Et ormebol av en voldtektsdebatt
Saccarina skriver i debattfeltet hos Drusilla at kvinnehatet tyter frem så snart noen nevner at kvinner har rettigheter. Jeg har ikke sett et snev av kvinnehat, selv om jeg selvfølgelig ikke kan snakke for hvilke holdninger som ligger til grunn hos de som virker som mine meningsfeller. Jeg har derimot observert at den ene siden tar utgangspunkt i en tolkning av ”ansvar” i verst tenkelig mening, og deretter ikke firer en tomme uansett hvordan man forklarer seg.
Jeg for min del har ingen tro på mytene om at offerets utseende eller påkledning har noe å si for hvorfor akkurat hun blir valgt. Det eneste jeg kan tenke meg av medvirkende variabler fra kvinnens side, er at det kanskje er naturlig for en predator å plukke svakest mulig offer, praktisk sett.
Dette handler ikke om at jenter fortjener, eller selv har skyld i, voldtekt - fordi de lokker til seg overgripere. Dette handler om etter beste evne å begrense uflaks. Det er fint lite vi kan gjøre for å forhindre overfallsvoldtekter, av og til er vi rett og slett på feil sted til feil tid. Man kan ikke forvente komplett kontroll fra myndighetene, at gode samaritaner skal tre støttende til, eller at potensielle voldtektsforbrytere selv skal ta ansvar for sine impulser. Men man kan ønske seg dithen, og jobbe for å få det til.
Det menes at vi, ved å snakke om kvinners ansvar, bidrar til å legge skylden på offeret og dermed i sin ytterste konsekvens fostrer holdninger som kan føre til et klima hvor voldtekt blir unnskyldelig. Jeg har personlig hatt kjennskap til en håndfull menn som har vært involvert i ulike typer voldtekt. Jeg vil vel ikke si at min utvidede ”bekjentskapskrets” er representativ for alle typer voldsmenn, men ingen av de jeg vet om utmerker seg som ivrige avislesere. Jeg vet ikke hvordan vi skal nå fram til de som er skrudd sammen slik at de ender opp med å voldta, men jeg tror ikke det først og fremst er gjennom debatt i aviser og på blogger man treffer blinken best.
Torill spør hos Drusilla: -Var kvinnene som ble overfalt i Oslo i det siste fulle, halveis avkledd og ravende gatelangs på urimelige tider av natten etter tøylesløs festing?
Èn ting er det å diskutere forebyggende faktorer på generelt grunnlag. Noe ganske annet er det å være etterpåklok overfor konkrete ofre. Det er ikke dit vi vil. Jeg leste om et voldtektsforsøk for noen uker siden, hvor en jente hadde fått beskjed av en dørvakt om å gå seg noen runder fordi hun var for full. En mann hadde da presset henne oppetter veggen og forsøkt å få av henne klærne, mens hun sank sammen i fosterstilling for å beskytte seg.
Vi sier overhodet ikke at hun har verken skyld eller ansvar for det som skjedde. Vi sier imidlertid at ett av mange tiltak kan ligge på individuelt nivå. Alle som bruker tid og krefter i denne debatten har samme standpunkt og samme mål: Voldtekt er en grusom handling. Hva kan vi gjøre?
Mistenkeliggjøring og skittkasting fører ingen steds hen.
Som den australske imamen sa; Dersom du legger udekket kjøtt på trappa, så kan du ikke skylde på katten for at den spiser av det.
Å fortelle kvinner at de må kle på seg, slutte å drikke og komme seg hjem tidlig legitimerer holdningene til dem som mener at du da har bedt om det og bør holde kjeft om noe skjer deg. De fleste tar forholdsregler og opplever allikevel å bli angrepet.
Men en ting jeg lurer på - hvordan har voldtektsstatistikken, si i Oslo, utviklet seg de siste 20 årene?
Det er mulig SSB kan svare på det spørsmålet, VamPus. Jeg finner iallfall tabeller over anmeldte voldtekter. I 1993 var det 368, i 2005 var det 798. Nå kan man ikke lese all verden ut av den statistikken, men den forteller iallfall noe.
