Hard Blog Life
Hjorthen skriver at jeg avslører meg som amatør i nettdebatt fordi jeg kommenterer omgangsformen heller enn temaet. I dette tilfellet lot jeg omgangsformen være temaet.
Dessuten syns jeg det er greit at vi får prøve oss med friskt blod, selv om folk har prøvd og feilet før. Jeg har allerede hørt fra noen som var på vei til å legge ned, men som lot seg inspirere av mine harde ord til å satse mer på bloggen i stedet. For to timer siden tikket det inn et tilbud om nok en fast (og betalt!) spalte for dette hespetreet. Så ambisjoner og blogging er ingen dum eller umulig kombinasjon.
Hjorthen anklager meg for å være en gledesdreper, han mener jeg vil ha vekk kosepraten og strømlinjeforme alle inn i min lest for hva en blogg skal være. Videre tillegger han meg følgende utbrudd: ”Følelsesmennesker får holde seg til dagbøkene sine og slutte å trekke blogg-begrepet ned i gjørma, og de må ihvertfall ikke snike inn samfunnskritisk og politisk innhold i fjolleriet sitt. Slikt må vi overlate til dem som faktisk har noe å melde.”
For noe sprøyt. Jeg skriver for den som vil lese, og de som har blitt rammet hardest denne gangen, er bloggere som har fremstått som de ville noe med det de skriver. Jeg nekter å gi meg: Tekster som er lagt ut til offentlig beskuelse er ment for nettopp det. Hvis folk ikke vil ha oppmerksomhet, kan de legge fjolleriene sine i skuffen, låse og kaste nøkkelen.
Hvis dere virkelig ikke bryr dere, hvis dere virkelig skriver bare for deres egen syklubb, så får dere lære dere å ignorere dissiderende stemmer. Inntil videre snakker jeg til dere som deltagere i en større sammenheng: den norske blogosfæren.
Hjorthen spør: ”Ville man reist seg og gått bort til nabobordet på kafeen i nabolaget for å kritisere dem som satt der for å snakke for lite om drivhuseffekten? Klage på at de er lite inkluderende siden de ikke har spurt folk fra nabobordene om å sette seg ved deres bord?”
Ja, kanskje vi burde gjøre det oftere. Holde hverandre i tømmene, huske å strebe etter noe i stedet for å trives så innmari godt med middelmådighet. ”Hvorfor skal man da kritisere noen for den tonen man ønsker å ha i kommunikasjonen på bloggen sin?”
Fordi man er en oppviglersk førkje med store drømmer for bloggingens fremtid. Jeg drømmer om et mangfold av stemmer, men da helst et mangfold av gode stemmer. Og hvis det trengs et ris bak speilet, en arrogant piskesvinger som kan minne oss på at vi kan bli bedre hvis vi vil - kanskje til og med skikkelig gode - så tar jeg gjerne jobben.
Det er synd dere syns dette var en kjedelig, intetsigende og merkelig debatt, for jeg har det nemlig kjempemoro!
Hah! hjertens enig. kjør på!
Tonje: Jeg er litt usikker på om du tråkker på bloggen min eller ikke. Vil du titte under fotsålen din å se om du finner den?
Selv mener jeg ubeskjedent at bloggen min er en bra blogg og fyller alle funksjoner _jeg_ vil den skal ha og jeg vet det er mange som setter pris på den.
Om det er en god stemme for DEG vet jeg ikke, og jeg vet ikke helt om jeg har lyst til å ansette deg som piskesvinger. Ambisjonene ligger på en måte ikke på et nivå som trenger piskesvinger... og betalt skrivejobb har jeg på ingen måte lyst på :-) Hadde jeg hatt det hadde saken muligens vært en annen... sånn er vi forskjellige. Ja til det!
Ville VamPus "reist seg og gått bort til nabobordet på kafeen i nabolaget for å kritisere dem"? Nope. Ikke hvis det ikke var drinker i sikte. Østrogensøstrene i nabolaget kan gjerne få holde seg til sitt. Evt "klikker" er neppe levedyktige utover sitt eget fellesskap, men det er jo ikke noe galt i det. Bare at disse neppe produserer nytenkning eller utvikling.
