Latsabber og dumsnillhet
Kristian har stilt meg en del spørsmål og disse skal jeg svare på i det følgende.
Du sier jeg ikke skal skjære alle over en kam. Det går ikke an å diskutere noe hvis man hele tiden skal prøve å forholde seg til alle mulige avarter som finnes av et fenomen. Det har du rett i, men det som gjør at vi ikke kommuniserer, er at jeg velger å se positivt på folk mens du hele tiden vil lete etter de negative sidene ved situasjonen.
Når det gjelder arbeidsledighet; later jeg ikke som om snylterne ikke eksisterer, men i motsetning til deg, tror jeg at de er i mindretall. Jeg skjønner ikke hva slags miljø du oppholder deg i, siden du har så godt grunnlag for å si at så mange liker å snylte på staten. Jeg kjenner mange arbeidsledige, mange langtidssykemeldte, mange trygdede. Men alle har virkelig lyst til å jobbe, alle har lyst til å være så friske at de kan delta.
Det er en vesentlig brist ved din framstilling av misbruk av offentlige støtteordninger, at du beskriver arbeidsledighet som en idyllisk tilstand, en livsstil alle egentlig vil ha fordi man kan leve fett og uten bekymringer. Men slik er det slett ikke. Det er farken flyte meg hardt arbeid å være arbeidsledig eller sykemeldt. Det er overhodet ikke noe å trakte etter å ha en sykdom, være seg fysisk eller psykisk. De aller fleste som er i denne situasjonen ville nok glatt byttet bort diagnosen sin for i stedet å kunne være frisk og arbeidende.
Selvfølgelig får vi innvandring, nettopp fordi vi har et velferdssystem som fungerer stort sett bra. Det hadde da ikke vært noe poeng å flykte/flytte til et land der det var dårligere stelt enn det man kommer fra. Cecilie Høigård gir en annen definisjon av voldskriminalitet enn den vi vanligvis benytter oss av: Norge er en voldelig nasjon og nordmenn et voldelig folkeferd fordi vi fører en voldelig politikk overfor enkelte utviklingsland som ikke har makt til å påvirke bytteforholdet. Norge er partner i et handelssystem hvor vi har makt til å selge dyrt og kjøpe billig. Norge tapper gjennom sin handelspolitikk sannsynligvis langt mer ressurser fra u-land enn vi tilfører i u-hjelp.
Er vi ikke forpliktet til å rette opp konsekvensene av at vi hver dag lever på skuldrene til folk som lever i land hvor de mangler alle de materielle godene vi tar for gitt? Vi kan ikke bare passe på oss selv, vi er medlemmer av en klode som vi og våre kumpaner systematisk ødelegger. Vi må ta ansvar og vi må slutte å tenke på oss selv som isolert fra verdenssamfunnet. Dette betyr ikke som så mange av dere sier, at vi skal sulte og svekle ut landets gamlinger. Ifølge mange der ute, er det visstnok umulig å hjelpe folk som ikke bor i Norge samtidig som man hjelper de eldre.
Når det er sagt, så er jeg så klart ikke tilhenger av å importere organisert kriminalitet til Norge. Men det er to problemer i denne forbindelse. For det første kan vi ikke sende ut folk som står i vesentlig fare for å bli skadet i sitt eget hjemland, selv om de har kapret fly eller vært generelt ueffne. Enda viktigere; det er vanskelig å sette grensen for når noen er norsk nok til å skulle bli behandlet av rettsapparatet her hjemme. Skal man være statsborger, holder det å være født her? Må man ha norske besteforeldre? Må man bestå en "jeg elsker Norge-test"? Må man være hvit? Hvordan skal man kvalifisere seg til rettssikkerhet?
