Debatt-teknikk for bloggere
Reaksjonene kom rekandes på ei fjøl. Lotten skriver: ”0803-bloggen hadde faktisk som eneste krav at man skulle skrive om feminisme med en positiv vinkling, og så velger Marion å(..) angripe andres bidrag samtidig som hun fremstiller sin egen feminisme som mer verdig enn andres.”
Saccarina fortsetter: "Marion diskrediterer innsats som ikke stemmer med sin egen.” Drusilla spør om det ikke er nok plass i sola: ”Hvorfor skal man måtte tråkke ned noen prosjekter som ubetydelige?” Guri vil vite hvem som har mandat til å avgjøre hva som er viktigst. Hjorthen mener jeg gikk til smålig angrep på et godt tiltak, og Ida spør til slutt: ”Er dette noe å lage ståk og styr ut av egentlig?”
Om det ikke er nok til å ståke og styre for, så har kanskje min uvillighet til å se utelukkende rosenrødt på ting forårsaket en aldri så liten boikott. Et anonymt tips gjorde meg oppmerksom på at flere av de som tidligere har vært så greie å lenke til Spaltet.net nå har fjernet meg fra anbefalelseslistene sine. Man vet jo aldri, jeg kan bare spekulere. Det kan være aldeles tilfeldig, eller kanskje har skriveriene mine sunket dramatisk i kvalitet. Men hvis det er sånn at jeg blir boikottet fordi jeg er uregjerlig, så er det jo litt vittig.
Som ellers i livet er også blogosfæren organisert i klikker, og vi bedriver alle jovial spyttslikking sammen med våre utvalgte yndlinger. Det er ikke et tilfeldig utvalg som har kastet seg inn i kommentarfeltene denne gangen heller. 0803-bloggen har fått voldsomt mye ros og skryt, spesielt fra Hjorthens harem, en gruppe som stiller såpass sterkt i norsk blogging – og er så tøffe i tonen - at jeg tenkte at de kunne tåle et smålig angrep utenfra.
Lenge har vi bloggere vært bemerkelsesverdig fredelige mot hverandre. Antagelig fordi vi har hatt en god og felles fiende i det etablerte media, men også fordi den første kampen har dreiet seg om å markere sjangeren, og om å få anerkjennelse og respekt fra publikum. Nå syns jeg blogosfæren har blitt så profesjonell og mangfoldig at det er på tide at vi bytter ut fredeligheten med freidighet. Vi må vende oss mot hverandre. Ikke i blodalvorlig hat, selvfølgelig, men i energisk og underholdende debatt.
Spørsmålet blir da hvilken linje vi skal legge oss på. Hvordan skal vi i blogosfæren diskutere med hverandre? Skal vi beskyttes mot oss selv fordi vi egentlig bare skriver dagbøker; legger våre hjerter på hoggestabben, ”tilfeldigvis” til allmenn beskuelse?
Eller skal vi regnes som fullverdige, seriøse debattanter og behandle hverandre på samme vis som om vi hadde kranglet på trykk i en avis? H vis vi velger den sistnevnte utveien må vi legge av oss mindreverdighetskompleksene med en eneste gang. Vi må få hardere hud. Når noen er uenige med oss, så skal vi gå til sak på argumentene og ikke sette i gang en selsom spiral av meta-gnål om at noen tror de er bedre enn oss fordi de står med bena plantet i en annen leir. Vi må stå for det vi mener og vi må kjempe for å bli hørt.
Dere spør: Hvem har rett til å bestemme hva som er viktig? Hvem har rett til å avgjøre hva som er riktig? Det som er så fantastisk, er at det er du! Det vil alltid komme noen som er riv ruskende uenig, men det må vi lære oss er halva moroa med denne hobbyen.
Håper vi møtes på en blogg nær deg. Lykke til!
PS*
Les videre:
Gul snø 1: Oppgjør med snillisme blant bloggere
Gul snø 2: Helgefyll og fanteri
Marion: Blogging - ikke bare spraydate for nerder
Hjorthen 1: En Grimm historie
Hjorthen 2: Hard Blog Cafè
Fjordfitten: Misbruk av kvinnedagen
Filter-Ida: Hvorfor henge seg opp i detaljer når det er så mange fine trær..