Noen punkter:
- Hilde H. snakker *faktisk* om ansvar. Er du enig i at "det største ansvaret" for å unngå voldtekt bør legges på kvinner? Slik jeg ser det går det ikke an å snakke om "det største ansvaret" for å unngå voldtekt og samtidig si at offeret *ikke* har anvar når voldtekten har skjedd. Det er ikke logisk.
- Hvem er "vi" i nest siste avsnitt? Jeg har nå lest mange blogger om saken, og de fleste sier at det kan være lurt å ta noen forholdsregler, *samtidig* som de reagerer på HHs formuleringer.
- Så du tegningen som illustrerte saken? Hva synes du? Jeg synes det underbygger min *mistanke* om at det er en dose kvinneforakt i spill. Tror du man ville illustrert en sak om overfall på homofile med en ondsinnet karikatur av en stereotyp fjollete homse?
- Er jeg ansvarlig for å drive skittkasting som ikke fører noe steds hen i denne debatten, eller misforstår jeg?
Jeg er enig i at Haugsgjerd kunne uttalt seg tydeligere og mer diplomatisk. Jeg er også enig i at ansvaret, med tanke på skyldfordeling, ikke ligger på kvinner. Men en form for ansvar, og da ikke det største eller det eneste, men kanskje det første, nærmeste, enkleste og på kort sikt forhåpentligvis bittelitt virkningsfulle, ligger på hver enkelt. Som forebygging. Jeg skjønner ikke at disse ikke kan få være to uavhengige variabler.
”Vi” sikter til ”vi” som ikke er forferdet av ideen om å råde kvinner til å ta sine forholdsregler. ”Vi” som ikke syns at slike utsagn automatisk fortjener å anklages for å være kvinnefiendtlige.
Når det gjelder karikaturen. Du ser en full, overvektig, stygg og utfordrende kledt kvinne på vei hjem fra julebord. Jeg ser Erling Lae som prøver å hjelpe en kvinne på vei hjem fra festlig lag, i slikt hold som damer ofte er i når de er på vei hjem fra lystig lag – hvilket også er poenget i denne saken, å advare mot å være ute av stand til å ta vare på seg selv i bynatta. Lae er liten og svak og det ser ikke ut til at han er i stand til å tilby den hjelpen kvinnen ber om. Kan det være at de har tegnet henne ekstra stor og tjukk for å understreke at myndighetene er maktesløse?
Jeg syns du og mange andre bør stå til ansvar for å ha forhåndsbestemt dere om hva motparten mener. Du svarer feks Milton Marx slik: ”Hvis du ikke ser hva Aftenposten kunne skrevet for å få fram budskapet om at alle må ta vare på seg selv og andre, da er det ikke mye jeg kan gjøre for deg. Da må du bare kvekke videre.” Jeg tror ikke han blir mer villig til å forstå poenget ditt av slik behandling.
Om milton marx kommentaren: Det var en kommentar som kom ca. 50 kommentar i en tråd der flere hadde forklart, både med personlige eksempler og med logikk hvordan det går an å skrive om forholdsregler uten å legge ansvar for voldtekt på kvinner. Det er grenser for hvor mange ganger man skal måtte forklare ting. Han introduserte forøvrig begrepet "kvekking" i sin kommentar.
Jeg har et annet *vi*. Alle de som synes enkelte forholdsregler kan være lurt, som gjerne vil diskutere dette, men som ikke setter pris på at kvinner pålegges ansvar for å unngå voldtekt.
Jeg tar absolutt ansvar for mitt bidrag i debatten. Jeg mener det er riktig å reagere når en viktig stemme i media uttaler seg på en slik måte. I debatten som fulgte har det kommet fram *mange* refleksjoner og nyanseringer rundt hvordan man som kvinne kan forholde seg til den lille, men reelle trusselen overfallsvoldtekt er.
Ditt bidrag til debatten er mer usikker på.
