Gudbrandsdalen, lukten av gammel sommer.
"Gudbrandsdalen smells of old summers, cows, horses and colourful flowers growing in the greenest of fields. In the Gudbrandsdalen Valley, you can lodge in a medieval farm and experience past and present Norwegian farm culture. Try living the lives of farmers, or just relax and let it pass as you observe and eat local food."
Disse ordene pryder Discover Norway sine nettsider, i håp om å lokke turister til Norges vakreste dal (som jeg tilfeldigvis bor i). Det første som slår meg i nesa når jeg går utenfor døra, er ikke gammel sommer, men snarere en allstedsnærværende stank av kumøkk. Det er likevel ikke så ille, for er du oppvokst på bygda, varsler drittlukt vår og bedre tider.
Du kan kanskje skimte en og annen hestehov i grøftekanten nærmest sola, men jordene heller foreløpig mest til den brune delen av fargespekteret. Fra mitt tilholdssted bak disken hos bygdas største matvareleverandør observerer jeg daglig lokale spisetradisjoner, og kan bevitne at Big One Rallypizza på tilbud er den suverene vinneren i det nord-gudbrandsdalske kosthold.
En vittig sjel i reklamebyrået som leverte innhold til Discover Norway, skrev følgende arbeidstekst, som ved et hendelig uhell ble publisert i stedet for den mer pyntelige versjonen:
"Exceedingly drunk farmers, an insurmountable amount of moonshine liqour and village idiots makes Gudbrandsdalen the perfect location to visit if you want to get some good laughs."
Bønder flest er ikke særlig fulle. De har ikke tid til å drikke, for de jobber dag og natt på gården og deltid ved siden av for å finansiere maskinvareparken. Mitt inntrykk er heller ikke at det drikkes spesielt mye hjemmebrent, i hvert fall ikke etter at vi fikk eget pol. Misforstå meg ikke; folk er fulle når de først er fulle, ittno knussel. Landsbyidioter har vi også plenty av, og vi er mer glad i dem enn man skulle tro.
Ingen av beskrivelsene treffer innertier, men de er heller ikke skivebom. Denne dalen er ikke verken bedre eller verre enn andre dalstrøk. Likevel vil jeg påstå at Gudbrandsdalen er verdt et besøk. Ikke for å dra på tidsreise i et fjøsmuseum, og ikke for å le av bygdenarren. Men vi kan henge ut og slappe av litt, og blir vi lei kan vi finne på noe annet. Ferie er ikke så mystisk, det er bare å være til et annet sted.
Den siste setningen er det beste jeg har lest idag. Det er akkurat sånn ferier skal være. Bare å bære til et annet sted.
De gamle sommerene luktet sikkert av kumøkk også, med litt hestemøkk og sauemøkk blandet inn for variasjon. Og det kan jo være en hyggelig variasjon fra eksoslukt?
Ferie uten hjemmebrent er ingen ferie!
Ah, dette bringer tilbake minner om mulig fyken fra jobben og en heller anstrengt 17. mai feiring - men jeg lærte i allefall at man aldri skal kødde med skissetekster :-) Og den store ironien er at jeg selv kommer fra en av landets minste bygder (les: 280 innbyggere) og har vokst opp på gård. Jeg har heller ingen ting i mot Gudbrandsdalen eller folket som bor der :-)
Mvh. Christian :-)
http://app.sprayblogg.no/trackback/ping/81154
