Spaltet.netCtrl+D

Det er hyggelig å få besøk så lenge gjestene er høflige, takker pent for maten og drar sin kos før man blir lei. Det er langt mindre trivelig å få gjester som klager og syter og aldri blir fornøyde.

En av våre gjester har gått så langt at han har skrevet en bok om hvor forferdelige vi er. Han anklager oss for å drive med skjødesløs reproduksjon, mener at vi er giftige slanger som plager andre mennesker, og at vi er hensynsløse luringer som spiser for mye svinekjøtt.

Formuleringene er fargerike, men observasjonene er ikke bare skivebom. Det er sant at vi får mange barn utenfor ekteskapet. Vi, som representanter for den pengeville vesten, skjønner ikke alltid at rikdom medfører ansvar. Og vi spiser alt for mye kjøtt, uansett opprinnelsesdyr.

Kritikken er ikke vesensforskjellig fra det mange nordmenn pleier å harke ut av seg om islam. De passer på sin side alt for godt på sine barn, spesielt døtrene. Dessuten får de så rent for mange av dem. Vi skanderer dem for å være lurendreiere som snyter og svindler med trygder og skatter for å finansiere pensjonist-slott og terrorisme. Og vi syns det er sårende at de i det minste ikke kan prøve å smake på den deilige juleribba.

Ludvig Wittgenstein sa: Hvis en løve kunne snakke, ville vi ikke forstå den. Han mente at løver og mennesker er så grunnleggende forskjellige at vi ikke har forutsetninger for å forstå hverandre. Jeg tror at løver og mennesker kan ha mye å snakke om. En dust er en dust uansett statsborgerskap. Teiting-språket er det nye esperanto.