Deres fanesak er å stoppe slike utsagn fordi det legitimerer ”blaming the victim”-tenkning. Det virker som dere tar det for gitt at årsaken til voldtekt kan finnes ved å lete med lys og lykte etter holdninger som kan oppfattes som kvinneforakt/hat/fiendtlighet osv. Jeg vet ikke hvor sterkt årsaksforholdet er - fra offentlig diskurs, til private holdninger til kvinner, og ned til den individuelle voldektshandling - eller hva annet som kan inngå i denne miksen.
Som mitt bidrag i debatten kunne jeg eventuelt benytte anledningen til å minne om at det ikke alltid er så lett å kjenne seg selv igjen i karakteristikker som kommer fra feministhold. Mekanismer og holdninger som fungerer kjønnsdiskriminerende er sjelden overlagte og eksplisitte. At dere behandler disse uttalelsene som om de skulle komme direkte fra en bevisst vond vilje overfor kvinner generelt og voldektsofre spesielt, bidrar til å fremmedgjøre de som ikke ser verden på samme vis.
På en måte stenger dere for at ”vi” kan tilnærme oss ”dere”, fordi deres argumentasjon stiller opp så snevre kategorier for hvem som er ”med” eller ikke, at vi for å gi dere medhold på enkelte punkter også blir tvunget til å innrømme at vi har en indre mannsjåvinist, og det vil vi selvfølgelig ikke gå med på..
Noen ganger virker det rett og slett ikke som folk er ute etter debatt. Det er litt rart, for en debatt uten motargumenter er strengt tatt ikke en debatt.
Okei:
1. Jeg tror ikke det er en klar sammenheng mellom en offentlig diskurs og overfallsvoldtekt. I overfallsvoldtekter tror jeg det er andre mekanismer i spill. Men jeg tror det er en sammenheng mellom offentlig diskurs og holdninger i befolkningen. Vi vet at voldtektssaker ender i frifinnelser fordi jurymedlemmene ikke likte måten offeret hadde agert på. En undersøkelse i Storbritannia viste at 1 av 3 mener voldtektsoffre kan skylde seg selv om hun har flørtet med overgriperen. "Hun burde visst hva hun gikk til" osv. Jeg tror også "blaming the victim"-diskurs er uheldig overfor kvinner som har blitt utsatt for voldtekt og som kanskje vegrer seg for å anmelde.
2. Det er ikke nødvendig å lete med lys og lykte for å finne kvinnehat. Det fant man ikke i Haugsgjerds artikkel, men jaggu var det nok av det i kommentarfeltet i Aftenposten. Haugsgjerd synes jeg bar mer preg av liten innsikt, kunnskapsløshet og manglende empati med ofre for voldtekt.
3. Jeg ser ikke så klart skille mellom oss og dem som du gjør. De fleste som har kommentert og som jeg har snakket med (ikke bare uttalte feminister) uttrykker at de har gått med de samme tankene om denne artikkelen selv.
4. Jeg har hele tiden sagt at forholdsregler kan være lurt, selv om jeg problematiserer hvor effektive de er og hvor omfangsrike de kan være før man mister friheten totalt. Det eneste jeg krever for at man er *med* er at man ikke insinuerer og bygger opp under en holdning der ansvaret for for voldtekt legges over på ofrene.
Det er ikke tilsiktet i hvert fall, å bygge opp under en holdning der skylden legges på ofrene. Det må nesten tolkeren takke seg selv for, også får ”vi” ta høyde for at man kan bli misforstått. Som èn skrev i et kommentarfelt: -Artikkelen er bare mulig å misforstå dersom en negativ tolkning allerede er ønskelig hos leseren.
Du sier det er plenty av kvinnehat i Aftenpostens kommentarfelt. Jeg tok en kjapp titt på to artikler (den første fikk jeg ikke fram kommentarene på) og merket meg alle de som ikke var utelukkende negative til Haugsgjerds tanker. Jeg fant 7 av 53 som jeg definerte som utenfor øredøvende konsensus, og få av disse pekte seg ut som direkte misogynistiske, i hvert fall slik jeg forstår begrepet:
”Norge fylles sakte men sikkert opp av de samme primatene som voldtar og dreper her nede (Sør Afrika), og du er direkte stupid om du ikke gjør en hurtig revurdering av situasjonen, og innser at DE FACTO ligger det også et ansvar hos deg selv som kvinne.”