Hør, hør! Kjempebra innlegg!
(Og hvis det er til noen trøst ang. "boikotten", så reagerte jeg på ditt innlegg ang. 0803 ved å legge linken din TIL i min liste :-)
Hei Tonje,
Jeg lenket til deg da jeg begynte å blogge og fjernet lenka i affekt etter posten om kvinners uutholdelige letthet i januar. Det føltes skikkelig barnslig, men også riktig (uten at man skal overdrive betydningen av lenking) rett og slett fordi jeg stadig vekk fikk en kjip følelse etter å ha lest hos deg. Det handler nok om hvordan jeg leser deg, at *jeg* synes mange av postene har en negativ spinn som ikke inspirerer meg. Ikke fordi jeg ikke er enig i det du skriver.
Folk er forskjellige. Jeg vet også at mange ikke skjønner min greie, hva jeg prøver å få fram i min blogg. Men man når fram til noen, og det gjør sannelig du også : )
Enig i det du sier om at man ikke bør bli for snille med hverandre hvis man ønsker lesere og ønsker å underholde. Så spørs det om det er det man vil med bloggen sin. Jeg tror en skikkelig erkefiende ville gjort godt for lesertallet i bloggen min, men ikke sikker på om det hadde gjort godt for meg.
Siden dette er tredje posten hvor du refererer til kommentarene mine i en diskusjon som du først presenterte som en "bitchfight" (Voff voff!) må jeg oppklare en ting som mange har forsøkt å presisere. Kommentaren jeg skrev til Marion baserer seg på en misforståelse som jeg nå trodde skulle være avklart: I min invitasjon fra Saccarina stod det "Tema: En positiv vinkling på feminisme eller kvinnedagen, men innhold og form er ellers helt fritt." Jeg mistolket denne formuleringen som at man denne ene dagen ble oppfordret til å skrive om det man ønsket å sette fokus på selv selv fremfor å kritisere andre perspektiv innenfor feminismen.
Dermed syntes jeg det var merkelig at Marion som ønsket man skulle skrive om kvinner "in low places" valgte å fokusere på vulgærfeminister og elitisme. Forøvrig gikk man i tillegg bort fra denne formuleringen da bloggen ble opprettet.
Er dette avklart nå?
For ordens skyld: Mitt hovedanliggende var å uttrykke forundring hvis Marion oppfattet min post som elitistisk, noe den vitterlig ikke var. Det fikk jeg ikke svar på siden Marion isteden ville uttrykke sine positive følelser for både min blogg og min person.
Jeg forstår forøvrig ikke hvem det er du mener boikotter deg? Personlig har jeg aldri linket til bloggen din, og heller aldri kommunisert med deg inntil jeg havnet her som en følge av et spor på statcounteren min for et par dager siden.
Jeg har kun registrert at én annen blogger har fjernet deg fra linkelista. Min egen blogg ble forresten nylig fjernet fra linkelista til Havheksa, noe jeg kun tolket som at hun antageligvis ikke syntes bloggen min var så voldsomt spennede lenger. En ærlig sak, med andre ord, og ikke noe jeg har knyttet til intriger og boikott. Burde jeg det?
Lykke til med en energisk og underholdende debatt.
Tonje spør: hvordan skal vi i blogostan diskutere med hverandre?
Et sted å begynne kan vel være ikke å stikke nesa si i andre saker/linker, selv om man kan føle seg tynnhudet når man får anonyme tips om at man er fjernet fra andres linkliste. Kanskje kan man i den forbindelse spørre seg om det faktisk er slik at andre linker til en selv for å være greie. Er det viktig å være grei? Voff!
Har du forresten redigert litt på Den norske kvinnens uutholdelige letthet? Eller er det bare min hukommelse som spiller meg et puss?
Drusilla: Du sier du sitter igjen med en kjip følelse. Det er trist. Jeg skal innrømme at posten om dumme norske kvinnfolk var ærlig ment fra min side. Ikke slik at jeg mener at alle damer er dumme, men som i at ?den norske kvinnen? ikke står fram som et intellektuelt prakteksemplar såvidt jeg kan se.