Bloggsfæren er ikke den intellektuell eliten som mange liker å se seg selv som. Mangfoldet av gode stemmer kommer kanskje når de som har en ambisjon utover det å bli strøket medhårs aktivt går inn for å heve bloggsfæren gjennom å samarbeide med andre.
Derfor er det kanskje bedre å være utenfor "klikkene" enn så lenge, og heller tilstrebe utvikling av egen blogg. Tipper Spaltet har flere lesere enn de aller fleste, og derfor utmerket klarer seg uten verken rævslikking (urk, forresten) eller stryking medhårs.
Eeeh..burde jeg heller ha slaktet Spaltet, kanskje? En annen gang...
PCB: Ja, vi har nok litt forskjellig syn på hva blogging kan være. Og ærlig talt, hvis du ikke er på den greia jeg snakker om, da kan du bare blåse en lang marsj i mitt formynderi. Du er da vel ikke avhengig av mitt bifall for å kose deg med hobbyen din?
For meg så blir dette som når man forsøker å kritisere TV fordi det er så jævla mye dritt der. Og så får man beskjed om å skifte kanal. Men så er det like mye dritt på alle kanalene.
Hva gjør jeg da? Godtar pent at en av tidenes feteste oppfinnelser bare ikke er ment for meg?
Vampus: Selv Spaltet liker å bli strøket medhårs en gang i blant. Og mothårskløingen funker godt som motivasjonsboost. En vakker dag, Vampus, da selger vi aksjene i bloggene våre og flytter til en sydhavsøy :)
Meningspolitiet: Ord, bror!
Tonje: Der sa du de magiske ordene selv "forskjellig syn" - og jeg har ingen problemer med at noen ønsker "strebe etter noe". Det jeg nok har litt problemer med er å bli fortalt hva som er bra og dårlig... der kommer nemlig de magiske ordene til sin rett igjen.
Jeg opplever ikke at du snakker om "en greie" jeg kan blåse en lang masj i, men heller om hele bloggebyen og hver eneste gatestump og blindvei. Derfor hadde det kanskje vært bedre om du spisset kritikken din litt mot det nabolaget du ønsker skal bli bedre?
Rambukk skulle gjerne sett flere oppviglerske førkjer med store drømmer for bloggingens fremtid, og gjerne litt arrogant piskesving og ris bak speilet (i ikke-kinky betydning). Rett og slett for å skrive seg bedre, gjerne skikkelig god. Form som tema er interessant. Formen kan, i beste fall, være meningsbærende i seg selv. Likegyldighetens og middelmådighetens hav er svært og særdeles lite stormfullt.
PCB: Hva om vi har forskjellig syn på hva som er bra og dårlig, er det en omstendighet som er unntatt fra ytringsfrihet?
Det er opp til deg å velge hvordan du vil reagere, hva du vil la deg provosere/såre av. Jeg er ikke ute etter deg. Jeg ser ikke ned på deg. Jeg kan ikke røre deg. Jeg kan være luft for deg, hvis du vil.
Krenkelsen oppstår kun i ditt hode, kanskje fordi du innerst inne kunne tenke deg at bloggen din var litt bedre, litt mer lest, litt mer omtalt. Jeg bare tipper, men det må jo være en grunn til at du ikke bare driter loddrett i hva jeg sier. At du ikke har guts til å satse, er ikke mitt problem.
Tonje: Yeee - nå snakker vi! :D
Let me be Your pisksvinger et lite sekund her... Det er faktisk du som har problemet hvis du ikke klarer å uttrykke deg slik at leserene (i dette tilfellet meg) forstår om du prøver å piske dem eller ikke. Det er tross alt ikke jeg som prøver å tjene penger her...
Det burde jo være ganske selvforklarende at når jeg snakker om hvordan vi kan jobbe for en bedre blogosfære, så snakker jeg til dem som er interessert i å lage en bedre blogosfære?
