Spøk som faller død til jorden
Husk nå på at jeg snart er 30 år, men likevel klarte fint å ikke bli gris da alle plutselig hadde tommelen på bordkanten. Tidligere på dagen hadde jeg agert høne etter beste evne uten at det var nevneverdig pinlig. Tror jeg, da. S
å var det slutten på runden og jeg hadde hvisket videre så godt jeg kunne; en setning som selvfølgelig allerede var milevis unna sin opprinnelige mening. Morten var sist i rekka. Men Morten ville ikke si setningen høyt, og fikk Bjørnar til å gjenta flere ganger.
Jeg trodde jeg merket at det ble litt ubehagelig for Morten, så jeg tenkte jeg skulle hjelpe avvæpnende til og spurte derfor så alle kunne høre: ”Bjørnar, sa du kanskje at Morten er teit, dum, har bæsj i rumpa og er forelska i Gjertrud med brillene?”, liksom for å lette på stemningen.
Men så er det dette med å huske på at ikke alle har lekt riktig like mye hviskelek som jeg har gjort. Kanskje ikke alle har de samme tradisjonene for å beregne kaldblodig hvem som er sist for å få den til å si noe pinlig om seg selv; en sånn setning som man ikke vil si høyt, etter noenlunde samme prinsippet som den dustete greia hvor man gjentar alt noen sier og den andre etterhvert prøver desperat å få en slutt på det ved å si ufordelaktige ting i første person.
For den som ikke har hørt om denne regelen, høres det jo ganske fjollete ut at jeg skulle spørre om Bjørnar sa at Morten var teit og dum med bæsj i rumpa. I hvert fall i og med at jeg ikke kjenner verken Bjørnar eller Morten særlig godt. Kanskje kan man til og med strekke det så langt som å tro at jeg mener at Morten ER teit, med bæsj i rompa.
Denne teorien kan i hvert fall kanskje være med på å forklare hvorfor jeg var den eneste av tredve personer som lo, og hvorfor det ble helt stille etterpå.
Så nå lurer jeg på om jeg kanskje blir kastet ut av klassen, noe som hadde vært litt dumt fordi vi snart skal på blåtur med det jeg tror er danskebåten. Og er det en båt jeg har lyst til å være på akkurat nå, så er det dansebåten. For sist jeg var der så danset hele oppvekstetaten i bydel Grorud jenka, og det er er en opplevelse som setter spor i sjelen.
Husk, Tonje, noen spor gror aldri (det samme gjelder forsåvist også mennesker..hm..)
Her er det visst ekko..
Jeg har bred medfølelse med deg Tonje. Noe lignende skjedde meg også i min første praksis. Forelskelse i Gjertrud er vel kanskje det verste langt nede i barneskolen...
Haha, pinlige greier. Stakkars barn. Håper du holder deg for god for denslags ute i feltarbeid!
Takk for støtte. Nå var ikke dette verken barn eller praksis. Det var i en master of psychology-klasse, med mine godt voksne medstudenter.
jeg er overbevist om at dine godt voksne studenter har bærsj i rompa alle som en, hvis dem ikke tåler det engang. fannt du noengang ut hva det VAR Morten ikke turte å si?
Hehehehe!
Jeg tenkte akkurat det samme! Bæsj i rompa tenkte jeg! Men den som starta var snillere enn oss... Eventuelt har vokst opp med høfligere barn? Eventuelt har utvikla seg fra uhøflig barn til høflig voksen... Hm.
Godt å ikke være alene, Mari :)
http://app.sprayblogg.no/trackback/ping/938286



