Det helvetes gymfaget
Elevene hun snakket med klager over tvang og lite innflytelse. Det blir ikke tatt hensyn til individuelle behov, opplegget er svært prestasjonsorientert, lærerne fokuserer på de flinke, og den høye graden av sosial sammenligning oppleves som truende.
Slik er det jo i teoretiske fag også, bare at der settes ikke fokuset på de glupe, men på en slags oppkonstruert gjennomsnittselev av den middelmådige sorten, i håp om at både de over- og de under kan samles om opplegget. Den sosiale sammenligningen er riktignok lettere å unnslippe i teori enn i praksis.
Gym for slappfisker kan sammenlignes med å tvinge de aller mest skolesvake opp på tavlen for å løse tredjegradsligninger foran et plenum av fnisende medelever og lærere. Dette gjorde de jo ofte før i tiden, så det kan vel hende at gymmen har sin funksjon som arena for kollektiv hevn fra teoretisk svake elever gjennom tidene. Så kan også skolelysene kjenne på hvordan det er å føle seg dum, og få sanksjoner for å sabotere for laget. Gym er et fag som bidrar til å jevne ut statusforskjellene i skolen.
Det er noe unaturlig ved å bli tvunget til å gjennomføre øvelser som man vet at kroppen ikke vil være med på. Min fysikk er så langt fra det som er optimalt for turn som det er mulig å komme. Med min skrekk for bukken, hvor vilt er det ikke da å sette ut i fullt firsprang mot et fryktinngytende apparat av et torturinstrumet som man VET man ikke kommer seg over? Det er sånt man vinner Darwin Awards for dårlig tilpasning for.
Er det riktig at medfødt fysikk eller opparbeidet angst for knust kranie i enkelte tilfeller kan hindre folk fra å komme inn på teoretiske utdanningsløp? Det burde være valgfritt å få karakter i gym. Da kunne de flinke prestere alt de bare maktet, og sløvingene kunne fått med seg en dose mestring så de ikke skyr fysisk aktivitet resten av livet.
Da må det bli valgfritt å få karakterer i de andre fagene også, da. Forskjellen er i mine øyne ikke-eksisterende. Folk som presterer dårlig finnes for alle verdens fag.
Forskjellen er vel at gym bare er der for å holde barn og ungdom i form, ikke for å gi dem kunnskap de trenger senere i livet. Jeg tror egentlig godt man kunne spesialisere seg mer i skolen enn man gjør i dag, tenke litt nytt om hva poenget med skolen egentlig er. F.eks., det å lære andre språk er veldig nyttig, fordi dette bare blir vanskeligere når man blir eldre, mens f.eks. litteraturhistorie bare oppnår å gi elevene en livslang avsky for gode bøker, og sidemål for de fleste er meningsløs tortur. Matte opp til et visst nivå er veldig nyttig, men selv jeg som likte det og tok matte ut videregående har knapt hatt bruk for en trigonometrisk ligning siden siste eksamen. (Alt jeg bruker i jobben som programmerer lærte jeg enten ved siden av videregående eller etterpå.)
Problemet med å tenke på denne måten er at da snubler vi fort over den ubehagelige sannheten at mye av poenget med skole er å holde ungdommen i aktivitet mens de venter på å bli voksne. En slags barnevakt. Vi tror vi gir dem "dannelse", men det de får er både for mye og for lite. Det er mye mer enn de fleste kommer til å bruke senere, og det er alt for lite til å egentlig kunne noe.
Hurra for Solveig Dahl! Dette trengtes å bli sagt høyt!
Jeg synes forresten ikke gym kan sammenliknes med andre fag (til de som mener det). Dette fordi det faktisk er viktigere å ha en sunn kropp enn å være kjempegod i engelsk, matte, naturfag, norsk osv.
Når det da viser seg, som ganske mange av oss allerede visste (har erfart), at gymtimene for ganske mange er med på å ødelegge forholdet til kropp er det på tide å tenke nytt!