Når det gjelder dameblader er det hevet over enhver tvil at de er søppel fra ende til annen, på linje med nesten alle andre norske trykkmedier, enten det er kvinner eller menn som sitter ved tastaturet.
De fleste mennesker er middelmådige, men uten at det er noe vondt med det. Det er bare sånn det er. Folk flest lever ikke opp til sitt potensiale, og det er forsåvidt greit nok så lenge vi har det bra. Men jeg benytter gjerne sjansen til å minne dem på det, og dermed holder jeg også meg selv under forholdsvis streng justis.
Lotten: Mulig du ble brukt som eksempel for alt det var verdt på en tankegang jeg gjenkjente og mislikte fra Fett-gjengen (ref. forrige post).
Når det gjelder dette med lenking så er det helt aldeles glimrende om noen lenker til meg, men jeg ligger ikke søvnløs om dere ikke gjør det heller. Jeg skrev ikke om dette for å gråte, og jeg er ikke så innmari redd for å være upopulær. Jeg syns bare det var artig å se hva som kan tippe en bloggers vektskål fra ?inne i gjengen? til ?ute i kulden?.
Jeg fikk for en stund siden en mail fra Morbus Norvegicus som hadde slettet meg etter at jeg skrev om abort, og vi ble den gangen enige om å være lenkevenner på tross av motsetningene.
Hvis det skal være noen vits med blogging utover dagbokfunskjonen, FF, så må vi nesten kunne stikke nesa vår borti andres poster, _spesielt_ når vi ikke liker lukta.
(Hva er det du mener som er annerledes, FF? Tror ikke jeg har gjort noe..)
Wov! Har jeg fått meg harem? Jaja, som skapmuslim så er det vel ikke noe galt i det. Men anonyme tips a gitt! Wow! Nå begynner det å ta av her!
Tonje: Godt sagt. Finn noe vi er ordentlig uenige om, du. I'm on it.
Jeg har ellers et ganske ambivalent forhold til dette med lenking og vennskapelighet. Mer om det snart.
Lotten: Marion, som ønsket man skulle skrive om kvinner "in low places," fordi det er disse som trenger det mest, valgte å fokusere på at feminismen i Norge i sørgelig stor grad enten handler om underliv eller er en intellektuell øvelse for spesielt interesserte. Og teksten inneholdt forøvrig gjentatte poengteringer av at jeg ser verdien av ting selv om jeg ikke syns de er hovedsaker.
Mitt innlegg på 0803 var slett ikke et tilsvar til din bloggpost. Det handlet ikke om det du hadde skrevet, selv om jeg i hastverk sakset Gilbert og Gubar fra posten din. Din bloggpost har jeg forøvrig bare skummet overfladisk, fordi jeg ikke syns litteraturhistorie er det morsomste jeg vet. Derfor har jeg heller ikke noe grunnlag for å uttale meg om hvorvidt det du har skrevet er lettlest eller ikke. Jeg kunne som sagt med fordel valgt et annet eksempel, og kanskje debatten hadde blitt mer relevant da. Jeg har lært til en annen gang.
At jeg kom i skade for å besvare din første kommentar med positive ting om deg og din blogg, skyldes en ryggmargsrefleks jeg har. Når folk blir sinte på meg på feil grunnlag, prøver jeg å forklare hvor saken ligger. I dette tilfellet gjorde jeg det ved å si noe om mitt inntrykk av deg og dine hensikter, ikke ved å fokusere på meg og mine hensikter. Det var dumt av meg, og hadde jeg gjort det motsatte, hadde vi kanskje blitt fortere ferdig med misforståelsene.
Mitt innlegg handlet forøvrig om det generelle inntrykket jeg har av feminisme i Norge i dag og om hvorfor jeg, og innmari mange jeg kjenner, blir fremmedgjort av det. Selv om vi mener oss å være feminister vi også.
Marion: Jeg skrev kun et spørsmål for å få avklart om du oppfattet min post elitistisk siden du refererte til både Gilbert og Gubar og litteraturvitere i din egen post. Dette var et enkelt spørsmål, om et enkelt forholdt, basert på at jeg akkurat hadde skrevet om litteratur og Gilbert og Gubar. Spørsmålet var forøvrig ikke stilt i sinne men i forundring.
