Mona Levin og misforståelsen som hjemsøker Gaarder-debatten
Det er fortvilende vanskelig å skrive noe som kan forstås av andre slik man selv vil forstås. Om man virkelig skal sikre seg må man nærmest ty til babyspråk, og selv da finnes det alltid noen som legger alt annet enn godviljen til.
Jostein Gaarder skriver i en klargjøring av sin flammende kronikk: -Genren ble krevende, og jeg beklager hvis jeg har såret noen.
Bloggeren på rambol.no mener imidlertid at man i kronikk-form ikke kan bruke avanserte teknikker. Man må skrive enkelt og uten rom for tolkning. Så fyrer han av en salve til de intellektuelle:
-Han har ikke gjort noe galt. Det er alle andre.. Alle de som leste hans kritikk og ikke hadde den nødvendige utdanning og IQ slik at de kunne forstå det han egentlig mente. Alle som ikke har dannelse nok til å forstå hans litterære grep.
Hip hop-ensemblet Ugly Duckling ville svart følgende:
Here we go now, keep it low-brow
Get stupid (Why?) Cause’ I know how
Check my brain in, be an idiot
Act lame and stay ignorant
Take it easy, keep it lightweight
Why be clever? It would be better
To sit and talk about the weather
At work or the schoolyard, don’t think too hard
Take a good thing, run it into the ground
If you’re smart, then you better start dumbin’ it down
Don’t say anything too profound
Dumb it down.
Jeg lurer på om det kan være samme mangel på godvilje for avanserte teknikker som får Mona Levin til å si dette om Thomas Hylland Eriksens innspill i debatten:
-Professoren i Sosialantropologi [..] fratar meg mitt statsborgerskap ved å kreve at norske jøder skal sverge troskap til norskheten...
Hva baserer Levin denne tolkningen på? Jeg leser i hvert fall ikke noe sted i neste setning at professoren mener at verken muslimer eller jøder skal avkreves troskap til nasjonen. Snarere tvert imot, han kaller det en ydmykelse:
-Man merker seg at mens norske muslimer kommanderes til å stå skolerett og sverge troskap til norskheten når grusomheter begås i Allahs navn, utsettes norske jøder aldri for lignende ydmykelser.
I den første kronikken jamret Gaarder: -Vi tror ikke på forestillingen om Guds utvalgte folk. Vi ler av dette folkets griller og gråter over dets misgjerninger.
Fra her jeg sitter henviser ikke "folkets griller" til noen bestemt jødisk person eller til jødedommen generelt. Det peker tilbake til ”folket” som det ble brukt i første setning: konsekvensene av at det føres politikk som om jødene var "Guds utvalgte folk". Gaarder skriver jo også: -Må verden derfor se i nåde til sivilbefolkningen. For det er ikke de sivile enkeltmennesker våre domsprofetier er rettet mot.
Det duger nok ikke for Levin, som fortsatt leser Gaarders kronikk for å kunne si: -Religionskritikk er greit. Krenkelse av, hån og forakt for en bestemt religion, i dette tilfellet jødedommen, er ikke greit.
Hylland Eriksen forklarer: -Skillet mellom religion og politikk er ikke så enkelt. Å påstå at staten Israel ikke har noe med jødisk religion å gjøre, er som å si at staten Pakistan ikke har noe med islam å gjøre. Israel ble grunnlagt som en sekulær jødisk stat, Pakistan som en sekulær muslimsk stat.
Til slutt sier Levin: -Så langt vet ingen i denne debatten hva jeg mener om krigen i Libanon, for den har jeg ikke uttalt meg om.
Nei, det er ikke lett å diskutere med en som heller enn å snakke om saken- insisterer på å se spøkelser på høylys dag og å lage ost av gråstein.
Det mest påfallende i Gaarders kronikk, er jo alle de tingene han bevisst utela, og som en mann med hans kvaliteter burde få med hvis han lyttet til anstendighetens stemme. Hvis mannen er så glup at 90% av leserne ikke greier å følge med, er det jo underlig at han helt glemmer å se saken fra to sider.
Hvordan er det f.eks. mulig å anerkjenne Israels grenser fra 1948 uten å fordømme de som gikk til angrep fordi de IKKE anerkjente disse grensene?
Å rope antisemitt hver gang noen tar til orde mot Israel kan jeg ikke forstå som noe annet en ren hersketeknikk.
Visst mener jeg at man kan bruke avanserte teknikker i en kronikk, men da må man vite hva man gjør.
Gaarder skrev her om et brennhett tema som han burde vite ville bli tolket, spredt over en stor verden, misforstått, og misbrukt av diverse grupperinger. Hvis det var hans mening, så gjorde han alt rett.