”Jeg vil si at dette er minst like mye et kvinneproblem som et mannsproblem. Selv har jeg ikke noe problem med dette - det ville ikke falle meg inn å voldta, kan ikke tenke meg det, selv om jeg skulle få et sammenbrudd eller havne i grøfta på annet vis. Og for de mennene som voldtar, vel, jeg er ikke helt overbevist om at de selv synes det er et stort problem. Derimot er det helt klart et problem for kvinner”
”Hvis man luller seg altfor langt inn i feministisk retorikk («det er min RETT å kunne gå her naken, full og alene så jeg TRENGER ikke ta ansvar») så tenker jeg at risken kanskje kan bli større, for man er mindre våken.”
”Det er interessant hvordan alle problemene til kvinner er mannens skyld. Og hvis noen påstår noe annet så er de kvinnefiendtlige og kjønnsdiskriminerende. Hva med å se på verden som noe annet enn en kamp mot menn? Det er vel forresten likegyldig hvem sin skyld en voldtekt er, det viktigste er å unngå det.”
”Noen kvinner SKAL gjøre som de vil for å hevde friheten sin. Det er egentlig imponerende vilje og mot, men også dumdristig. Takke meg til vanlig ekstremsport.”
”Det er kanskje stor forskjell på hva mange foreldre råder sine døtre og sønner til innen hjemmets 4 vegger, og det som er politisk korrekt å gå ut offentlig med. Haugsgjerd er modig som har valgt å være politisk ukorrekt for en viktig sak! Håper mange hører på henne!”
”Kvinner som beveger seg i det usle Oslo sentrum nattestid, vil ta uansvarlige sjanser. Hvor dum må man bli for IKKE å forstå dette??”
Det jeg ikke skjønner er at dere som syns "gode råd" og "fornuftighet" er en god strategi ikke ser ut til å forstå at alle disse rådene er brennmerket i hjernebarken til alle kvinner som lever på jorda.
Jeg syns bare det er så utrolig funny at dere ikke vet om det.
Vel, motstanden mot slikt er stor, skal man dømme etter hvor mye jeg har slengt gatelangs i fylla.
Tonje: Bra det ikke var så mye i de siste kommentartrådene. Den første ble stengt pga. hatefulle ytringer. Er du ellers enig i mine betraktninger overfor?
Fjordfitte: Jeg vet at frykt er prentet inn hos mange kvinner. I've been there. Det viktigste for meg i denne debatten var å avvise ansvars-påleggingen. Så synes jeg det er mange tiltak som er viktigere enn å belære kvinner, men jeg er for at man kan diskutere strategier for å føle trygghet når man beveger seg ute. For meg personlig handler dette om:
- å ikke være redd for å lage en scene dersom jeg blir pratet til av en fremmed mann midt på natta
- å stole på magefølelsen når jeg treffer fremmede.
- å unngå de mest øde stedene så langt som mulig
- utstråle myndighet og trygghet (det er kanskje bare en myte at man er mindre utsatt da?)
Så er det viktig for meg, som nevnt ovenfor, at man problematiserer i hvor stor utstrekning slike råd er effektive og nødvendige.
Drusilla: ja, nettopp. Jeg mente ikke at din holdning er funny, du har gjort en forbilledelig innsats i saken.
Jeg mener heller ikke at alle kvinner lever i konstant frykt eller aldri går gatelangs i fylla, men jeg tror at fr. Martinsens beskrivelse av å krysse gata bare fordi det går en mann bak henne er en temmelig allmennkvinnelig erfaring, noe som sitter hardt i kroppen på veldig mange. I Hilde Haugsgjerds herlige verden er dette sikkert ikke noe annet enn en fornuftig og ansvarlig forholdsregel, men jeg syns det er for jævlig.