Nå syns jeg dere hadde en litt vel kameratslig tone her en stund, nesten så oss som egentlig ikke tilhører noen av sidene i dette kjekleriet føler oss ukomfortable med å kommentere. Nuvel:
"Tekster som er lagt ut til offentlig beskuelse er ment for nettopp det".
Feil.
En bloggpost er ikke et avisinnlegg er ikke et Dagsnytt-intervju. Bare fordi noe rent formelt er "offentlig" betyr ikke at det er ment å leses av alle - hver blogg har sin kontekst og sitt (eventuelt underbevisst) definerte publikum.
Heldigvis. Dersom vi skulle tilpasset hvert eneste utsagn vi kom med (det være seg på café eller i blogg) til å bli spiselig for absolutt alle, hadde vi endt opp som en taus og kjedelig forsamling av istykkerkokte poteter. Nettverk, åndsfrender, sosiale felleskap, tilhørighet - sånn er mennesker. Nei, la folk få gjøre akkurat det de vil med bloggene sine, eventuelle ambisjoner får man ha på egne vegne.
"Hvis dere virkelig ikke bryr dere, hvis dere virkelig skriver bare for deres egen syklubb, så får dere lære dere å ignorere dissiderende stemmer."
Dette går vel begge veier...
Irriterer man seg over omgangsformen i andres blogger er det altså ikke verre enn å ignorere i form av å finne andre steder. Til forskjell fra TV er bloggosfæren relativt ubegrenset hva stemmer angår, finner man ikke noe interessant blant de tusener av blogger der ute har man noe aparte preferanser. Vi må huske at den norske bloggosfæren er mye større enn samfunns/hverdagsblogg-segmentet som frekventerer Bloggrevyen, og det er nok av utenlandske blogger å ta av.
Tonje: Jeg føler meg på ingen måte krenket, så problemet mitt er nok heller at du prøver å definere blogg, bloggebyen, blogosfæren, etc til å være en spesiell type blogger, og å lage regler for hva bloggene skal inneholde for å være godkjente... Jeg er ganske enkelt veldig uenig. Det er rom for den katteste kattebloggen og den mest politiske politikkbloggen. Ditt (og mitt) valg er å lese de bloggene vi føler har noe å komme med... og jaggu så står spaltet.net på lista mi over de jeg følger... Det hender vel at det ramler ut et gullkorn fra deg også da :-)
I277:
?Dette går vel begge veier...?
Klabern. Men jeg har ikke klaget over kranglefantene, jeg elsker dem! ;)
"Tekster som er lagt ut til offentlig beskuelse er ment for nettopp det".
Ja, ok. Klossete formulering fra min side. Jeg mente mer utopisk sett, at jeg skulle ønske at de som legger ut ting, annonserer seg i oppdateringstjenester, osv, var bevisst på at det er nesten som å ha et leserinnlegg på trykk i avisen.
Jeg ønsker ikke livet av de ?ikke-ambisiøse? bloggene. Jeg ønsker å finne måter å skille klinten fra hveten. Kanskje kan dette løses fra de ?ikke-ambisiøses? side ? ved at færre pinger f.eks bloggrevyen med private innlegg. Eller også kan flere gjemme seg bak passord hvis bloggen kun er ment for en engere krets.
ELLER jeg kan bidra ved å sparke noen i rompa, noen som er flinkere enn meg til å finne på ting for å gjøre det lettere å lete seg gjennom blogg-jungelen.
Sist gang vi krangla om sånne ting så dukka forumet bloggers united og metabloggen bloggblogg opp. Skal ikke ta på meg noen ære, men ser at det kan lønne seg å pirke litt borti problemene.
Tonje, jeg tror ikke du og Hjorthen er så fryktelig uenige. Jeg for min del er iallefall enig med dere begge, og har vanskelig for å se hvor uenigheten ligger. Jeg er enig med Hjorthen i at blogging først og fremst er noe du gjør for din egen del, at målene du sikter mot er dine egne, og at ingen skal bortdefinere blogger fordi de ikke oppfyller et eller annet krav. Jeg er enig med deg i at de som _ønsker_ å sikte høyt, og spesielt de som hevder å lykkes i dette, de kan man også holde til høye standarder.