Jeg mener at å ta vekk karakteren i gym (eventuelt la den være valgfri) og heller la faget bli et bestått-/ ikke bestått-fag ville være en god idé. Bestått- / ikke-bestått ville sette et krav til at man gjør en innsats og at man møter opp, men samtidig gi rom til at man kan ha mer individuelle opplegg, mindre fokus på prestasjon og mer fokus på glede og kunnskap om kroppen og med det forhåpentligvis gi flere av elevene det de trenger. De som satser på en idrettskarriere har andre arenaer enn skolen de kan bruke. Det er i idrettsklubbene og ikke i gymtimene at idrettstalent blir fulgt opp og får kvalitetstrening. Dessuten er det jo slik at når man kommer opp i tenårene blir kravene i den organiserte idretten så store at fokuset på prestasjoner fører til at de fleste legger opp før de er ferdige på videregående skole (en aldri så liten parallell til hva som skjer i gymtimene i ungdomsskolen og videregående).
For meg er det også en nokså bisarr idé at gymkarakteren teller som den gjør til opptak i videre utdanning. De yrkene som har krav til kroppsfysikk, slik som f.eks. politi, har jo egne opptaksprøver for å teste søkerne. En sjukepleiers intellektuelle evner er da tross alt viktigere enn hans/hennes personlige rekord på 60-meteren.
Så til slutt vil jeg si:
Ja til en ny gymreform!
Jeg sier meg enig med Stjernetåke her - det skulle vært bestått/ikke bestått i gymfaget. Eventuelt valgfag med karakter for spesielt interesserte. Gym/fysisk fostring er et helt nødvendig og svært viktig fag, men karakterer kan være både demotiverende og stigmatiserende for elever med ballskrekk, bukk/kasse-angst osv. Gymlærere jeg snakker med forteller om ualminnelig mange legeerklæringer på totalt "fritak" fra gym samt mye skulk fra de som ikke trives med faget. Det blir fort en ond sirkel for de som kanskje trenger det mest.
Jeg synes vi kommer med feil utgangspunkt i denne saken. Det er en vanlig misforståelse at skoleflinke elever er dårlige i gym og omvendt, men slik er det ikke. Undersøkelser, for å ikke snakke om mine egne opplevelser, sier noe helt annet; elever som sliter i matte, engelsk og norsk, sliter veldig ofte også i gym.
Det finnes selvsagt eksempler på det motsatte, elever som er flinke til å skrive lange, gode stiler som ikke er så god i gym, jeg er en av dem, men det er ikke flertallet.
Jeg skal ikke snakke for andre enn meg selv, men noe sier meg at det blir feil å se på bloggere som en representativ gruppe mennesker når man skal sammenligne fysisk aktivitet mot skoleflinkhet.
Jeg skjønner at det er kjedelig og ødeleggende å være dårlig i gym, men det er ikke stort bedre å være god. Jeg husker med gru tilbake på forsøk på lagidrett der nivået var så forskjellig at alle ble uvenner! "De er så ego!", "herregud! Klarer du ikke det der?" osv osv
La alle ta ansvar for egen helse og fjern gym. Legg til rette for at de som ønsker det, kan bruke gymsal og trimrom i fritimer og etter skoletid.
Alliene/Stjernetåke: Så dere mener at det ikke er demotiverende og stigmatiserende for elever med tallskrekk, nynorsk/grammatikk-angst osv? Hva er forskjellen? Hvis det er sånn at flere har problemer med gymmen enn de andre fagene (noe jeg tviler på), så kan heller faget tilrettelegges bedre så flere får deltatt, men å ta bort karakteren i gym, men ikke de andre fagene? Grunnen til at mange har legeerklæringer kan vel også være at det er litt enklere å få legeerklæring for gymmen enn for eksempel norsken.
Og det med at det skal være feil at gymkarakteren betyr like mye som de andre karakterene ved opptak til studier - er det ikke slik med alle dag og studier? Er geografi-kunnskapene til en sykepleier noe viktigere enn gymkarakteren, kanskje?
Som femtenåring kan velge bort fag man ikke kommer til å ha bruk for videre, og fordype seg i det man har interesse og evner for. Vil du drive med idrett, tar du idrettslinja. Vil du bli mekaniker, vel, så tar du maskin- og mekaniske fag. På et visst stadie velger man livsvei. For mange av oss inkluderer ikke arbeidslivet behov for spenst og kjennskap til volleyballregler, og da hadde det vært fint om vi slapp å karaktersettes i noe vi kommer til å drive med kun i fritiden.
Marion: Flertallet av fag kan en ikke velge bort. Mener du det skal være slik at alt kan velges bort? Da er det jo greit, men da ser det kanskje stygt ut for norsk og matte.
