Bærekraftig utvikling
Nauru er verdens minste republikk med ca. 12000 innbyggere. De første europeiske gjestene kalte stillehavsøya "Pleasant Island". Dette navnet har de senere klokelig skiftet ut, det er dessverre ikke så hyggelig der lenger.
På grunn av rike fosfatressurser har Nauru i de siste 90 årene blitt ganske rike. Nå anslås det at gruvene kommer til å tømmes i løpet av 2005. Dette hadde vært greit nok hvis Nauru hadde en mangfoldig økonomi, men det har de ikke. På grunn av den aggressive gruvedriften har de ingen skog, ikke noe dyrkbart land, knapt annen selvprodusert mat enn noen skarve kokosnøtter. De importerer alt; mat, bensin, til og med vann måtte de hente fra New Zealand før de fikk et avsaltingsdestilleri. De har riktignok fremdeles en grønn kystlinje, men 90% av Naurus innland er ødemark etter lang tids utarming.
Koltan er et metall som brukes i produksjonen av for eksempel pc-er og mobiltelefoner. Råstoffet er dyrebart, i 2000 fikk man i gjennomsnitt 200 dollar for en kilo koltan. Dette ble gode penger for de paramilitære bandene fra Rwanda og Uganda som ranet til seg store menger koltan fra okkuperte områder i den demokratiske republikken Kongo. Ikke bare jagde de bønder vekk fra gårdene sine, de begikk voldtekter, mord og tortur for å holde folk sysselsatt i gruvene som i sin tur bidro til utarming av naturen. Pengene de tjente; anslått til betydelige summer, ble spyttet rett inn i krigføringen i den Demokratiske Republikken Kongo. Er det ikke vakkert at både den første, andre, tredje og fjerde mobilen min kan være med å finansiere en bitteliten andel av et folkemord? Det får meg til å føle meg tilknyttet, innkoblet, pålogget: "Nokia - connecting people"!
Er dette bærekraftig utvikling? Vi kan vel på tvers av all annen uenighet være enige om at disse to tilfellene er skrekkeksempler på det motsatte. Likevel har det tross alt i begge tilfeller foregått en inntjening av penger. Hvis man tenker kortsiktig og innenfor en strengt økonomisk ramme, fullstendig isolert fra alt annet enn klirrende mynt, har det vært lønnsomme investeringer for de som var involvert. I denne rammen forekommer utvikling bare i den grad det har vært økonomisk vekst. Lønnsomhet måles løsrevet fra alle andre verdier enn hva overskuddet på kontoen bestemmer fordi aktørene kan fraskrive seg ansvaret for bivirkningene av deres forretninger.
Hvis vi absolutt må måle alt i kroner og øre, bør vi se på innsatsen for en bærekraftig utvikling som en investering, ikke som en utgiftspost. Virkelig bærekraftig utvikling er bærekraftig for hele jordens befolkning, for våre barnebarn, for planter, dyr og univers. Bærekraftig utvikling er utvikling som møter nåtidens behov uten å kompromittere fremtidige generasjoners mulighet til å få dekket sine behov.
ingen tvil om hvor skapet ditt står, men har du noen idéer om hvordan vårt felles skap (tok du den?) kan flyttes mer i retning av ditt?
per i dag, så er det jo ikke mye å hente i å drive berekraftig. dersom det kun skal befestes i moral eller verdier, så vet jo alle at finansene vil vinne den kampen?
Vi må vel bare finne oss i at det ikke er så mye å hente når man skal tenke på konsekvensene av det man gjør. Det har vært unaturlig mye å hente ganske lenge. Jeg mener bestemt at det er greit å være rik, men det er bare bortkastet å ha noen få som er sykelig rike. Man trenger bare en yacht pr verdenshav feks. ;)
Jeg er sikker på at økonomhjerner, oppfinnere og entreprenører klarer å finne på smarte ting som de kan leve av så lenge de føler at de må ;) Dessuten syns jeg at det å skape noe i seg selv er en verdi, arbeidet trenger ikke gjøres bare for penger. Det trenger ikke bli slik at ingen gidder å drive business bare fordi de ikke får råd til varmekabler i garasjen på hytta.
Skapflytting: Flere opinionsledere bør ta til orde for f.eks. etisk forbruk (http://www.ethicalconsumer.org/)og oppfordre regnskapsførerne til å ta naturens omkostninger med i tallkolonnene.
Og sånn apropos tror jeg at valgene til en milliard kinesere i de nærmeste årene kommer til å ha utrolig mye å si for den globale miljøsituasjonen. (http://www.folkevett.no/index.php?artikkelid=1163&back=1)
Edit: jeg er uenig med meg selv. Skapflytting vil nok først skje når flere (på en eller annen måte) oppdager gleden ved en enklere livsstil. Det bør være lystbetont, ikke ut fra plikt og påbud.
Vi har alle fått utdelt ubetydelig liten tid hver her på jorden. Her ligger årsaken til at "bærekraftig utvikling" er og forblir et luftslott, tror jeg.
Nei, la oss alle leve evig, så måtte vi pent sørge for at fremtiden så litt lysere ut hvis vi i det heletatt skulle fått det noe moro en gang der fremme.
http://app.sprayblogg.no/trackback/ping/39653