Hahahaha, nå ruller jeg på gulvet her! Kunne du ikke bare sagt det på lørdag? :)
Tonje: Hvis du kan bli med å omformulere "Jeg ønsker å finne måter å skille klinten fra hveten." til for eksempel "Jeg ønsker å finne måter å skille ut de bloggene med innholdet jeg vil lese." så er vi sørgelig og debatt-drepende enige...
...men hvis vi skal snakke litt om guts til å satse: Bruk noen kroner på å lage tjenesten du ønsker deg... eller lær deg å kode. Jeg ønsket meg Anis og bursdagsbasen og jammen tror du ikke den dukket opp!?
Bloggosfæren vil spise seg selv.
Når blogging om blogging er det som drar flest lesere og flest kommentarer, når poster og debatter stadig mer handler om blogging, hvordan kan man da i lengden forvente at ikke-bloggere skal lese bloggene?
Jeg tenker ikke på deg spesielt, Tonje, og jeg er ikke uskyldsren selv heller. Dette er ment som et tankekors.
Her må det korrigeres litt:
"Hjorthen anklager meg for å være en gledesdreper, han mener jeg vil ha vekk kosepraten og strømlinjeforme alle inn i min lest for hva en blogg skal være. Videre tillegger han meg følgende utbrudd: "Følelsesmennesker får holde seg til dagbøkene sine og slutte å trekke blogg-begrepet ned i gjørma, og de må ihvertfall ikke snike inn samfunnskritisk og politisk innhold i fjolleriet sitt. Slikt må vi overlate til dem som faktisk har noe å melde.""
Feil, utbruddet er rettet mot Gul Snøs surmagede oppgjør med snillismen.
"For noe sprøyt. Jeg skriver for den som vil lese, og de som har blitt rammet hardest denne gangen, er bloggere som har fremstått som de ville noe med det de skriver. Jeg nekter å gi meg: Tekster som er lagt ut til offentlig beskuelse er ment for nettopp det. Hvis folk ikke vil ha oppmerksomhet, kan de legge fjolleriene sine i skuffen, låse og kaste nøkkelen."
Jeg skriver også for den som vil lese. Jeg vil noe med det jeg skriver. Jeg vil ha oppmerksomhet, men hvilken omgangstone jeg har i mitt kommentarfelt er det opp til meg og de som velger å kommentere hos meg å avgjøre. De som ikke liker fjolleriene mine kan låse døra, slette linken og holde seg unna. Alle som av en eller annen grunn liker fjolleriene mine er hjertelig velkomne.
"Hvis dere virkelig ikke bryr dere, hvis dere virkelig skriver bare for deres egen syklubb, så får dere lære dere å ignorere dissiderende stemmer. Inntil videre snakker jeg til dere som deltagere i en større sammenheng: den norske blogosfæren."
Du skriver som om den norske blogosfæren er en ensartet greie, men den er ikke det. Den er et mangehodet troll. Dissiderende stemmer, gjerne det, men på sak, ikke på at man ikke liker omgangsformen i kommentarfeltene.
"Jeg drømmer om et mangfold av stemmer, men da helst et mangfold av gode stemmer. Og hvis det trengs et ris bak speilet, en arrogant piskesvinger som kan minne oss på at vi kan bli bedre hvis vi vil - kanskje til og med skikkelig gode - så tar jeg gjerne jobben."
Problemet er vel helst at du snevrer inn definisjonen av "de gode stemmene" til å være slike stemmer som akkurat DU liker best. For mangfoldet er der allerede, og jeg synes det er noen skikkelig gode der også jeg. Men hvem som er skikkelig gode vil variere etter hvem du spør. Som en av de profilerte bloggene med best besøk så tror jeg du ville oppnåd mer med å pushe frem dem som du synes fortjener det heller enn å kritisere dem som du synes er middelmådige.
