Spaltet.netCtrl+D

Jeg er på vei til å legge meg før en morgendag som jeg forventer skal bli årets verste. For det første skal jeg stå opp klokka seks fordi jeg starter ukristelig tidlig på jobb. Dette betyr at jeg kommer til å ligge til klokka fire og vri meg i angst for å forsove meg, før jeg sovner i en slags halv-våken tilstand av mareritt, rare tanker og hallusinasjoner om marsvin som tygger på meg mens jeg jevnlig sjekker klokka hver halvtime til jeg endelig står opp, som en mannevond furie fra underverdenen. Så skal jeg løpe beina av meg i sju timer for å tilfredsstille helgekundenes behov for rosinboller og kyllingvinger, og når jeg endelig er ferdig og burde hatt helg, skal jeg til tannlegen.

Der skal jeg rotfylle en tann og dermed ligge to timer skrekkslagen i et torturinstrument av en stol under det helvetes infernalske lyset og føle at jeg er med på en alien abduction. Jeg kommer til å slå flåsete vitser og skrattle min nevrotisk hikstende latter til tannlegen spør om jeg har inntatt min egen lystgass. Denne opplevelsen kommer jeg til å betale en halv månedslønn for, noe som betyr at jeg må ha enda mindre fri i sommer enn jeg trodde, og sannsynligvis måtte jobbe som en helt for å ha råd til seng og depositum til høsten.

Jeg vet at folk har langt verre dager enn dette, hele tiden. Jeg vet også at jeg i morgen kveld kommer til å se tilbake på gårdagens frykt og tenke at den var bortkastet. Men akkurat nå har jeg bare lyst til å løpe til Grønland og bo i en iglo til tennene faller ut.

Red: Dagen derpå, i etterpåklokskapens navn:

Jeg sov som en unge fra hodet ble lagt på puta til klokka ringte. Da stod jeg opp, i overraskende godt humør. Jobbdagen var helt passe travel, og jeg fikk ikke skikkelige nerver før timen før avtalen. Tannlegebesøket gikk over all forventning, det er faktisk mye bedre å rotfylle enn å behandle vanlige hull, for da slipper man all den ekle øredøvende borringen. Ikke ble det så dyrt, heller.

Nå må jeg bare passe på å grue meg like mye til neste gang, sånn at jeg kan bli gledelig overrasket da også. I kveld skal jeg ta det helt med ro, for så mye opptur og nedtur på et døgn er ikke bra for meg. Dessuten fikk jeg vite at i denne type operasjon fyller de tannen midlertidig med bomull. Siden roten strekker seg ganske langt opp i hodet, kan jeg si at jeg bokstavelig talt har bomull mellom øra.