Du sier utlendinger må gi avkall på sin nasjonalitet for å leve her til lands. Jeg syns heller at vi skal gjøre definisjonen av hva som er norsk mer inkluderende. Selvfølgelig bør folk kunne norsk og forstå seg på hvordan ting fungerer i dette landet. Men alle trenger ikke spise lutefisk eller sitere Snorre. Det gjør ikke alle de norskeste av norsk-norske nordmenn heller. Bor man i Norge over lengre tid, er man norsk. Jeg skjønner at dette blir vanskelig å gå med på, du er veldig glad i Norge og føler at folk går til angrep på deg personlig når de kritiserer Norge. Men du må vite at du har lov til å være glad i deg selv, selv om naboen din ikke går i samme kirke eller har et annet krydder i søndagsmiddagen. Du må ikke bli som ham.
Nå vil det selvfølgelig oppstå en del problemer i skjæringen mellom forskjellige kulturer. Men det er ikke lenge siden Norge var ganske gammelmodig på mange av de punktene vi kritiserer f.eks muslimer for. Det finnes også fremdeles store, kristen-fundamentalistiske miljøer i Norge som i mange politiske saker står ganske nær muslimske fundamentalister uten at dette blir sett på som en særlig trussel. Vi er ikke så forferdelig mye bedre enn andre, selv om vi har prøvd å framstille oss sånn en god stund nå. Det er forøvrig ingenting som haster så innmari, samfunnet beveger seg som sirup og den som er på jakt etter raske løsninger finner bare dårlige løsninger.
Du spør om hvordan vi skal finansiere velferdsstaten i tida framover. Jeg skal innrømme at jeg har svært lite peiling på økonomi, men jeg kan likevel uttale meg om hvilke etiske og moralske overveielser jeg syns bør ligge til grunn for prioritering av økonomiske forhold. Jeg kan foreløpig komme med to forslag til hvordan vi kan spare noen grunker:
Selv om de aller fleste i Norge har det veldig bra, er det fremdeles stor forskjell på rik og fattig. Her er det kroner å hente. Vi kan også redusere forbruket vårt, og da mener jeg ikke bare de rike, men alle sammen. Vi trenger ikke måle livskvalitet i det å ha råd til ny mobiltelefon hvert år. Vi kan rett og slett bare senke nivået for hva som blir ansett som fattigdom. Kanskje trenger vi ikke være fattige om vi ikke har råd til biff hver dag heller.
"Jeg kjenner mange arbeidsledige, mange langtidssykemeldte, mange trygdede."
Jeg kjenner ingen
"Er vi ikke forpliktet til å rette opp konsekvensene av at vi hver dag lever på skuldrene til folk som lever i land hvor de mangler alle de materielle godene vi tar for gitt?"
Nei, ikke i noen som helst grad.
"vi er medlemmer av en klode"
Jaha ? Da har jeg rotet bort medlemskortet mitt.
"For det første kan vi ikke sende ut folk som står i vesentlig fare for å bli skadet i sitt eget hjemland, selv om de har kapret fly eller vært generelt ueffne"
Hvorfor i himmelens navn kan vi ikke det ?
"Det finnes også fremdeles store, kristen-fundamentalistiske miljøer i Norge som i mange politiske saker står ganske nær muslimske fundamentalister uten at dette blir sett på som en særlig trussel"
Det gjør ikke det ene noe bedre at vi har noe annet som er like ille.
Vær så snill, ikke parodiser! Det er ikke snakk om at jeg ser utelukkende på de negative sidene, tvert om. Jeg ønsker å bevare velferdsstandarden vi har i dag, men for å klare det _må_ vi redusere kostnadene. Du sier du har lite peiling på økonomi, og da kan jeg forstå en del av tankegangen. Men etter flere kurs i samfunnsøkonomi, makroøkonomi og finansanalyse, mener jeg å forstå tallmateriale temmelig godt. Og per i dag er de sosiale utgiftene til staten så høye, at vi ikke på noe som helst vis kan finansiere dem uten å begynne å tære på oljepengene.
Bærekraftig utvikling er et begrep som ble innført for en tid siden, og som nå må være rettesnoren vi utformer politikken etter.