Den eneste gangen jeg har blitt forsøkt dratt inn i en bil hadde jeg forøvrig så høy promille at jeg ikke var i stand til å bli redd. Jeg bare ropte hva faen og gikk videre. Må vel nevne at gutten i bilen var tydelig dopa og ikke hadde noe særlig kraft i armene. En lykkelig historie!
Jeg sitter ikke igjen med et inntrykk av at flertallet er opprørt over potensielt utilsiktede virkninger av et krøkket formulert utsagn. Hvorfor all denne aggresjonen for en misforståelse? Jeg syns heller det virker som om mange leser at Haugsgjerd mener voldtekt er offerets skyld og ansvar. Eks: ”Jeg skal kunne gå kliss naken og ravende full gjennom sentrumsgatene uten at det gir noen rett til å voldta meg,” og flere i samme ånd. Ingen har sagt at kvinners opptreden gir menn RETT til å forsyne seg.
Slik jeg forstår deg er det først og fremst to årsaker til at slike ytringer ikke bør se offentlighetens lys. 1: De kan føre til holdninger i befolkningen som gjør det lettere å skylde på offeret, hvilket bidrar til at det blir vanskeligere å få dømt gjerningsmenn. 2: Dette gjør det også vanskeligere for kvinner å anmelde. (Og 3: Det er ikke hyggelig for faktiske ofre å lese om dette.)
Hvis dette er så, hvis målet er å endre holdninger, er antagelig ikke formuleringer som ”tårene spruter”, ”eitrende forbanna”, ”forakt”, ”grøthjerner”, ”vondt i magen”, ”pisspreik” eller ”simpelt”, den raskeste veien å gå. Overfor de som virkelig har holdninger dithen at kvinner i miniskjørt ber om å bli overfalt, virker ord som ”pisspreik” som bensin på bålet. Overfor de som i utgangspunktet er enig, men som skiller mellom kvinners ”ansvar” og voldtektsmenns skyld som to separate faktorer, virker det bare frustrerende å bli fortalt at man ikke kan mene A uten også å mene B.
Ingen har sagt at dette er et vidundermiddel. Å være årvåken er et minstemål. Jeg tror ikke det finnes andre vidundermidler heller. Verken mer politi i gatene, strengere straffer, holdningsendring eller gatebelysning kommer til å utrydde problemet. Jeg vet ikke hvor lett det er å løse samfunnsproblemer med utgangspunkt i at det ”ikke skal være sånn”. Nulltoleranse ser ikke ut til å vinne krigen mot narkotika. (Denne parallelen betyr forøvrig ikke at jeg mener noen former voldtekt burde legaliseres.) Endeløs terping på kvinners rett til å sove nakne ved Akerselva er lite interessant. De fleste vet at det burde være slik.
Saccarina skriver hos Drusilla: ”Du sier at voldtektsofre ikke er ansvarlige for voldtekten, men mener likevel man skal kunne diskutere om kvinner skal bære sin del av ansvaret for at de ikke skjer. Det får jeg ikke helt til å henge sammen. Her må det være enten eller.”
Jeg er grunnleggende enig i fordelingen av skyld, men også grunnleggende uenig i resten av Saccarinas resonnement. Slik jeg ser det, er det to parter i dette hendelsesforløpet. Den eneste man har makt til å endre, er seg selv. Derfor ser jeg heller ikke noe galt i å diskutere hva man personlig kan gjøre for å beskytte seg selv. Jeg ser altså ingen direktelinje fra å snakke om hva kvinner generelt kan gjøre – til at man dermed fritar syke menn deres ansvar for egne handlinger.
Nå snakker jeg egentlig forebyggende, men selv i etterpåklokskapens navn ville det ikke for meg føre til mindre empati overfor offeret om man skulle se på hvilken rolle hun hadde i hendelsesforløpet. Om jeg snakker med et mobbeoffer kan jeg utmerket prøve å finne ut hva hun/han kan gjøre annerledes. Hvis Gunnar blir plaget fordi han lukter rart, ville jeg gitt han råd om å dusje oftere, SAMTIDIG som jeg hadde tatt en alvorsprat med mobberne. Jeg ser ingen konflikt i dette.
