Oppsamlingsrunde før ferien
22.jun.2006 @ 13:24
Nå reiser jeg hjem. Farvel Oslo, hallo Lesja. Det blir spennende. Siden sist har nemlig ulven vært på besøk og forsynt seg grådig av sauebestanden. For den som er glad i å kverulere er det bare å legge på en tiøring i rovdyrsaken så har man det gående en hel kveld. Det fins ikke bedre underholdning. Nå har jeg vel egentlig signert min egen dødsdom, men den som lever farlig dør ung og deilig.
På lørdag skal vi arrangere tiårsjubileum fra videregående. Vi har leid en hytte på fjellet sånn at det ikke skal være så lett å stikke av om det blir kjedelig. Men det skal jo ikke bli kjedelig! Jeg har hørt at det pleier å være masse intriger og spenstige oppgjør med gammelt, ondt blod på slike fester. Dessuten blir vi 13 gjester, så alle omstendigheter burde ligge til rette for en infernalsk feiring.
Hva kan slå feil med denne gjengen?
Jeg har også vært på båttur, eller siden M. er litt pysete lå vi egentlig bare ved land. Fordelen er at da fikk selv jeg lov til å leke meg med roret og i tillegg hadde vi spennende naboer. Ti kroner til den som ser hvem som er ufrivillig linselus i bakgrunnen.
Ellers ser det ut som antibarnevernerne endelig begynner å gå tom for klager. Man kan ha mye mot barnevernet, men sakbehandlernes utringinger burde vel være et rimelig perifert ankepunkt.
Jeg registrerer at det oppfordres til å unngå agurkblogging, oppdatering kun for oppdateringens skyld. Jeg er vel i utgangspunktet enig, men siden jeg sitter her, ferdig med pakking og vask og tvinner tommeltotter til toget går så blåser jeg i prinsippene og slenger på en meme. (I tillegg: For den som ikke har fått det med seg og som skulle ha interesse av det, har jeg blitt intervjuet.)
Dagens Næringsliv: Hvilke bøker har du på nattbordet akkurat nå, og hva vil du si om dem?
The Little Prince, The stories we live by (Dan McAdams), Samtiden, Donald Duck, The pig that wants to be eaten and 99 other thought experiments samt The Picture of Dorian Grey.
TV3: Hvilken gjenstand ville du hatt med deg til Robinson-øya?
En skikkelig tjukk, vanskelig bok som jeg ellers aldri ville klart å komme meg gjennom. Proust eller noe. Eller eventuelt en av de litt lettere som ligger på nattbordet som jeg heller ikke kommer meg gjennom.
Dagbladet: Hvis himmelen fantes, hva ville du likt at Gud sa i det du ankom?
Han skal slå seg på låra, skrattle med guttural stemme, også skal han si:
-Muhahaha, vart du skræmt no’?
VG: Hvordan ser din drømmeforside av VG ut?
Selvfølgelig: TONJE FIKK NOBELPRIS BARE FOR Å VÆRE TIL!
Hvor var du da Brå brakk staven? (Er du for ung: Hvor var du da Lady Di døde?)
Jeg var nok foran tv’n hjemme og ikke lenge etterpå så jeg ham på samvirkelaget på Dombås. Da gikk jeg bort og spurte: -Æ dæ du som æ’n Ollal Bå?
Jeg var på vei hjem fra nattevakt en tidlig morgen og gikk i kiosken for å få med en kopp kaffe og en avis til frokosten. Men det fantes ikke en eneste avis å oppdrive, så jeg tenkte at det måtte være verdenskrig på gang, med utsolgte aviser så tidlig på dagen. Da jeg kom hjem, hørte jeg på radioen at Di var dau.
Hva er meningen med livet?
Nei, det kan man jaggu lure på.
Fire låter som fungerer som tidsmaskin:
Inner Circle – Sweat a La La La La Long
Dustereggae fra skranglete kassettspiller i et elvefar under sveitsisk stjernehimmel med Lukas, en kjekk og dessverre uoppnåelig speidergutt. Som egentlig ikke het Lukas, når jeg tenker meg om, men som eksisterer i utkanten av tallrike bilder tatt med venner som skalkeskjul.
Fairground Attraction – Clare
Fordi jeg elleve år gammel kledde meg i svarte klær med alpelue, husholdningssaft i rødvinsglass, juksesigarett i hånda og lekte at jeg spilte kontrabass i jazzband. Tenk om jeg fremdeles kunne være så til de grader kul.
Blur – Tender
Hjertesorg og knuste tallerkner. Tender på repeat i et halvår. Au au au, vil ikke tilbake dit.
Bruce Springsteen – hele Born in the U.S.A.-skiva
Første road trip, til sørlandet med mamma. Bare èn kassett i bilen, vi remja og sang og jeg kunne hele utenat, på en 7-årings engelsk. Jeg lagde askebeger av opp-ned sølvpapir-spålapp og i Sarpsborg tordna det så jeg trodde det var bombeangrep.
Magasinet: De første ordene. Kanskje de viktigste. Hvorfor ble det akkurat slik
(Bruk en bok, en handleliste, forrige bloggpost eller noe annet du har skrevet).
Da henter jeg følgende ord, begynnelsen på slutten, fra dagboken 6. november 1985.
Det var det jeg klarte å tvære ut i dag. Snakkes fra Lesja!
På lørdag skal vi arrangere tiårsjubileum fra videregående. Vi har leid en hytte på fjellet sånn at det ikke skal være så lett å stikke av om det blir kjedelig. Men det skal jo ikke bli kjedelig! Jeg har hørt at det pleier å være masse intriger og spenstige oppgjør med gammelt, ondt blod på slike fester. Dessuten blir vi 13 gjester, så alle omstendigheter burde ligge til rette for en infernalsk feiring.