Hadde du besvart spørsmålet istedenfor å trekke min person og min blogg inn i svaret ditt hadde vi sluppet hele den intetsigende diskusjonen som derav fulgte.
Jeg syns nok ikke den var intetsigende. Men ja, jeg kunne som sagt svart deg med å forklare mer om mine egne hensikter. Nå har jeg sagt det en del ganger, så nå avslutter jeg :)
Jeg håper også snart jeg kan avslutte, men det kan jo være at den godeste Brustuen har planlagt flere spennende poster hvor det linkes til mine meningsfulle kommentarer (for ikke å glemme mitt saftige kommentarfelt).
Hvis ikke jeg får en skikkelig lenke til PMS fra Spaltet etter dette blir jeg skikkelig fornærmet,ass.
Kan hende jeg tom. skriver en post om det.
Nope, nå tar jeg helgen!
En ting som vi bloggere har felles, er i det minste at vi ikke klarer å gi oss, selv om vi prøver å spille uaffektert coole. Det er en hard øvelse i selvdisiplin å holde seg unna refresh-knappen når det kanskje har kommet en ny kommentar. Og å overlate det siste ordet til motparten? Ikke på vilkår! :)
Jeg vil gjerne at folk skal være med og diskutere fordi de har lyst til det. Så kan de slutte å si at det er kjedelig eller intetsigende. Som jeg sa til Hjorthen på forrige post: Når man ikke har noe annet å si enn at diskusjonen er teit, da er taushet god som gull.
Hei du!
Jeg ville bare si at jeg tror ikke det er noen boikott auksjon på gang, jeg linket til deg før, men det er en stund siden jeg fjernet linken så det har ikke noe med denne merkelige meningsutvekslingen å gjøre. Jeg kan være flåsete, men så barnslig er jeg ikke.
Nå tror jeg at jeg egentlig har diskutert noe helt annet enn det dere andre har gjort i denne saken. Jeg blåser en lang mars i om Marion synes Lotten er elitistisk og ikke er jeg så veldig opptatt av feministisk agenda heller. Selv om jeg vel har lest så mange feminismeposter de siste dagene at det er like før jeg begynner å menstruere.
Mitt eneste anliggende i denne saken var at Idas og Saccarinas tiltak ble kalt for snodig og sekterisk, og vel kan jeg nok forestille meg at de er litt snodige begge to, men mindre sekteriske mennesker kan jeg vanskelig tenke meg. Ikke skjønner jeg hva som er sekterisk med prosjektet deres heller, og siden det aldri kom noe særlig til utdypning av akkurat den påstanden så er det vel heller ingen grunn til å fortsette debatten. Da koser jeg meg heller med det rævslikkende haremet mitt, og forøvrig så er det vel bedre at Saccarina og Ida selv forsvarer prosjektet sitt ennn at jeg gjør det, all den tid jeg ikke en gang er med blant bidragsyterene. God kveld.
Hjorthen ønsker en utdyping av min setning: ?Det virker litt snålt, litt sekterisk, nesten fight clubsk, å lage debattregler som nærmest krever at fienden kun kan komme utenfra.?
Dette er overhodet ikke en skråsikker påstand, men en lufting av mine konnotasjoner om du vil. Tanken er inspirert av flere kilder:
Først fra Fett sitt oppstartsmanifest: ?Vi vil ikke diskvalifisere debattanter ved å erklære dem for dårlige feminister, (osv, ref forrige post). Helheten jeg så i deres dogmer ga meg en følelse av at her skal du enten være med oss eller så får du ikke være med i det hele tatt. Dette hører jeg så igjen når Lotten skriver: "Det jeg misliker, er at man stiller ulike typer feminisme opp mot hverandre på en overfladisk måte, for å fremheve det man anser for å være den mest verdige feminismen."
Så kommer i tillegg en klargjøring av grunnlaget for 0803bloggen: "I den åpne invitasjonen som ble sendt ut ( ..) hadde vi presisert at vi ønsket en positiv vinkling? Dette får meg igjen til å tenke at her må man legge godsida til og spare på kritikken. Så sier Guri: ?Hvem har rett til å avgjøre hva som er viktigst??, og da tenker jeg at dette er en merkelig form for debatt; når man blir nærmest tvunget til ikke å ha tro på seg selv.
