Hjemme her
Sett fra kafeterassen består dette stedet av 50% turister, 30% mopedister og 20% pensjonister. Når sommeren er over er bare 50% igjen. Vi har et senter med gatekjøkken, tre dagligvarebutikker, tre bensinstasjoner, to puber, et par hoteller, en forholdsvis stor suvenirbutikk og et gatekjøkken til.
Ting går sakte. Et besøk på apoteket kan ta en halv dag og det er stengt på lørdager. Kassadamene slarver med naboen uansett lengde og aggresjonsnivå på køen. Dagene er like. De fleste har ferdigprogrammerte setninger klare til bruk i passende situasjoner, man går bare gjennom registeret. Man snakker heller om folk enn med folk. En historie er alltid bedre fra fjerdemann.
En som jeg kjente for lenge siden hadde sett hjemstedet mitt fra toget. Han sa det var et under at jeg hadde blitt så normal. Mange herfra ville nok sagt det motsatte. Det går ikke en dag uten at jeg blir slått av hva slags syk plass jeg bor på. Det er som en amerikansk spøkelsesby, jeg kan formelig høre saloondørene slå, skimte tumbleweeds rulle og kjenne kruttrøyken fra en ensom pistol rive i nesa. Likevel er det noe jeg liker. Kanskje jeg trives med å mistrives, ikke vet jeg. Til helga er det trestokk-festival med lokale metalband og tunge regnskyer. Akkurat nå føles det nesten som jeg skal på Roskilde.
hm. tror faktisk at det enten er ett av de mange stedene jeg har bodd på, eller det er der jeg bor nå.
høres skummelt kjent ut i det minste..
I feel you. Er på ferie hjemme på Tverlandet, som har lokalisjon 2 mil øst for Bodø, og innbyggertall lik kroner på kontoen min.
mye vakkert har kommet av melankoli, men for personen som er melankolsk er det en mager trøst. Ingen liker å mistrives, men noen føler kanskje at de fortjener det, og at verden er i balanse så lenge de er det, og det kan igjen gi en følelse av...um... at man utfyller sin rolle? ...Nå roter jeg meg bort her.
Holmestrand er da ikke på landet? ;)
http://app.sprayblogg.no/trackback/ping/28839