Vi kan ikke forsvare de utgiftene vi har i dag, så enkelt er det. Fortsetter økningene i sosiale utgifter, vil hele velferdssystemet bryte sammen innenfra. Det er ganske enkelt ikke mulig for den arbeidsstyrken vi har (og forventer å ha de neste 15 årene) å skattefinansiere velferden i Norge fremover.
Det ligger an til at vi med dagens utvikling kun er i arbeid i mellom 30-40% av livene våre, og må på en eller annen måte forsørges de resterende 60-70%. Det er et tankekors.
Jeg har en følelse av at du ser på meg som både rasist og nasjonalist, og det synes jeg er synd. Jeg har også mine kurs i kulturforståelse, og er velkjent med argumentene du bruker. Den grunnleggende svakheten i argumentasjonen din er parodiseringene din, og bruken av klisjèer. Jeg regner med at du ser selv hvor useriøst det fremstår å bruke klisjèene som du gjør. Men allikevel gjør du det, uten å ta tak i de grunnleggende problemene vi har med å integrere innvandrerne i samfunnet vårt! Hold fokus på aksept og integrering, og hvordan vi som flere grupper av ulike personer skal komme overens. Det er klart det må bli kompromisser fra begge parter, og det avgjørende er slett ikke statsborgerskapet i seg selv. Det er hvordan man oppfatter seg selv som del av samfunnet som omgir en. Oppfatter man ikke seg selv som en del av det som omgir en, havner
man på siden av samfunnet. Og da er løpet kjørt for integreringen sin del.
Jeg har underveis i min utdannelse hatt en del kulturforståelse, som en del av eksportmarkedsføringen. Vi er ganske enkelt nødt til å kunne forstå om forholde oss til andre kulturer, og jeg ville nok kommet forferdelig kort om jeg var så trangsynt som jeg fremstilles. Det er etter min mening viktig å tenke stort på tingene, samtidig som man tar fatt i de problemene enkeltelementer skaper for helheten. Velger man å se bort fra disse, og heller lukke øynene for skyggesidene, underminerer disse hele samfunnet.
Jeg er hverken nasjonalist, fundamentalist eller rasist, men jeg er nok en god smule mer konservativ enn du er. Og bevares, vi trengs begge sortene. Når det gjelder lovverket, når man skal betraktes som nordmann og når norske lover skal gjelde, er det nettopp her vi trenger samfunnsdebatt for å enes om grensene og konsekvensene overtredelser skal medføre. Mener man at for eksempel fengselsstraffer ikke fungerer, må man finne tilfredsstillende alternativer.
Og til slutt, jeg stemmer ikke blått, men Ap. Bare for å ha sagt det.
hei!
Jeg kjenner deg egentlig ikke, men en gang så jeg at du hadde skrevet en kommentar på webloggen min, og jeg lurte på, hvordan fant du frem til den? Jeg skrev om Joni Mitchell...
Kan bare ikke dy meg. Jeg har heller ikke studert økonomi, men dette høres spennende ut. Le Monde Diplomatique er forresten en meget oppegående avis.
Interessant artikkel... :)Mye bra...
til espen som ikke kjenner noen arbeidsledige.
Kanskje er du ung, ikke nådd den alderen der livet butter og forestillingene du hadde om hvordan dit liv skulle være i holder stikk. Mange møter veggen, ikke fordi vi vil, men fordi det skjer for mye. Jeg har vært både sykemeldt i lange perioder pga kreft, har hatt hjernebetennelse - vært mer eller mindre ufør, dette uten glede. Nå tar staten vare på meg og gir meg attføring, så nå er jeg er student. Kristian, jeg snylter ikke.
