Tonje får seg nesten en date
Her kommer en moralsk fabel som skrekk og advarsel til alle dere der ute på flørtern. Eller kanskje mest til dere som ikke er på flørtern. Døm selv.
Jeg er på fest. Opp kommer ung jypling X, en kranglefant av typen kjekkas. Jeg er i godt humør og bruker sjarmtricks som f.eks å bli indignert når han sier jeg ligner på det jeg mener er skanky slut Gwen Stefani. Eller som å snøfte; -HA, HA! Særlig, når han spør om vi skal bli med ut i Hegdehaugsveien. Eller enda bedre, å vri kniven i såret ved å bryte inn midt i en setning og spørre: -Unnskyld, men hvor gammel er du egentlig?
Kort sagt, jeg gjorde alt som står i boka om hva man IKKE skal gjøre om man ønsker positiv oppmerksomhet.
Derfor holdt jeg nesten på å svelge tunga da han på vei ut ba om å få nummeret mitt. Og det er her jeg krøller det til. I denne situasjonen har man nemlig fire valg. A: Si man ikke er interessert. B: Fortelle at man har kjæreste. C: Gi feil nummer. D: Gi riktig nummer og satse på at det blir slettet dagen derpå.
De to første alternativene er i prinsippet å foretrekke, men de skaper situasjoner som lett kan være ubehagelige for begge parter. Altså, hadde det vært meg som stod med lue i hånd foran et publikum av spente festdeltakere, ville jeg virkelig dødd av både A og B.
C har jeg prøvd uten å lykkes, jeg var så nervøs for å bli oppdaget; oppga siffer etter siffer mens jeg planla at det neste i rekka skulle være feil - og endte opp med å gi korrekt kontaktinfo, noe som resulterte i en telefonsvarer full av uvelkomne beskjeder.
Sist jeg delte ut nummeret mitt var responsen temmelig laber, så jeg tenkte dette skulle gå bra. I farta framstod D som minst smertefulle utvei og sånn ble det.
Mot all formodning kom det en tekstmelding allerede neste dag; –Om vi skulle møtes?
Så jeg kvinner meg opp og legger kortene på bordet. Skamfull er jeg, som sleiper det til slik. Og det er da skjebnens ironi rammer denne psykologi-studinen med sin fulle og fandenivoldske tyngde:
-Helt i orden. Jeg har kjæreste, jeg også. Men det hadde vært interessant å høre mer om medisinstudiet ditt..
He he...du gjorde alt riktig for å få fyren interessert. Ingenting menn liker så godt som damer som ikke liker dem. Bra triks det skjønner du.
Jo, men vi liker damer som liker oss også. En klassisk "Catch 22"- situasjon, no way out...
Det var et djevelsk bra svar
ha ha ha*
Som den gangen jeg var på utdrikningslag på bar og en fyr bestemte seg for at jeg var nok en bra jente (godt oppmuntret av mine venninner som mente det var på tide at jeg sluttet å være singel). Jeg fornærmet han og opp ned i mente og da han ville ha telefonnummeret mitt sa jeg at det kom ikke på tale. Da han gikk fikk jeg en serviett med telefonnummeret hans på med ønske om jeg kunne ringe.
Ja,ja.
(jeg ringte aldri forresten)
Hihi, Tonje!
Detta hørtes morro ut. Enig med den som nevnte at menn liker damer som ikke liker dem. Er vel ikke noe som er mer spennende enn det du skjønner er uoppnåelig:-) Har vært borti et par stk selv, morro helt til du må gi fra deg nummeret ja.. Da pleier jeg bare stikke av jeg:-)
http://app.sprayblogg.no/trackback/ping/1859528
