Tøff i trynet
Noen ganger er jeg veldig tøff i trynet. På fredag etter noen pils spurte en jeg kjenner som har sommerjobb i lokalavisen om jeg hadde forslag til noe hun kunne skrive om. Jeg foreslo på tull at hun kunne lage portrettintervju om meg. Dette hadde jeg helt glemt, men i dag dukket hun opp på jobben og spurte om vi kunne lage en avtale. Hjelpe og trøste, jeg er da ikke noe intervjuobjekt. Jeg kommer bare til å framstå som en kronidiot for hele bygda. Ikke har jeg hjerte til å si nei heller, når jeg først har lovd noe. Har hun ikke lært at det folk sier i fylla ikke teller? Hvordan skal dette gå?
En gang i min spede ungdom da jeg var notorisk stamgjest på So What i Oslo, ble jeg spurt om å holde nyttårstale. Jeg har dessverre en sperre mot å si nei til ting bare fordi jeg ikke tør. Forespørselen kom dagen før nyttårsaften, og i stedet for å gå hjem og skrive frenetisk havna jeg selvfølgelig på fylla med påfølgende nachspiel og kom hjem et par timer før festen startet. Jeg improviserte og drakk meg nok en gang til mot og det hele endte som en sørgelig affære. Heldigvis hadde jeg en del trofaste venner som applauderte som om de hadde en pistolmunning i nakken. Skulle tro jeg kunne lære noe av å drite meg loddrett ut for åpen scene, men det ser ut til at jeg har litt tungt for det.
Tji-hi-hi! Det hadde vært morsomt å lese intervjuet hvis/når det kommer. Jeg hater forresten å være intervjuobjekt selv, og har ikke lyst å være det mer (ikke at jeg har vært det så mange ganger, altså...)
Apropos: Det er vel litt slik, at man har lett for å tro på alt som står i avisene helt til man leser om noe man har greie på. Da ser man hvor unøyaktig og lemfeldig det er. Og blir man intervjuet, kan man vedde på at journalisten i det minste framstiller deg på en måte som du selv ikke ville gjort. Men det har vel også litt med å bli sett utenfra? (Samtidig spiller selvfølgelig journalistens personlighet og den interne aviskulturen en rolle.)
Uansett tror jeg forskjellen på folk som er vant til og folk som ikke er vant til å være i media er at førstnevnte har en tendens til å bry seg voldsomt om hvilket inntrykk som skapes, mens de andre gir katta i det som står. All PR er god PR? Spørsmålet er vel: vil du bli lagt merke til? Det kan jo være en OK måte å spre noen tanker/erfaringer på? :-)
Hvis lokalavisa der du bor er typisk, kan jo dette bli litt av en historie, og alle du kjenner, alle du ikke kjenner, og noen til, kommer til å lese den.
Jeg ble intervjuet av lokalavisa der jeg engang bodde, like før jeg dro derfra. Jeg har enda ikke dratt tilbake, selv om den avisa ikke eksisterer lenger, og journalisten som intervjuet meg ble faktisk drept i en traffikkulykke. Man kan ikke være for forsiktig her i verden.
Et lite eller stort tips, ikke drikk deg full før du skal bli intervjuet da ;) Skulle gjerne ha hatt den avisa jeg. Lykke til og smil mye.
Hvis jeg sier at jeg ikke skal drikke meg full, er det nettopp det som skjer. Så jeg velger å ikke love meg selv noen verdens ting, som en slags helgardering.
Neish, den talen er den beste jeg noen gang har hørt. Du var ganske festlig synes jeg å huske.
http://app.sprayblogg.no/trackback/ping/28325