Hva kan slå feil med denne gjengen?
Jeg har også vært på båttur, eller siden M. er litt pysete lå vi egentlig bare ved land. Fordelen er at da fikk selv jeg lov til å leke meg med roret og i tillegg hadde vi spennende naboer. Ti kroner til den som ser hvem som er ufrivillig linselus i bakgrunnen.
Ellers ser det ut som antibarnevernerne endelig begynner å gå tom for klager. Man kan ha mye mot barnevernet, men sakbehandlernes utringinger burde vel være et rimelig perifert ankepunkt.
Jeg registrerer at det oppfordres til å unngå agurkblogging, oppdatering kun for oppdateringens skyld. Jeg er vel i utgangspunktet enig, men siden jeg sitter her, ferdig med pakking og vask og tvinner tommeltotter til toget går så blåser jeg i prinsippene og slenger på en meme. (I tillegg: For den som ikke har fått det med seg og som skulle ha interesse av det, har jeg blitt intervjuet.)
Dagens Næringsliv: Hvilke bøker har du på nattbordet akkurat nå, og hva vil du si om dem?
The Little Prince, The stories we live by (Dan McAdams), Samtiden, Donald Duck, The pig that wants to be eaten and 99 other thought experiments samt The Picture of Dorian Grey.
TV3: Hvilken gjenstand ville du hatt med deg til Robinson-øya?
En skikkelig tjukk, vanskelig bok som jeg ellers aldri ville klart å komme meg gjennom. Proust eller noe. Eller eventuelt en av de litt lettere som ligger på nattbordet som jeg heller ikke kommer meg gjennom.
Dagbladet: Hvis himmelen fantes, hva ville du likt at Gud sa i det du ankom?
Han skal slå seg på låra, skrattle med guttural stemme, også skal han si:
-Muhahaha, vart du skræmt no’?
VG: Hvordan ser din drømmeforside av VG ut?
Selvfølgelig: TONJE FIKK NOBELPRIS BARE FOR Å VÆRE TIL!
Hvor var du da Brå brakk staven? (Er du for ung: Hvor var du da Lady Di døde?)
Jeg var nok foran tv’n hjemme og ikke lenge etterpå så jeg ham på samvirkelaget på Dombås. Da gikk jeg bort og spurte: -Æ dæ du som æ’n Ollal Bå?
Jeg var på vei hjem fra nattevakt en tidlig morgen og gikk i kiosken for å få med en kopp kaffe og en avis til frokosten. Men det fantes ikke en eneste avis å oppdrive, så jeg tenkte at det måtte være verdenskrig på gang, med utsolgte aviser så tidlig på dagen. Da jeg kom hjem, hørte jeg på radioen at Di var dau.
Hva er meningen med livet?
Nei, det kan man jaggu lure på.
Fire låter som fungerer som tidsmaskin:
Inner Circle – Sweat a La La La La Long
Dustereggae fra skranglete kassettspiller i et elvefar under sveitsisk stjernehimmel med Lukas, en kjekk og dessverre uoppnåelig speidergutt. Som egentlig ikke het Lukas, når jeg tenker meg om, men som eksisterer i utkanten av tallrike bilder tatt med venner som skalkeskjul.
Fairground Attraction – Clare
Fordi jeg elleve år gammel kledde meg i svarte klær med alpelue, husholdningssaft i rødvinsglass, juksesigarett i hånda og lekte at jeg spilte kontrabass i jazzband. Tenk om jeg fremdeles kunne være så til de grader kul.
Blur – Tender
Hjertesorg og knuste tallerkner. Tender på repeat i et halvår. Au au au, vil ikke tilbake dit.
Bruce Springsteen – hele Born in the U.S.A.-skiva
Første road trip, til sørlandet med mamma. Bare èn kassett i bilen, vi remja og sang og jeg kunne hele utenat, på en 7-årings engelsk. Jeg lagde askebeger av opp-ned sølvpapir-spålapp og i Sarpsborg tordna det så jeg trodde det var bombeangrep.
Magasinet: De første ordene. Kanskje de viktigste. Hvorfor ble det akkurat slik
(Bruk en bok, en handleliste, forrige bloggpost eller noe annet du har skrevet).
Da henter jeg følgende ord, begynnelsen på slutten, fra dagboken 6. november 1985.
Kjære dagbok.
I dag mista eg penalet på golvet.
Morten plukka det opp og ga det til meg.
Då kilte det i magen.
Kanskje er det slik det er å vere forelska?
Hilsen Tonje, 8 år.
I dag mista eg penalet på golvet.
Morten plukka det opp og ga det til meg.
Då kilte det i magen.
Kanskje er det slik det er å vere forelska?
Hilsen Tonje, 8 år.
Det var det jeg klarte å tvære ut i dag. Snakkes fra Lesja!
Kommentarer
Postet av: Augardn
Hmmm, nå prøver jeg å huske hvor du satt i forhold til meg i 1.klasse på Blåsenborg skole..
Jeg satt bakerst i ene hjørnet. Men hvor satt du..
Tror du satt framfor meg jeg!
Heretter kan du bruke riktige navn!!
Snakkes lørdags kveld, inni fjelle
Postet av: Tonje
En dame sladrer aldri.. Med bare 8 gutter i klassen er det best å holde kortene tett til brystet. Stemmer at jeg satt foran deg, forresten. Men på håndarbeidssalen satt vi ved siden av hverandre ;)
Snakkes på lørdag, ta med godt humør!
Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.sprayblogg.no/trackback/ping/1508129
http://app.sprayblogg.no/trackback/ping/1508129
