Spaltet.netCtrl+D

Studielånet kom, så seg rundt - og fikk bein å gå på. I den forbindelse har jeg måttet bevege meg i tett befolkede strøk, spesielt distriktet rundt Oslo City har vært hyppig besøkt de siste ukene. Det går så lenge mellom hver gang jeg nærmer meg sentrum på lørdager at jeg glemmer hvor ille det er.

I tillegg er jeg så dum at jeg handler på stedet hvor restene av kundeservice drar for å dø etter at Telenor har gjort seg ferdig med maltrakteringen: H&M. På Oslo City fant jeg en jakke som ropte navnet mitt, men en annen av de få som våger seg inn i butikken uten å ha skuldre som en gutt før stemmeskiftet, hadde selvfølgelig tatt med seg størrelsen min.

Da jeg spurte om hjelp fikk jeg ikke fullført setningen før hun bryskt avbrøt: ”Vi ringer ikke”. Og det forstår jeg jo de ikke har kapasitet til, når køa går langt ut på gata. Men jeg fikk til slutt et varenummer, og satte dermed ut på en håpefull ekspedisjon. Det er vel noe sånt som femten -15 - H&M’er i Oslo, og jeg skulle ikke gi meg før jakka var i mine hender.

I den tredje butikken jeg kom til var mottagelsen like kjølig, men køen betydelig kortere, så jeg bestemte meg for å presse kassadama mer enn jeg vanligvis ville gjort. Etter mye om og men fikk hun den lyse ideen å spørre hvilket merke jakken hadde (Divided), noe som begrenset utvalget drastisk. Nå trengte jeg bare gå i to (2) butikker.

Dåser. Den konklusjonen kunne vel de to første ha resonnert seg fram til.

Men jeg hadde fremdeles humøret i behold. Høy på shoppe-rus som jeg var, lot jeg meg ikke knekke. Formen holdt helt til følgende forsmedelige affære:

Jeg er altså slik en blyg bonde i byen; at i ferden gjennom svingdøra på vei hjem, da jeg trodde det verste var over - i stedet for å skrike til de forvirrede sauene som stuet seg sammen foran utgangen : ”Dere kan da pokker ikke stoppe her og lukte på gresset!”, blir jeg heller med to runder før jeg kommer meg ut i frisk luft. Da var bunnen nådd.

Jeg foreslår et krafttak: Aksjon varmere Oslo.  



1. Erkjenn at andre er til stede. Husk at de rundt deg er mennesker de også. Ikke lat som du er alene. Man trenger ikke ha nobelpris i kvantefysikk for å forstå at før noen kan komme inn, er andre pent nødt til å få gå ut.

2. Smil. Ikke nødvendigvis hele tiden, men i de situasjonene hvor blikk møtes, og det er naturlig at dere danner en relasjon, da smiler man. Ikke slå blikket flaut ned. Folk tror som regel ikke du flytter inn tannbørsta bare fordi du er litt blid.

3. Vær høflig. Høflighet er samfunnets glidemiddel. Alt blir bedre om man tar hensyn. Gi gjerne en hjelpende hånd der det trengs.

4. Spre ordet. Jo flere som deltar i aksjonen, jo triveligere blir byen. Ta gjerne i bruk buttons, kopper og musematter.

Ved å følge disse trinnene vedder jeg på at både din egen og andres dag blir mye bedre.

Lykke til!