Terje: Jeg er ikke så opptatt av om du synes det er greit at jeg mener det jeg gjør. Tonje: beklager at jeg tar stor plass.
Man kan velge retning etter ungdomsskolen. Det gjør man fordi man har en plan eller et ønske om yrkesretning.
De fleste trenger mer matte - av ulike typer - enn det man lærer på videregående. Jeg trengte det for å forstå statistikk. Andre trenger det for å regne ut hvor store belastninger kjøretøy eller bygninger tåler. Mange vil ha stor glede av begrepet overslagsregning når de er på Rema med lite på konto.
De fleste vil også ha stor nytte av å kunne mer norsk og samfunnsfag enn det man lærer på ungdomsskolen for å kunne delta i samfunnet - det å skrive formelle brev og forholde seg til et profesjonelt byråkrati er noe de fleste av oss må igjennom, og det er lettere hvis du vet hvordan ting henger sammen. Jo mer man vet om hvordan samfunnet er bygd opp, jo enklere blir det å forholde seg til. Klarer du å opprettholde noenlunde rettskrivning, virker du seriøs, noe som er kjekt enten det sikrer deg flere kunder eller åpner for nye jobbmuligheter.
Og så var det gym, da. I hvilken jobbsammenheng har det vært viktig for meg, eller noen andre jeg kjenner, hvor høyt jeg kan hoppe, hvor fort jeg kan løpe eller hvor god jeg er i volleyball? Klarer ikke å komme på noen, gitt.
Det er viktig å holde seg i form. Og skolen skal forberede oss på livet, så den bør absolutt lære oss dette. Men karakter i gym måler ikke mye av det en arbeidsgiver har behov for å vite om oss.
Terje Mathiesen: det finnes i dag mange fag som bare har bestått / ikke bestått. Gym kvalifiserer etter min mening svært godt til en slik modell, i motsetning til matte, norsk og samfunnsfag, som jeg synes bør karaktersettes. Henger meg ellers på Marions begrunnelse.
Men for all del - blir skolen bra nok, så trenger vi kanskje ikke karakterer i noen fag! :)
Terje M.: Marion og alliene svarer det jeg også ville ha svart, så jeg har ikke så mye å tilføye.
Det jeg vil tilføye er at jeg selvsagt ser at man i teoretiske fag også har utfordringer i forhold til elevene og at ting kan gjøres på bedre måter. Men jeg ser ikke at det skal være noe argument for å ikke gjøre noe i forhold til gym.
Tonje: Beskrivelsen din av den "oppkonstruerte gjennomsnittseleven av den den middelmådige sorten" er for øvrig virkelig tatt på kornet!
Jeg ønsker å berømme Minuteman for genialt forslag:
FJERN GYM-EN!!! La heller elevene ha fritimer som de selv bestemmer over!
Gymtimene består ofte av ballspill som mange i klassen trener ved siden av skolen. Det sier seg selv at dette slår uheldig ut for dem som ikke har ballspill som hobby.
Skal gymfaget bestå, slik det er i dag, bør det etableres ekstraklasser for de svake elevene, slik det gjøres for de teoretisk svake elevene. Heia Tufte!
Marion: Jeg husker ikke hva rektoren for NHH heter, men han sa nylig at bedrifter svært sjelden ser på karakterer lenger. Om de skulle se på noen karakterer ville de se gymkarakteren. Jeg vet ikke helt hva det vil si, men dersom man er i form, er man mer verd i arbeidslivet. Jeg synes det virker logisk.
Marion: Jeg husker ikke hva rektoren for NHH heter, men han sa nylig at bedrifter svært sjelden ser på karakterer lenger. Om de skulle se på noen karakterer ville de se gymkarakteren. Jeg vet ikke helt hva det vil si, men dersom man er i form, er man mer verd i arbeidslivet. Jeg synes det virker logisk.
Joda, Andreas. Hvis man vil bli koffertlemper på Gardermoen. De av oss som baserer oss på å få betalt for våre analytiske evner, kommer nok fortsatt til å bli målt etter grad av framviste slike.
Det jeg hater mest med gym som fag, er det utrolig unødvendige egentreningsprosjektet. At elever som går på allmennfaglig linje og har 2 timer gym i uka, må sitte flere timer å jobbe med slike ting, er bare til å rive seg i håret av.
Hundrevis av elever stryker i sidemål til eksamen!
Dette er helt på jordet.
http://app.sprayblogg.no/trackback/ping/791871
