Spaltet.netCtrl+D

Jeg har akkurat sendt inn mitt første leserinnlegg. I dagens lokalavis var det en fyr som skrev at muslimene kommer til å ta over landet og da ble jeg litt provosert. Det er en skrekkblandet fryd jeg sitter med, for jeg kommer sikkert til å få masse pes. Men det som ikke dreper meg, gjør meg sterkere, ikke sant? Her er uansett innlegget mitt:

Hjelp, muslimene kommer! Jeg har akkurat flyttet hjem etter åtte år i Oslo. Det første som møter meg er en amatørmessig tag i en undergang. Der står det skrevet med grønn tusj; "fuck niggerz", et hakekors og noe uforståelig om Oslo-folk og at de burde holde seg hjemme. Nå er sikkert ikke folk hverken mer eller mindre fordomsfulle i byene, men jeg har levd beskyttet og omgått mennesker med ganske like meninger som meg selv. Derfor legger jeg ekstra godt merke til slike holdninger her oppe. Det er selvfølgelig mange gode sider ved å bo på bygda også, men dette er ikke en av dem.

Muslimske menn er ikke særlig populære utenfor den muslimske verden. Muslimske kvinner har på den andre siden ikke fått riktig så mye motbør, i hvert fall ikke så lenge de går i bukser og legger skautet igjen hjemme. Det er i det minste et skritt i en noe mer sofistikert retning at fordommene tar utgangspunkt i kultur og religion framfor hudfarge. Det sies at muslimene kommer til å ta over landet. Det er slutten på det Norge vi kjenner og elsker. Muslimsk folkeparti sitter snart i regjering, kirkene bytter ut kors med halvmåne. Svinebøndene blir arbeidsledige og vinmonopolet legges ned. Det er over og ut med miniskjørt og barbering av kjeveparti. Mor må tilbake til gryta, og i den er det ikke poteter, men ris og karri. Slik ser framtiden ut for Norge.

Og alt dette bare fordi vi er så snille og naive. Vi tar på oss silkehanskene og syr puter under armene på dem. Innvandrere blir traktert etter alle kunstens regler med gratis parabol, skinnsofa og trestjerners cuisine mens norske gamlinger sitter på utedo og driter lungemos. Naboen får en pust i bakken mens vi lar den obligatoriske misunnelsen få et nytt offer.

Det er artig at norske gutters ungdomsstreker blir sett som en naturlig del av oppveksten, nesten en sjarmerende form for opprør, mens de samme handlingene begått av en muslimsk gutt blir ansett som kuppforsøk. Det er artig at den serbiske kollegaen er en kjernekar av et arbeidsjern, mens han på gatehjørnet er en døgenikt og en konemishandler. Det er artig at en kurder dreper kona si fordi kulturen hans krever det, mens en nordmann som gjør det samme bare har en personlig defekt.

Jeg tror det er på tide å gi den vanlige muslimske mann et ansikt. De som kommer fram i media er enten skjeggete, terrormistenkte mørkemenn eller prektige dydsmønstre med dobbel jusutdannelse. Vi kan jo ikke identifisere oss med disse! Hvor er den pubdrivende, øldrikkende, joviale muslimske mann? Hvor er de som selger oss gode grønnsaker og som kjører oss trygt hjem etter lange kvelder på byen? Hvor er alle muslimene som ler av Harald Eia og spiser ribbe til jul hvis de er så heldig å bli bydd? Om vi får til dette normaliseringsprosjektet kan vi kanskje holde opp med innvandringsdebatten en stund og diskutere viktigere ting. Kanskje kan vi til og med løse et par problemer i stedet for å sitte i godstolen og finne dem opp?