminister heller, for jeg leste deg slik som at du mente alle feminister. Så kanskje bør du ordlegge deg bedre.
Jeg har heller ikke skrevet at kvinner ikke er visuelt anlagt, hvor har du det i fra? Tror nok at de fleste heteroseksuelle kvinner liker å se på og kose med lekre menn. Dog tror jeg ikke at trynefaktoren er det viktigste når kvinner velger partner. Har sett for mange stygge fyrer (men med andre aktiva) med pene damer til det.
Kanskje fokus heller bør legges på hva er det folk ser i hos en partner og om det er mulig å gå utenom sine instinkter.
(Ja, jeg er klar over at jeg uttrykker meg litt uheldig over)
Ellers så har jeg opplevd deg som ufin i den her diskusjonen i dag.
Så, så, dere to.
Bare så vi har det klart for oss så nevnte ikke den opprinnelige posten med et eneste ord at disse "kjedelige" jentene også skulle være "finere" enn de andre. Det var liksom ikke akkurat det jeg mente. Men dere får nå diskutere hva dere vil.
Sadie: Da er vi to om å oppleve den andre som ufin. :-)
Jeg kunne jo for eksempel slengt ut påstanden om at alle kvinner UTELUKKENDE går etter mennenes pengebøker, status, kropp, materielle standard og etternavn når de velger partner. Jeg kunne for eksempel helt bastant påstå at det er en universell sannhet. For det er jo sånn det er, for jeg har sett det skje. Ikke sant? Fyren kan være stygg som et helvete, bare pengeboka hans er fylt og du kan bruke kredittkortet hans. Sånn er det, det er "fakta".
Hvorfor menn velger som de gjør har vel ikke så mye med felles interesser eller noe i den duren. Meg bekjent er ikke det med følelser spesielt styrt av fornuftig tankegang. Jeg vil tro at gutta velger jentene de forelsker seg i, de aller fleste i allfall.
At folk kanskje er en mismatch på personlighet utover at de er glad i hverandre, er nå en helt annen sak. Men de får det i det miste ikke kjedelig.
Selv om mange sier at de ideelt sett ønsker seg en partner som likner mye på en selv, så havner de aller fleste av oss på noe helt annet enn det vi satte opp da bare fornuften ble brukt som pekepinne.
Å dyrke interesser som ikke er ens egen, for å tiltrekke seg oppmerksomhet er vel bare mer ris til egen bak, er det ikke? Før eller siden går man (unnskyld uttrykket) fette lei av å late som om man liker noe man syntes er drit kjedelig.
Jeg tror ikke man kan "tiltrekke" seg noen spesielle menn (eller kvinner for menns del) ved å gi inntrykk av å ha spesifikke interesser. Bedre være seg selv hele veien :-)
Jøss, tastaturene gløder i dag, gitt.
Jeg må si jeg blir ganske så lang i maska over jente-gutt-synet du presenterer, Tonje. Selv kjenner jeg meg overhodet ikke igjen i denne generaliseringen av kjønnene. Ikke liker jeg verken Bullock eller Costner, og i parforholdene i min vennekrets er det like gjerne jentene som "oppdrar" gutta når det gjelder film og musikk, som omvendt. Det er vel som Drusilla sier; man har ulike erfaringer ut fra hvilken omgangskrets man har og hvor man kommer fra.
Sexy Sadie: Som sosiolog vet du vel en del om hva som ligger bak menneskers partnervalg, og at kun utseende er et altfor lettvint årsak. Heller er det vel sånn at man velger den som er lik seg selv nettopp når det gjelder kulturell kapital og sosial bakgrunn. Derfor tror jeg også at du tuller... ;-)
Brom: Traff jeg et ømt punkt; derfor du er så hissig? ;)
K for kvinne: Men jeg vet også at folk ikke alltid velger den de egentlig liker best, det skal noen kvalifikasjoner til for at folk forelsker seg, det er ikke bare kjæresteparet som skal matche.
Mine damer har aldri vært kjedelige. Og sist jeg så en omgang av en foppalkamp var i 1977.
De kjedelige damene er de selvhøytidelige: Feminister er fryktelig forutsigbare og kjedelige. Det ligger så mye kanalisert selvskading og undertrykt seksualitet i å etablere seg i offerrollen, at tiden ikke strekker til for spenning og personlighetsutvikling utover det rent politisk korrekte selvbilde som nitidig vedlikeholdes.
Sadie: Selvsagt traff du et ømt punkt. Jeg hadde neppe orket å fortsette debatten hvis dette var noe som ikke engasjerte meg :-)
Jeg syns forøvrig Havheksa oppsummerte bra. Kudos.
Jeg er mye mer interessert i film enn samboeren min, men det betyr ikke at han er en kjedelig person. Selv om han sovnet under Last Year at Marienbad. :)
Kudos' kastes etter Writer'n.
Det var vel ikke akkurat det jeg tenkte å kaste etter Writer'n. Selv jeg syns den der var drøy.
Drøy! Men retorisk sett var den en perle...om jeg må få si det selv.
hehehe
http://app.sprayblogg.no/trackback/ping/1865278
