Frihet til å sette opp håret som man vil

15.jan.2006 @ 18:33
haarpynt”Hårpynt – sett opp håret som du vil.” Dette lover pakken med hårstrikker som jeg skal bruke til å lage en praktisk hestehale så håret holder seg unna synsfeltet mens jeg leser. En eller annen reglesmed ansatt av kosmetikk-kjeden Vita har funnet ut at forespeiling av valgfrihet kan brukes til å selge hårstrikk.

Verden blir underlig når reklamefolk definerer frihet. Frihet til å sette opp håret som man vil. Frihet i en liten eske; frihet til å gå med trange, hvite bukser selv når mensen er på sitt verste. Frihet til å frigjøre så mye fritid med en eller annen teknologisk nyvinning at man må jobbe en time ekstra hver dag for å betale forbrukslånet. Fri meg opp i hue og ræva.

Det er mange former for frihet. Ikke alle er riktig så trivielle som de reklamebransjen frister med. Vi har for eksempel frihet til å si hva vi vil. Den skikkelig kristne avisen Magazinet testet nylig denne ut med stor suksess, og fikk fram ubestridelig bevis for hypotesen om at snarsinte muslimer lar seg provosere når man provoserer dem.

En av de hyppigst påberopede friheter i et samfunn som vårt, der penger er både tid, makt og manna, er friheten til å bruke penger slik man vil. Den siste uken har eksempelvis bydd på reportasjer fra livet i Bærum, være seg ellevill after ski eller skoleball i øverste prisklasse.

-Jeg skjønner ikke hvorfor de skal ta fra folk som har jobbet steinhardt for det, og gi til folk som ikke har jobbet for det, sier Simen og avslører at han sannsynligvis ikke satte pris på høytlesning fra Sherwoodskogen som liten. Søt pike (18) i gallakjoleprøverom, sier at 5000 kroner er akseptabel tålegrense for en kjole, i hvert fall om den bare skal brukes en gang.

Blant de brede lag av befolkningen er pappabarna yndet som objekt for latterliggjøring og hat. -Du går ikke med Bærum på rumpa på russetreff i Stavanger. Erru gæern. Da er det seriøs sjanse for at du kan bli banka, sier Kjell. Rektor Tor Eivind Jenssen ved Eikeli skole tar imageproblemet på alvor og sier at skolen prøver å fortelle russ som står fram i reportasjer at folk andre steder ler av dem, at de må tenke over hva de sier og hvordan de fremstår, og at det ikke er gjevt å promotere en kultur som andre synes er dum.

Tenåringene i Aftenpost-artikkelen kjenner til fiendtligheten som rettes deres vei, men sier de tross alt kunne hatt et verre image. Bondetamp, for eksempel. -Det er tross alt bedre å bli kalt soss enn bonde. Da vet du at du har fine klær og ser kul ut.

Denne tankegangen minner meg om en festlig debatt på Imdbs diskusjonsforum for Chronicles of Narnia; the Lion, the Witch and the Wardrobe. Her stilles et undrende spørsmål: -Hvem ber de gudløse til i mørke stunder?

For den som spør er bønnen en like naturlig del av livet som brød og vann. Men om han hadde orket å prøvetråkke et par ateist-sko, ville han kanskje oppdaget tåpeligheten i å be til noe man mener ikke eksisterer. På samme måte er disse guttene så oppslukt av sitt eget verdensbilde at de ikke makter å forstå at det kun er de selv som synes de ser kule ut. I stedet tolker de skjellsord som hedersbetegnelser.

Poenget på en søndag kveld som denne er at jeg forestiller meg at den aller beste friheten er den som tillater oss å gå på snarvisitt i andres paradigmer. Ikke slik at vi blir mer like, men slik at vi skjønner hvor folk kommer fra, selv om vi hater det de sier.

Kommentarer
Postet av: Atle

"Den skikkelig kristne avisen Magazinet testet nylig denne ut med stor suksess, og fikk fram ubestridelig bevis for hypotesen om at snarsinte muslimer lar seg provosere når man provoserer dem."

Nå er det jo ingen grunn til at muslimer skal bli provosert av at *ikke-muslimer* ikke følger islamske lover og regler i et ikke-islamsk land. Nettopp derfor er det interessant å se at de likevel reagerer (noen mer enn andre) på tegningene av Muhammed som om de har grunn til å være provosert. For de kan jo ikke forvente at ikke-muslimer skal være bundet av *islamske* lover og regler?

15.jan.2006 @ 20:16
Postet av: Morten Magelssen

Tonje skriver: "-Hvem ber de gudløse til i mørke stunder? For den som spør er bønnen en like naturlig del av livet som brød og vann. Men om han hadde orket å prøvetråkke et par ateist-sko, ville han kanskje oppdaget tåpeligheten i å be til noe man mener ikke eksisterer."

En undersøkelse ved Det Norske Radiumhospital (2000) studerte samspillet mellom religiøsitet og sykdomsopplevelse hos 107 pasienter med en form for blodkreft. Halvparten av pasientene trodde på en personlig gud. To av fem hadde endret tro som følge av sykdommen, og tre av fem hadde bedt til Gud om helbredelse.

Til ettertanke.

15.jan.2006 @ 23:43
URL: http://norvegicus.blogspot.com
Postet av: Knut Stian Olsen

Til ettertanke Morten? Tror ikke det, det er bare det at man i en desperat situasjon klamrer seg til et halmstrå som ikke eksisterer.

For undersøkelsen viste ikke at de bedende ble helbredet på en bedre måte enn de ikke-bedende...

