De grusomt rike
Jeg har i den siste tiden vært tungt inne i boligmarkedet. Vi vurderte en stund å kjøpe egen leilighet, men ombestemte oss da Oslo ikke hadde noe å tilby i en fornuftig prisklasse, annet enn et par kott med do på gangen. Nå leier vi heller et ekstra stort kott, med egen do.
I denne forbindelse har jeg fått en ny hobby. Jeg har blitt en finn-surfer og metter kikkerbehovet ved å titte på bilder av husene til de rike. Jeg har oppdaget at bygge- og innrednings-stilen hos folk med penger deler seg i to leire.
For det første har man de pompøse. Her er det så mye farger og møbler og tepper og peis at sansene blir fullstendig overmannet. Man vet ikke hvor man skal feste blikket, det er så mye å se på. For det andre har man de som kaller seg trendy, som ikke tilbyr et eneste sanseinntrykk, her blir man blindet av hvitt lys, som direkte fra himmelen, og kanskje kan man finne en enslig stol, hvis man er heldig, og hvis man skjønner at det er en stol.
Felles for dem begge er at innstillingen til husbygging synes å være omtrent den samme som jeg har når jeg spiller Sims. Jeg orker nemlig ikke å tjene penger ved å la dagene gå på normalt vis, jeg skriver inn en juksekode og vips har jeg ubegrenset finansiering. Så bygger jeg så stort og dyrt jeg makter, bare fordi jeg kan.
Hvis noen rikiser leser dette, føler de seg kanskje såret. De vil kanskje si at jeg er misunnelig. Dette er ikke tilfellet. Om dere hadde tatt meg inn gratis, skulle jeg så klart bodd i de stygge husene deres. Men 18 mill. for en tre roms? Den må dere jaggu meg lenger ut på landet med.
Bolig er som med lønn. Man trenger alltid det man har pluss 10 %.
Ikke meg! Jeg har plutselig et soverom og en god del plass til overs.
Husker engang da noen rike folk viste meg huset sitt. Det var digert og bygget for å imponere. De hadde rom de nesten aldri brukte, rom de ikke ante hva de skulle bruke til, og jeg har en mistanke om at de hadde rom de ikke ante var der engang.
Og jeg var ikke det minste imponert.
Derimot blir jeg imponert over folk som greier å innrede seg praktisk og bekvemt i en ettroms.
Spis de rike. Selv om de er uspiselige og det trengs en masse krydder.
Det er ikke boligen som betyr noe, men de som bor inni den.
Hvorfor betale over millionen for et bøttekott i Oslo når en kan få egen villa til samme prisen utenfor dette pressområdet?
Har foresten alltid lurt på hva det er som er så jævla spesielt med Oslo. Byen er i internasjonal målestokk kun en liten fiseby.
Jeg håper på at slagordet "spis de rike" skal virke. Man har jo alle sett Wasa-reklamene..
Ja, hvorfor klage så fælt over at man ikke har råd til å bo midt i sentrum. Vi kjøpte en 5 roms leilighet med nytt kjøkken, garasje, og utsikt over 'halve' østlandet for 1.1 mill. Og, i rushen tar det 25 minutter inn til Oslo sentrum. Utenom rushen tar det ikke 15 engang.
Joa, det er en borettslagsleilighet og det er endel innvandrere i området. Men, da det ikke er folk fra midt-østen eller Afrika slipper man heldigvis å bli voldtatt eller ranet på vei hjem fra butikken.
Vel, noen av oss trives rett og slett inmari godt i byen. Torshov er et av Oslos aller triveligste områder.
http://app.sprayblogg.no/trackback/ping/107440
