Slør til besvær
11. Oktober, Hamtrack, Michigan: Ginnah Muhammad står for retten i håp om å spare 2750 dollar som leiebilfirmaet mener hun skylder. Muhammad er kledd som hun pleier, i niqab, sløret som dekker alt unntatt øynene. Dommeren mener han må se ansiktet hennes for å kunne bedømme om hun er troverdig som vitne og gir henne valget mellom å ta av seg sløret eller tape saken. Muhammad beholder sløret på. -Jeg er trist, sier hun. -Jeg føler ikke at retten anerkjenner meg som en person som trenger rettferdighet. Jeg føler at jeg må velge mellom saken min og religionen min.
I Yorkshire, England gikk læreren Aishah Azmi nylig til sak etter at hun ble sparket da hun nektet å la sløret falle foran mannlige kolleger. Retten ga henne ikke medhold i at hun hadde blitt utsatt for en diskriminerende oppsigelse. Her hjemme er det nå et år siden niqab-moten lagde overskrifter da to somaliske jenter ved Oslo Handelsgym gikk på skolen med burkalignende kjoler. Utdanningsdirektoratet har åpnet for at skoler kan velge å forby elever å bruke niqab.
På Islam.no går Basim Ghozlan grundig gjennom bruken av niqab og hvilken plass den har i koranen. Siden det ikke er obligatorisk må man selv vurdere fordeler og ulemper ved å ta det plagget i bruk, skriver han. Å bruke niqab fører først og fremst til at man setter et skille mellom seg selv og resten av samfunnet. I Norge kan dette føre til langt flere ulemper enn fordeler, konkluderer Ghozlan.
Argumentet om at slør, være seg niqab eller mindre tildekkende typer, i seg selv er kvinneundertrykkende er på en måte uvesentlig i første omgang. Jeg har større sans for appeller som Ghozlans – appeller til ettertenksomhet, kompromisser og samarbeid - enn jeg har for tvang og paragrafer.
Man kan ikke tvinge kvinner til å ikke la seg tvinge. Da kaster man barnet ut med badevannet. Og kanskje blir niqaben desto mer trassig artig å ha på seg? Det blir interessant å se hvor langt toleransen strekker seg i denne saken. Er det mulig å finne kreative løsninger på slike dilemmaer, eller er dette rett og slett punktet hvor integrering er en enveisprosess?
"Muhammad beholder sløret på. -Jeg er trist, sier hun. -Jeg føler ikke at retten anerkjenner meg som en person som trenger rettferdighet. Jeg føler at jeg må velge mellom saken min og religionen min."
Når hun selv velger å sette denne såkalte "religionen" sin foran rettferdighet, har hun bare seg selv å takke, og har absolutt ingen grunn til å sutre.
Egentlig er prioriteringen hennes urovekkende i seg selv - hun er åpenbart ikke av det "moderate" slaget, for å si det slik...
Jeg snakket med en muslimsk beskautet dame her om dagen som er meget integrert og som ønsker at sine barn skal se på seg selv som norske. I rent tenåringsopprør går nå datteren ganske så tildekket og vil bare være sammen med muslimer.
Sånn kan det også foregå.
Jeg leste nylig om da engelskmennene prøvde å forby skottene å gå i kilt. På den tiden var det nesten ingen som gjorde det uansett, men forbys måtte det altså, dette manne-skjørtet.
Resultatet var at skottene plutselig bestemte seg for at det var veldig viktig for dem å kle seg i kilt og de gikk "alle" til anskaffelse av det forbudte plagget og tok det på og nektet å ta det av. De ville vel følt seg nakne uten, går jeg ut fra!
Så forbud er da effektive de!
Kanskje burka-problemet ikke utelukkende er et religiøst spørsmål. Når antall neseoperasjoner i Iran ligger på bortimot 70 000 i året (!), se http://www.dagbladet.no/kultur/2006/10/06/478979.html, mens de fleste iranere er svært fornøyd med sine dådyrøyne, er det ikke rart at mange føler seg bekvemme med en burka.
Man skal jo kunne identifisere folk -det bør være et minstekrav, I Moss var det ikke lov å gå med hettegenser.
http://app.sprayblogg.no/trackback/ping/2766956
