Giftermål, kikking, bredt bånd og kos
Jeg er for tiden barnevakt i et hus med en hund, to katter, tre barn, 24 stk storfe og en tv med Big Brother 24/7. Min onkel har dratt til Miami med dama og i dag kunne jeg lese i avisen at de hadde giftet seg, luringene. Snøyt meg for en fest, men sparte meg utgiften til gave. Det veier seg vel opp, tror jeg.
I kveld har jeg tatt meg fri for å være hjemme og feire teknologiens innkomst på gården. Vi har endelig fått ADSL. Vi får ikke inn nrk2, men nå har vi hele verden på fingertuppene. Jeg merker allerede at jeg har fått tilbake roen, man blir så stressa av å telle tellerskritt på oppringt-nett. Hvis jeg bare får litt fri en gang i blant, skal jeg bli enda mer plagsomt bloggende enn jeg allerede er.
Det er rart å være barnevakt for ungdomsskole-folk. Ikke trenger de bleieskift, ikke vil de leke. Pusse tenner gjør de selv, står opp på egenhånd og lager middag. Jeg sitter egentlig bare på rompa som moralsk anstand og utvikler en syk avhengighet av kikking. Her om dagen brukte jeg 15 minutter på å se svensker sove. I går hadde de fest, jeg skjenket meg et glass vin og lekte silent partner. Heldigvis fikk jeg besøk, ellers hadde jeg sikkert begynt å danse foran skjermen og prate med meg selv. Den gang Lars Joakim vant første runde, drakk jeg champagne. Da hadde det allerede gått for langt.
Jeg tror det er den vordende sosialpsykologen i meg som elsker eksperimentering med mennesker. Big Brother-konseptet er forskerens våte drøm, men frarådes på det sterkeste på grunn av etiske problemstillinger. Tv-sjefer står imidlertid fritt til å leke puppet masters. Det er pussig at man ikke kan tøye grenser for å frembringe kunnskap, mens man kan tråkke over så mange grenser man vil, i underholdningens navn. Brød og sirkus metter vel mer enn sosialpsykologisk teori, vil jeg tro.
Dessuten funker tv stort sett som heroin, vi sløves ned og bygger opp toleranseterskelen så det blir umulig å komme med kritikk uten å virke gammelmodig. For noen år siden var Big Brother kontroversielt, nå er programmet tannløst. Ergo er det ikke konseptet det er noe i veien med, men heller det at kritikerne ligger litt bak i tilvenningen.
Jeg synes forsåvidt man kan tulle litt med folk både i forsknings- og underholdningsøyemed, men da må man må være forsiktig. Jeg foreslår å lage snillere programmer. I stedet for å skreddersy en deltakermasse for å få maksimalt med konflikter, kan de plukke ut folk som vil samarbeide og være greie mot hverandre. Min utopi er nemlig en diger ball av koselighet, det er ikke måte på hvor koselig jeg streber etter å ha det. Kos på tv, kos på gata, kos i fengsel, hjemmekos, kaffekos, kos kos kos. Kos så langt øyet ser. Tenk på det, du!
du skriver "Det er pussig at man ikke kan tøye grenser for å frembringe kunnskap [...]" men jeg mener jeg leste at noen hadde forsket/eksperimenter på Guantanamo forholdene. Altså, utsatt frivillige for det samme dem gjorde der. 1 måtte avbryte pga ekstremt lav kroppsvarme og 2 spydde, dette er altså ikke å tøye grenser?
Nå er psykologifaget mitt to år gammelt, men slik jeg husker det har de ikke fått forskningsetikk inn i lovverket i noen særlig grad. Det finnes retningslinjer og noen bryter så klart med disse, men slik jeg har forstått det, er etikk en sak forskere generelt er opptatt av, i motsetning til tv-produsenter som ser ut til å bry seg filla.
Enig med du!
"En diger ball av koselighet" DET hadde vært tingen, ja!!! Faenskap er da det minste problem i verden å skape!
Nå har min lille TV kun fire kanaler, men jeg har da observert en del utgaver av realitykonseptet suse over skjermen til tross for det. Big Brothers med og uten svensker, ungkarer og kvinner i forskjellige former og fasonger med og uten penger, fettsuging, nesebytting og Muldvarper.
Jeg synes kanskje det mest interessante realitykonseptet jeg har sett er ?Playing it Straight? på TVNorge (http://fox.com/PlayingitStraight). Det er sikkert flere enn meg som fikk med seg denne serien, men jeg kan gi en liten oppsummering til de som måtte ønske det: Ei dame, Jackie, ble bosatt sammen med en gjeng med mannfolk på en amerikansk farm for å finne seg en passende kjæreste for så å vinne en hel pengebinge med dollars. I utgangspunktet høres jo dette konseptet ut som et standard Bachelor/Bachelorette-oppsett, men den originale vrien var denne gangen at før Jackie kunne få mannfolket sitt, måtte hun skille 14 homofile menn fra 14 heterofile menn. Å skille de homo gutta fra de hetero gutta viste seg å være en særdeles innfløkt oppgave for Jackie. Hun famlet og feilet og sendte homo og hetero menn ut av showet om hverandre. Om hun til slutt fant en hetero mann eller om hun stod igjen med en homofil mann husker jeg dessverre ikke...
Det som i mine øyne ble så positivt med ?Playing it Straight?- programmet var at noe som i utgangspunktet hørtes ut som et banalt opplegg som kun var egnet til å bygge opp under stereotype oppfatninger om forskjeller mellom heterofile og homofile menn, endte opp med å konfrontere oss seere med våre egne fordommer og rive dem ned. Om programmet var ment å være så oppbyggende som det ble eller om det var deltakernes gode egenskaper og personligheter som ga programmet en uventet vending vet jeg ikke? Men at fordommer, noe de fleste av oss bærer med oss i bøtter og spann, blir satt på prøve og at de til og med sprekker s
(og så fikk jeg ikke lov til å skrive mer tegn i en omgang?)
(...)sprekker som troll i sola synes jeg er nesten rent koselig!
http://app.sprayblogg.no/trackback/ping/56083