16.jan.2006 @ 06:29
URL: http://knutstianolsen.weblogg.no
Postet av: Ryan Skinner

Hvorfor er det slik at ateister krever et gudsbevis, og i dets fravær roper at det ikke fins en gud?

Hvorfor er det slik at ateister krever at andre tror det samme som dem? Akkurat som kristne krever det?

Hvorfor er det slik at ateister - i mangelen av noe høyere makt å se opp til - ymter at folk skal se til dem selv for svar?

Jeg synes at det kommer så mye dårskap når folk begynner å fortelle andre hva som eksisterer og evt. hva som ikke eksisterer.

16.jan.2006 @ 10:00
Postet av: Tonje

Jeg skal være enig i at verken kristne eller ateister automatisk er behagelige mennesker.

Når det gjelder hva som finnes eller ikke finnes av spirituelle fenomener, forholder jeg meg utelukkende til Bestemors empiriske test: Du kan spytte i den ene hånda, ønske deg noe i den andre og se hvor du har mest.

16.jan.2006 @ 11:16
URL: http://www.spaltet.net
Postet av: Amund

Morten Magelsen siterer fra en undersøkelse ved Radiumhospitalet. Kanskje ikke den sikreste kilden å henvise til i dager som dette.

16.jan.2006 @ 11:17
URL: http://skarptast.blogspot.com
Postet av: tse tse fluen

Ateister veit jeg temmelig mye om. De håner folk som tror på Gud, og de ser på religiøse tekster som et eneste barneeventyr. Forstår ikke de menneskene at troende er folk som har krav på respekt, også? At de sårer dem med kommentarer og megetsigende blikk som forteller at man er fullstendig på vidda?
Nei, skjerpings folkens, det er en meget stor forskjell på egne meninger og en "jeg vet alt", holdning.

Hilsen fra tse tse fluen som er flue på veggen her.

16.jan.2006 @ 12:49
Postet av: Lars

Nå tror jeg ikke religøse heller er av de som øse om seg med respekt for andre heller! Som en av to borgerlige konfirmanter på bygda der jeg kommer fra, fikk jeg endel sleivete kommentarer og hånelige blikk fra de som viste så mye bedre. Tse Tse fluen får sitte på sin egen vegg og observere litt også kanskje...

16.jan.2006 @ 14:13
Postet av: Morten Magelssen

Knut Stian skriver: "For undersøkelsen viste ikke at de bedende ble helbredet på en bedre måte enn de ikke-bedende..."

Nei, studien undersøkte ikke det spørsmålet. Det gjorde derimot disse:

"Hvilken faktor predikerer best prognosen etter hjertekirurgi? Jo, styrken på pasientens religiøse tro viste seg å være viktigere enn alle andre somatiske og psykologiske faktorer. I en studie med 232 pasienter viste det seg at de som hevdet å ikke kunne trekke noe styrke ut av sin tro, hadde tre ganger større risiko for å dø enn de som ble styrket av troen sin.

En studie på eldre kvinner som fikk lårhalsbrudd så på gangdistanse og grad av depresjon ved utskrivelse fra sykehuset. Det viste seg at de som ble styrket av sin religiøse tro, og de som gikk ofte i kirken, kom best ut."

Dette er funn som reproduseres igjen og igjen i kliniske studier, for ulike pasientgrupper med forskjelligartede sykdommer.

16.jan.2006 @ 14:42
URL: http://norvegicus.blogspot.com
Postet av: VamPus

Jøss. Bruker Vita samme reklamebyrå som Høyre?

16.jan.2006 @ 20:23
URL: http://vampus.blogspot.com
Postet av: Saccarina

Morten Magelssen: At de kvinnene som gikk ofte i kirken kom best ut trenger strengt tatt ikke bety annet enn at fysisk aktivitet er bra både for kropp og sjel.

17.jan.2006 @ 00:23
URL: http://www.feitogferdig.blogspot.com/
Postet av: Morten Magelssen

Saccarina: Forskerne i denne og andre studier har korrigert for slike sammenhenger (dvs. de har sørget for at de to gruppene som sammenlignes ikke har andre ulikheter enn nettopp de man ville studere - i denne sammenhengen parametere som er uttrykk for religiøsitet).

17.jan.2006 @ 11:29
URL: http://norvegicus.blogspot.com
Postet av: Tonje

MM: Prøver du å si at vi gudløse bør styrke troen generelt, og dermed bli friskere, eller må vi tro på Gud for at det skal ha noen virkning?

17.jan.2006 @ 13:15
URL: http://www.spaltet.net
Postet av: Morten Magelssen

Denne forskningen har sett på religiøs tro, uavhengig av de konkrete religioner. Og det er altså religiøs tro som sådan som ga en helsegevinst.

(Grunnen til at jeg i det hele tatt trakk det fram, var for å korrigere utsagnene fra deg og Knut Stian.)

18.jan.2006 @ 09:04
URL: http://norvegicus.blogspot.com
Postet av: Tonje

MM: Det er fremdeles ikke så veldig overraskende om religiøs tro har større effekt enn vanlig pågangsmot. Man har jo et helt annet støtteapparat, feks.

Og du har vel strengt tatt ikke korrigert noen utsagn fra meg, siden jeg sa at det er tåpelig å be til noe man ikke tror på. Disse undersøkelsene har da ikke vist at det lønner seg å lyve? At folk først tyr til Gud når de ligger på dødsleiet er helt forståelig. Desperat og feigt, men forståelig.

18.jan.2006 @ 10:13
URL: http://www.spaltet.net
Postet av: Italia

Hei! luogo che interessante avete fatto, ben cotto! http://www.italia.cascata.org

26.okt.2006 @ 10:14

Hva sier du?

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.sprayblogg.no/trackback/ping/606640

hits