Tonje: Å stikke nesa i "andres poster, _spesielt_ når vi ikke liker lukta" - ja, det er vel en selvfølge.
Men når man som du skal belære andre om debatt-teknikk og nødvendig hardhudethet er andres linker - som altså er noe helt annet enn poster - og ens egen tynnhudethet overfor disse et temmelig dårlig utgangspunkt.
I mine øye blir det nettopp det du kaller en "selsom spiral av meta-gnål" og ikke noe særlig annet.
For det første nevnte jeg det med lenkelistene ? ikke fordi jeg er så innmari såret (og det må du nesten bare ta mitt ord for) - men fordi jeg syns det er interessant å se hva som kan få en blogger til å bli slettet fra det gode selskap.
Drusilla skriver noe om hvorfor hun fjernet meg lenger opp på siden. Det er interessant for en skribent å få vite; ikke bare om folk er enig/uenig fra post til post, men også hvordan ens generelle tone blir oppfattet. Når jeg da skulle skrive om utenforskap, konsensus og klikker i bloggbransjen, ble dette med å lenke eller ikke lenke relevant.
For det andre er dette relevant, og slett ikke metagnål, som du skriver, fordi jeg hentet ut inspirasjon fra diskusjonen på 0803-posten og skrev et eget innlegg som handlet NETTOPP om dette.
Å snakke om debatt-teknikk på den opprinnelige posten er metagnål. Å snakke om debatt-teknikk i et innlegg som handler om debatt-teknikk er aldeles på sin plass.
Beklager at jeg misforsto deg. Jeg tolket overskriften "Debatt-teknikk for bloggere" dit hen at du ønsket å si noe om debatt-teknikk for bloggere. Derfor syns jeg det var rart at du trakk inn noe så uvesentlig som andres linker ? attpå til linker på blogger du selv tydeligvis ikke leser eller selv legger merke til om du forsvinner fra, ettersom dette bare er noe du får kjennskap til via anonyme tips.
Nå skjønner jeg at ditt egentlige siktemål var å skrive om "utenforskap, konsensus og klikker i bloggbransjen", og da er det klart at andres linker kan ha en viss relevans. Hvis man altså er opptatt av sånt.
Personlig tolker jeg linker på en annen måte. For eksempel linker jeg selv til tenke.no, men de linker ikke til meg. Hjorthen linker til meg, men jeg linker ikke til ham. Jeg må si at jeg syns dette er ekstremt uproblematisk, og kan ikke se at det har noe å gjøre med det gode selskap, utenforskap, konsensus eller klikker.
Bloggeland er løst organisert i klaser av gjensidig lenkende. Når man først har lenket til noen og så bestemmer seg for å ta den vekk, er det jo en liten protest innbakt der et sted.
Eller kanskje jeg bruker lenker på et helt annet vis enn det som er gjengs.
Når jeg bestemmer meg for å linke til noen er det fordi de både har et innhold jeg synes er morsom eller spennende lesning, at jeg identifiserer meg (noe) med innholdet, samt relativt jevnlige oppdateringer. De som har røket hos meg har stort sett røket på det siste.
Under Muhammed-debatten mente jeg å se at lenker til meg forsvant flere steder, hvilket jeg synes er legitimt dersom man mener at en sak er så prinsipiell viktig at man er villig til å gjøre noe aktivt for den (noe som jo var mitt tilfelle i nevnte sak).
Når det gjelder debatt teknikk generelt så er det nok flere av oss, sikkert meg selv også, som kunne telt til ti før man svarte - og kanskje ikke velge å aktivt tolke hverandre i aller verst mening tenkelig før man skrev noe...
http://app.sprayblogg.no/trackback/ping/901149
For et par år siden krev jeg et innlegg om hvorfor bloggere gir opp bloggingen. Først på listen satte jeg det å skrive uten et publikum, og når det er lett å sjekke både hvor mange som klikker seg innom og hvor mange som lenker til bloggen din er det lett...
Tittelen er hentet fra Esquils kommentar til en post på Sonitus som trigget denne posten. Tanken jeg opprinnelig fikk da denne ideen dukket opp var "Isj. Jeg aner konturene av noe jeg har fått total aversjon mot. En debatt nylig rist...