En gang i tiden dro nordmenn til USA, mulighetenes land. De fikk en jordlapp og måtte klare seg ut fra det. Økonomiske flyktninger kommer hit av samme årsak - de har hørt om vår levestandard som er enorm. Og jeg lurer på om vi virkelig har bruk for alt vi har, og hvilken glede vi får av det. Det burde være mulig å kunne dele med flere. Kanskje trenger vi ikke lønnsforhøyelse denne gang?
Til sist: min mann er innvandrer, men av den heldige sorten: hvit, europeisk og arbeidsom fordi han får arbeid. Disse er i flertall. En av grunnene er at hudfargen stemmer.
Lucie: Jeg har aldri sagt at alle snylter, men jeg har sagt at jeg ønsker å bevare det systemet vi har. Og det er jo fordi det er mange som trenger det. Men jeg mener bestemt at dersom det skal være mulig å beholde det, må parasittene lukes ut. Vi har på jobben min ansatt en hel del personer gjennom aetat, med varierende hell. Det jeg vil til livs er grunnholdningen om at det skal være enkelt å gå på arbeidsledighetstrygd over lang tid, for det bør det slett ikke være. Du har gått på studiene med motivasjon og innsatsvilje, og det er ikke mer vi kan forlange. Men altfor mange gir blaffen...
Og når det gjelder innvandrere, er det jo nettopp integreringen som er viktig. Og da må vi fri oss fra hudfargen, det er kulturforskjellene som skaper problemer. Disse må minskes, og skapes forståelse for og av.
Det er flott at dere har kulturforståelse på pensum, men jeg kan ikke unngå å lure på om denne kulturforståelsen er noe farget av hva den skal brukes til. Det er vel mer et kurs for å lære dere hvordan dere skal oppføre dere for å tjene mer penger på/i andre land enn det er et kurs for å forstå kultur?
Nei, -det kommer først senere i pensum! Kulturforståelse dreier seg om den grunnleggende forståelse av andre kulturer, og hvordan man skal kunne forholde seg til mennesker med annen kulturell bakgrunn. Kurset dreier seg slett ikke om penger, men simpelthen å se hva den andre parten ser.
Man skal ikke sette kulturer opp mot hverandre, men heller forsøke å finne måter for samhandling på tvers av de kulturelle forskjellene.
Det jeg mente, er at det er jo noen som har valgt ut teori og hva som skal vektlegges. Det kan da ikkw være noen annen grunn til at kulturforståelse finnes på pensum enn at det skal hjelpe dere i arbeidet? Det er da ikke hjelpearbeid du studerer. Ikke noe stort poeng dette, jeg ble bare litt nysgjerrig. Jeg kan huske at den psykologien vi hadde på bvped var litt rar, feks.
Hovedmålet med pensumet vårt, er at vi til slutt skal kunne kommunisere med personer fra hele verden. Selvfølgelig er det ikke veldedighet jeg skal drive, men tjene penger. Men for å kunne gjøre det, må jeg være i stand til å opprette og opprettholde kommunikasjon med folk i fra hele verden. Kulturforståelse som fag skal sette meg i stand til å kunne se ting med andres øyne, samtidig som jeg skal kunne holde fast på min egen kultur. Vi lærer mange teknikker, som for eksempel kulturell neddykking, en teknikk som også samtlige misjonærer og nødhjelpsorganisasjoner bruker. For også de må hjelpe andre på deres egne vilkår og premisser. Så grunntanken er den samme, og jeg kan ikke tro at pensum i kulturforståelse skal kunne vinkles "kapitalistisk", da er jo poenget borte?
Det er stor forskjell på å kommunisere for å finne ut på hvilken måte man best kan starte et brønnprosjekt i en landsby eller å kommunisere for å finne ut hvordan man best kan demme opp vannet for å starte en forurensende fabrikk. Sistnevnte er vel en kapitalistisk vinkling av kulturforståelsen. Jeg har inntrykk av at etikk i næringslivet brukes mer som et pr-trick enn en grunnleggende holdning for hvordan man skal gjøre business.
http://app.sprayblogg.no/trackback/ping/22138
