Mer egoisme for bedre miljø
-Hva er de største miljøutfordringene vi har i dag, spurte jeg med viktig journalist-stemme.
Han sendte meg et blikk som om jeg virkelig var journalist. En dum en. -Mener du for menneskets eksistens, sa han. -Eller for bakteriene?
Jeg omformulerte: -Hvorfor skal vi bry oss? -Nesj, sa han, -Det er vel ingen stor grunn til å bry seg, naturen går sine egne veier. I den store sammenheng er vi små. Det er ingen katastrofe om menneskeheten dør ut, naturen lever videre, vår livsform går bare over i en annen.
Det var neppe nihilisme sjefen ønsket seg da han ba om miljøspalte, tenkte jeg, så som en god arbeider prøvde jeg en gang til: -Hvorfor gidder du da å utdanne deg?
-Selv om det er lite man kan gjøre, trenger man jo ikke bare sette seg ned, sa han, og fortsatte: -Dèt er jo en handling i seg selv. Folk ser på nyhetene og tror det er faenskap overalt, at kloden er i ubalanse. Vi tror at vi må isolere oss fra faenskapen, lage vår egen lykke med materielle ting. Så doper vi oss ned med forbruk.
-Vi kan prate om klimakvoter, resirkulering og biobrensel, men det blir bare å pirke på overflaten så lenge vi ikke endrer mentalitet. Miljøproblemene handler ikke om enkelttiltak, men om vårt bilde av verden og vår rolle i den. Den mest grunnleggende utfordringen vi har i dag, er ignoranse. Vi tror at roten til miljøproblemene er egoisme. Saken er at vi er ikke egoistiske nok. Ekte egoister skiter ikke i eget reir, ekte egoister sager ikke over greina de sitter på, ekte egoister utrydder ikke sin egen livsform.
Så vet vi dèt. Svaret på miljøutfordringene er større kunnskaper, økt bevissthet og mer egoisme. Da er det bare å sette i gang, eller?
Postpost (*)
Som noen kanskje har merket har Spaltet vært syk. Kommentarfeltet er nå forhåpentligvis på plass.
Ja, så da er det bare å prate!
Hallo???
Noen?
> Så vet vi dèt. Svaret på miljøutfordringene er større
> kunnskaper, økt bevissthet og mer egoisme. Da er det bare > å sette i gang, eller?
Eg anar ein viss ironi her og dette egoisme-omgrepet trur eg berre kompliserer ting, men det alle som er overbevist om at vi har eit miljøproblem i utgongspunktet burde gjere er å passe på seg sjølv, og si eiga haldning og handling. Det vi gjer og aksepterer/ikkje aksepterer påverkar menneska rundt oss meir enn det vi pratar om ("uff, det er jo desse klimaendringane, veit du"). Kvifor er det ingen som mobbar matpakkebilistane?
Ahh. Elskverdig ekstrem-defaitisme: Det nytter ikke å gjøre noe, men å sette seg ned er også en handling jeg nekter å nekte å gjøre noe.
Forøvrig er jeg uenig i protesten mot forbrukerisme. Jeg forsøkte det engang. Ved utgangen av ferden var jeg på en mentalt bristepunkt og svor å aldri igjen å gi opp underholdningens sløvende opium.
Ellers om Marx en gang sa: Seinfeldt er opium for vester-folket.
http://app.sprayblogg.no/trackback/ping/4788946