Og så til kommentarfeltet:
Vampus: "Evt "klikker" er neppe levedyktige utover sitt eget fellesskap, men det er jo ikke noe galt i det. Bare at disse neppe produserer nytenkning eller utvikling."
Det er jeg ikke helt enig i, for klikkene i blogsfæren er ikke statiske. Folk kommer og går, og hvem som til enhver tid sitter ved bordet kan ofte variere en del. Klikkene består også gjerne av vidt forskjellige mennesker fra relativt forskjellige lag av folket. Jeg regner for eksempel deg som en del av min "bloggeklikk", og det opplever jeg som både stimulerende og utviklende.
Bjørn Stærk: "Jeg er enig med deg (Tonje) i at de som _ønsker_ å sikte høyt, og spesielt de som hevder å lykkes i dette, de kan man også holde til høye standarder.
Fullstendig enig.
Og til slutt: Husk på at av de som leser blogger så er det de færreste som velger å kommentere det de leser. Lurkerne er i klart flertall. Jeg vil vel anta at det betyr at man kan ha en blogg med ambisjoner om å bli lest selv om man foretrekker en hyggelig og jovial tone i kommentarfeltene? (Og for å presisere, det betyr ikke at jeg ikke ønsker kritikk for postene mine, men den bør være holdt i en hyggelig og jovial tone. Trollene kan holde seg på VG-Nett.)
...og metablogg-bloggblogg har jo ligget litt brakk i det siste. Du kan jo børste støvet av den og bruke den til å få forbedringsprosjektet ditt på skinner?
PCB: "Hvis du kan bli med å omformulere "Jeg ønsker å finne måter å skille klinten fra hveten." til for eksempel "Jeg ønsker å finne måter å skille ut de bloggene med innholdet jeg vil lese." så er vi sørgelig og debatt-drepende enige..."
Hjorthen: "Problemet er vel helst at du snevrer inn definisjonen av "de gode stemmene" til å være slike stemmer som akkurat DU liker best."
You say potatoe, I say potato. Jeg syns det sier seg selv at "å skille klinten fra hveten" betyr "å skille klinten fra DET JEG SYNS ER hvete". Siden jeg ikke har makt til å bestemme hva andre skal like, lissom. Det er ikke mitt ansvar at dere vil tolke meg i absolutt verste mening.
Hjorthen: "Du skriver som om den norske blogosfæren er en ensartet greie, men den er ikke det."
Nei, men jeg ønsker meg en felles bevissthet og kanskje en slags plattform. Noen ganger får man det som man vil, når man prøver hardt nok.
PCB: "...men hvis vi skal snakke litt om guts til å satse: Bruk noen kroner på å lage tjenesten du ønsker deg... eller lær deg å kode."
Hjorthen: " ..og metablogg-bloggblogg har jo ligget litt brakk i det siste. Du kan jo børste støvet av den og bruke den til å få forbedringsprosjektet ditt på skinner?"
Tonje: "ELLER jeg kan bidra ved å sparke noen i rompa, noen som er flinkere enn meg til å finne på ting for å gjøre det lettere å lete seg gjennom blogg-jungelen."
Eskil: "Når blogging om blogging er det som drar flest lesere og flest kommentarer, når poster og debatter stadig mer handler om blogging, hvordan kan man da i lengden forvente at ikke-bloggere skal lese bloggene?"
Det skaper jo liv i leiren, da. Blogging er jo en av de eneste interessene vi har felles, bortsett fra markeringsbehovet og tendensene til å kverulere. Og vi er fremdeles i startfasen, så jeg ser ikke at det er noe i veien for å bygge veien mens vi går den.
Hjorthen: "Som en av de profilerte bloggene med best besøk så tror jeg du ville oppnåd mer med å pushe frem dem som du synes fortjener det heller enn å kritisere dem som du synes er middelmådige."
Det gjør jeg jo også, i massevis!
Hello. Good day
Who listens to what music?
I Love songs Justin Timberlake and Paris Hilton
http://app.sprayblogg.no/trackback/ping/913325