Hvis han derimot ville komme ut med et klart budskap som ikke kunne tolkes som støtte for vidt forskjellige meninger, da burde han skrevet kronikken sin klarere. Ikke fordummende, men enklere og klarere i formen.
Jeg får si som Gaarder: Beklager at jeg skrev for krevende slik at ikke alle oppfattet dette, men jeg håper denne kommentaren gjorde det enklere for dem. :)
Bare en liten kommentar eller saksopplysning: det å trekke frem antisemittismen er faktisk helt på sin plass, og det er trolig fullstendig korrekt hvis man stempler Garders kronikk som mer antisemittisk enn Mein Kampf.
Hvorfor?
Fordi Hitler og gutta forstod at man måtte tilpasse budskapet sitt til leseren, slik at de enkelte utgavene av Mein Kampf var vidt forskjellige alt etter som hvem leseren var. I den britiske utgaven var ca 80% av boka skrellet vekk for å dekke over det ekstreme innholdet.
Til syvende og sist jobber Gaarder med språk og formidling: Det er da noe av en fallitterklæring hvis en slik mann ikke forstår å formulere seg mer diplomatisk om et så betent emne.
Skal vi ikke ta tingene som de er; nemlig at Gaarder faktisk er akkurat så ekstrem som den opprinnelige teksten hans tyder på?
Herre Jemini! Dersom en elev på videregående leverer en slik norskstil; hvilke sjanser er det for at læreren setter opp strykekarakteren bare fordi eleven begynner å bengle om at ordet anerkjenne kan tolkes på perifere måter som vi normalt aldri bruker når vi snakker om land?
Sjansene for at Gaarders kronikk ville oppnå strykekarakter hvis den var levert ved en norskeksamen ved videregående skole er faktisk ganske store.
Tonje: sitatet fra Ugly Duckling treffer mange spikre midt på hodet. Avisene og idiotboksen (TVen) serverer fast-food-språk, enkelt og raskt å servere, men uten næringsinnhold. På samme måte som vi trenger mer slow-food, trenger vi større språklige utfordringer. Når språket blir gjort fattig, begrenser det faktisk mulighetene våre for virkelig kreativitet, å tenke alternativ, og for reell dissens mot maktstrukturene. Språk er makt, og språk er tenkemåte. Der tabuene finnes, finnes også rom for undertrykkelse og maktmisbruk.
Milton Marx er glad i konformitet: alle skribenter skal være flinke skolebarn, som enten skriver etter den rådende normen, eller får stryk.
Mange skjuler seg bak det å være "folkelig" - og rister på hodet over tåkepratet til "de intellektuelle". Anti-intellektualisme er dessverre et sørgelig sykdomstegn - adelsmerket til alle de store diktaturene. Ironisk nok utøves det ofte av folk som kaller seg "individualister". Altså: du er et flott individ, så lenge du ikke skiller deg for mye fra oss.
På begynnelsen av 1600-tallet var Shakespeare den mest folkelige litteraturen som fantes. Tvetydig, åpen for tolkning, kontroversiell, tabubrytende, og med et ordforråd som er omtrent 20 ganger større enn dagens gjennomsnittsnordmann. Nå leser vi VG i stedet for. Og passer på at barna ikke stryker når de skriver norskstil.
Jeg har også skrevet litt om Gaarders språkbruk i dag, her:
http://beatesrasteplass.wordpress.com/wp-admin/post.php?action=edit&post=77
Når du trekker frem Gaarders sitat: "Genren ble krevende", så opplever vel jeg det slik at det ble for krevende for Gaarder, ikke for leseren. For krevende, fordi han selv ikke behersket den.
