Kunsten å være kul, del 2
15.mar.2007 @ 02:31
Pene barn får meg til å se godt ut. Derfor benytter jeg anledningen til å vise fram dette bildet:
Bare så synd at fotografen ville ha med HELE tyggisblåsende Caro, og i stedet klipte bort nesten alt av moderlige meg. Ellers var det journalisten som beordret stakkars Zeshan til å stryke. Jeg ville aldri tatt sjansen, for med en smule feilberegning blir t-skjorta gul og kladdete. Det ser bra ut i avisa da, tenker jeg, med unge flerkulturelle gutter som stryker tøy.
Den som har lyst til å lese reportasjen vil finne ut at jeg lover å lære barna webdesign, hvilket blir spennende både for dem og meg, ettersom jeg strengt tatt kan verken grafisk design, webdesign eller bilderedigering. Heldigvis er alt relativt. De kan tross alt enda mindre enn meg, og det er ingen bedre måte å lære på, enn å lære bort. I tillegg har jeg kjøpt meg en bok.
Verre blir det å oppfylle drømmen om musikkstudio. Med mindre vi skal spille meget forenklede versjoner av Joni Mitchell-låter på akustisk gitar. Da er jeg rett person på rett sted.
Ellers vil jeg si (som oppfølging til for-forrige post, som handlet om samme sak), at min åpenbare kulhet (ref. Wu-Tang Clan) endelig ble oppdaget i kveld, av en 16-åring som sa:
-Du er ganske hip du Tonje, til å være så....
(lang pause hvor han går gjennom gjeldende høflighetsnormer når det gjelder alder og damer)
-Hvor gammel er du, egentlig?
-Gammel, svarte jeg. -Men kanskje litt seint utviklet.
Bare så synd at fotografen ville ha med HELE tyggisblåsende Caro, og i stedet klipte bort nesten alt av moderlige meg. Ellers var det journalisten som beordret stakkars Zeshan til å stryke. Jeg ville aldri tatt sjansen, for med en smule feilberegning blir t-skjorta gul og kladdete. Det ser bra ut i avisa da, tenker jeg, med unge flerkulturelle gutter som stryker tøy.
Den som har lyst til å lese reportasjen vil finne ut at jeg lover å lære barna webdesign, hvilket blir spennende både for dem og meg, ettersom jeg strengt tatt kan verken grafisk design, webdesign eller bilderedigering. Heldigvis er alt relativt. De kan tross alt enda mindre enn meg, og det er ingen bedre måte å lære på, enn å lære bort. I tillegg har jeg kjøpt meg en bok.
Verre blir det å oppfylle drømmen om musikkstudio. Med mindre vi skal spille meget forenklede versjoner av Joni Mitchell-låter på akustisk gitar. Da er jeg rett person på rett sted.
Ellers vil jeg si (som oppfølging til for-forrige post, som handlet om samme sak), at min åpenbare kulhet (ref. Wu-Tang Clan) endelig ble oppdaget i kveld, av en 16-åring som sa:
-Du er ganske hip du Tonje, til å være så....
(lang pause hvor han går gjennom gjeldende høflighetsnormer når det gjelder alder og damer)
-Hvor gammel er du, egentlig?
-Gammel, svarte jeg. -Men kanskje litt seint utviklet.
Kommentarer
Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.sprayblogg.no/trackback/ping/4810236
http://app.sprayblogg.no/trackback/ping/4810236
