Jeg foreslår noe lystigere. Hva med the Sound of Music?
”Daniel Wikdahl” har latt seg provosere av et eldre innlegg og skriver:
"Hey fuck you kis! gidda å læs næsten dæm første 2 avsnittan før æ så kor gæli du ha misforstått absolutt alt som har me Antonio Montana å jør... han e en av dæm største persjonlighetan som har levd ever! han kom t USA me så lite som ingenting, han starta på bunnen å jobba sæ opp t toppen.... så d bli væll rætt å kall han kald å kynisk, men forstå d at i den bransjen har du ingen valg viss du ska nå toppen... den dagen d går opp for dæ at man ikke kan spill fear hele tia viss man ska opnå drømman sine... Antonio Montrana greid akkurat d m en hælvbettes stil!"
Er dette et forbilde for ungdommen?
Wow. Jeg tror jeg akkurat kjente morsfølelsen sparke. Kjære Daniel. For det første er ikke Scarface en en historie fra virkeligheten. Den er en remake av en film fra 1932 som var basert på livet til Al Capone; også en gangster, men litt mindre fargerik enn 1983-versjonen.
For det andre er det klart at i bransjen du kaller ”narkotikabransjen” kan man ikke alltid være real om man skal komme til toppen. Jeg tror imidlertid du misforstår. Jeg mente ikke at Tony Montana skulle være en ”fair” dopdealer. Jeg tenker mer i de baner at han ikke burde være dopdealer i det hele tatt.
Kjære Daniel. Montanas livsførsel var årsak til at søsteren hans ble drept. Han endte selv opp som et vrak. Og du ser filmen som en historie om å oppnå drømmene sine. Med stil??
En ting til:. Kan man egentlig si kis om damer?
Folk må slutte å snakke om Scarface. Det finnes nok av andre filmer.
På ekstramaterialet til DVD-utgaven jeg kjøpte er det en uendelig trist dokumentar: "The making of a hip hop classic". Intervju med haugevis av av musikere som forteller hvorfor Montana er helt og forbilde for dem.
Og på macdonalds om kveldene finner du en håndfull Daniel Wikdahler som har sett Scarface for å lære seg å sjarmere jenter, og å takle kisene de ikke liker. Hva blir det neste jævlige forbildet? Stein Erik Hagen?
Jeg har også den dvd'en. Det er helt sprøtt hvordan det i det hele tatt er mulig å få noe positivt ut av den filmen. En av dem sa at Tony Montana hadde gjort èn feil, og det var at han hadde brutt forretningsregelen "Don't get high on your own supply".
Ellers syns jeg den er god, men da selvfølgelig mer som en "cautionary tale" enn som en oppskrift på suksess :)
http://app.sprayblogg.no/trackback/ping/1625446