For en våsete debatt. Gaarder våget å ha meninger, og gikk ikke tilbake på meningsgehalten i sin forklarende kronikk, nemlig at jødene/Israel ikke kan drive moralsk utpressing på bakgrunn av Holocaust og et selvbilde som er bygget på bibelske myter (ja, selv for de sekulariserte er den det, har bodd blant dem i flere år, så det stemmer det ateisten Grünfeldt sier: Jøden tror ikke på Gud, men Gud tror på Jøden..) og ikke et etnisk grunnlag, da jødene som folk har sine røtter de fleste andre steder enn Midtøsten, hvis ikke man skal legge til grunn 2000 år gamle myter for et folks rett til et landområde, det kan blir urolige tider i verden om det skal være et bærende prinsipp... Hvorfor skal arabere betale for lidelser som et dødt regime påførte et for dem fremmed folk? De hadde ingen grunn til å akseptere at et nytt protektorat ble tredd over hodet på dem av USA og Europa.Derfor gikk de til krig, de var lei av å bli herset med av Europa...Jeg ville aldri akseptert en okkupasjon med begrunnelse i at et annet folk som bodde over tusener av kilometer unna begikk en forbrytelse mot et folk som og stortsett kom fra alle andre steder enn området...Gaarder var mer moderat og mente at Israel med sine krigsforbytelser har mistet retten til anerkjennelse, hvilket de og har om man er prinsipiell humanist og ikke setter en jødes liv og rettigheter høyere enn andres.. Jeg er enig med Hylland Eriksen, tving Israel tilbake til grensene av 1948, sikr disse grensen med et FN mandat som gir full rett til bruk av makt av enhver som bryter disse grensene, eneten det er jøder eller arbere, sikre Palestinas grenser på samme måte, la Jerusalem bli en åpen by for muslimer , kristne og jøder, ...Merkelig nok tror jeg at det eneste stedet et skarpt FN ( det er noe annet enn de tafatte observasjonsstyrkene som var der på 80-tallet, og som stumt ble tvunget til å se at Haddad på Israel og Ariel Sharons ordre massakrerte tusenvis av barn og kvinner i flyktningeleiren Sabra og Shatila, les hva Odd Karsten Tveit har skrevet om det... ) oppdrag ville fungere over tid, ville være der, memn da måman sett makt bak mandatet, noe man ikke vil gjøre, fordi det ville være utenkelig å åpne ild mot jøder, mens arabere er det ikke så farlig med...En ekkel sannhet...
Autonom: OK. La oss gjøre tankeeksperimentet. Israel tilbake til grensene av 1948.
Landet angripes (Hamas og Hisbollah har ingen planer om å anerkjenne Israel uansett hvor lite det måtte være). En internasjonal styrke, og ikke det israelske forsvaret, må forsvare landet.
De radikale muslimene gir seg ikke - og dermed har de mest ekstreme islamistiske kreftene fått det som de ville. En krig mellom "korsfareralliansen" og islam.
Essensen i problemet er blant annet at Israel ALDRI vil få fred, med mindre dets fiender modererer seg. Selv et Israel med grensene fra 48 må anerkjennes av arabernes organisasjoner, militser og stater for å få fred. Det virker ikke sannsynlig at noen slik anerkjennelse vil komme, når man f.eks. ser på Hamas' charter.
Essensen i det Gaarder skrev, er akkurat så ille som det så ut som. Mannen ønsker at verden skal hjelpe araberne med å sparke israelerne ut av regionen.
Det er veldig mange ting som er fortidet i denne dabatten, så som at det alltid har vært mange jøder tilstede i dagens israel - også før 48. 30-40% av befolkningen var jødisk.
Europa har ingen pene tradisjoner å se tilbake på med hensyn til jøder. I Norge var jøder nektet adgang til rikte i grunnloven. Hvor mange briljante folk man enn så i Europa i middelalderen og renessansen, var ikke aksept for jødene noe tema. Man så på nazistenes anti-semittiske propaganda uten å løfte en finger.... Og i dag er det igjen akseptabelt å sverte jøder som barnemordere.
Tving israelerne bak grensene fra 48. Valget står da mellom å selv sikre landets grenser - og utgjøre en del av korsfareralliansen - eller å la israelerne forsvare seg, med den konsekvens at de har anledning til å beholde områder som erobres i en forsvarskrig.
Akk, marx...Som din navnebror,løgn på løgn på løgn....Israel vil neppe eksitere om 1000 år, atomvåpen eller ikke, og deres grenseløse arroganse vil bære storparten av skylden, den resterende skyld har Europas og USAs styrende eliter siden 1945....Interessant at dere sionister alltid må komme med arvesynden deres, men les dette: JEG, MINE MEDMENNESKER,.MIN FAMILIE , MINE BARN OG MINE ETTERKOMMERE HAR IKKe ANSVARE FOR EN ENESTE JØDES DØD OG VIL IKKE AKSEPTERE MORALSK UTPRESSING FOR Å LEGITIMERE KRIGSFORBRYTELSER HER OG NÅ, ELLER AT VÅRE EGNE TERRITOIUM SKAL OVERSVØMMES FORDI NOEN SER NAZISPØKELSER....
The guilty have no past....
http://app.sprayblogg.no/trackback/ping/1803395
Det er fortvilende vanskelig å skrive noe som kan forstås av andre slik man selv vil forstås. Om man virkelig skal sikre seg må man nærmest ty til babyspråk, og selv da finnes det alltid noen som legger alt annet enn godviljen til.
Jostein Gaarde......