Kort innspill fra ammetåka, kanskje uklokt etter svært overfladisk lesning i kveld: Men i motsetning til Gunnar lukter ikke jeg rart. Og ved å snakke om ting på bestemte måter har vi makt til å endre hvordan folk tenker om dem. Ellers bra at debatten nyanseres.
Som jeg skrev i et annet forum:
?Først av alt vil jeg si at jeg for første gang i mitt liv, sendte melding til Standpunkt (eller hvilken som helst annen debatt på TV) - faktisk sendte jeg TO. Men ingen av dem ble publisert under debatten, så vidt jeg kunne se. Jeg skrev følgende:
?Her var d mye tull. Slætner er statsfeminist av mest arrogante kaliber. En eks av meg anmeldte en for voldtekt for å presse ut penger. Stå på, Ihlebæk!?
OG:
?En eks av meg anmeldte en bosnisk muslim for voldtekt, for å presse ham for penger. Hun regnet m at politiet aldri ville tro ham?
At disse to innleggene ikke ble funnet relevante, samtidig som masse forskjellige sms-er med innvandrerhets og -skepsis og ?hiv dem ut av landet? kom gjennom, synes jeg er illevarslende. Det foregikk faktisk en underdebatt i det programmet om problemet med falske voldtektsanmeldelser, noe Ny Tid-redaktør Martine Aurdal og statssekretær Rita Sletner i sær gikk i halsen på høyesterettsadvokat Oscar Ihlebæk for at han hadde våget å nevne.
Men når man kaster ut påstander (Slætner) som at bare 8% (e.l.) av alle voldtektsanmeldelser fører til straffedom, så bør man faktisk tolerere slike modereringer av premisset sitt!
Det hører for øvrig med til historien at samme eksen min anmeldte også MEG, men da for å ha mottatt noen harmløse kjærlighetsbrev hun ikke ønsket - etter at hun hadde gjort det slutt (noe som ikke var utenom det vanlige).
Hun fikk da full oppvartning av Majorstua politistasjon, og jeg ble hundset og plaget og sjikanert av folk derfra, og mitt følelsesliv ble forsøkt kriminalisert. Etter 15 måneder ble det straffesak i Oslo, og jeg innkalte bosnieren hun både da, senere, samt flere år i forveien hadde hatt som elsker, og som hun altså en gang, 3 år tidligere forsøkte å presse for penger med å true med (og faktisk levere!) falsk voldtektsanmeldelse - til å vitne for meg, selv om han fortsatt var romantisk involvert med henne, og ikke hadde interesse av å forsvare eller hjelpe meg.
Jeg ble enstemmig frikjent, og dommeren nærmest filleristet verbalt min eks. Bosnieren turde ikke lyve om hva som hadde skjedd vedrørende den voldtektsanmeldelsen (det finnes jo tross alt ?on record?) i politiet, og fortalte det som det var.
Den samme damen har som politisk standpunkt at voldtekter burde straffes med døden. Hun er norsk-etnisk, om det skulle bety noe.
Martine Aurdal har også sine svin på skogen. I gratisavisen Natt og Dag stod hun fram i et intervju i fjor sommer og uttalte seg svært bramfritt om sexlivet sitt, og betydningen av det kvinnelige kjønnsorgan etc. (Jeg kan ikke gjengi direkte hva som kom på trykk der, av frykt for sensur - men hun brukte svært vulgært språk, og skrøt vilt av sin sexpartner m.m.)
Her nærmer vi oss kjernen av problemet, og hva debatten her på nettet hos NRK handler om: Kvinners mulighet til å gjøre noe med problemet.
Først og fremst vil jeg si til alle damer: Dere kan ikke gå rundt og innbille dere at nattelivet på byen er deres egen forlystelsespark, og at alle skal gå rundt og innrette seg fullstendig etter dere! Dere må ta hensyn til at det FINNES ustabile menn der ute, samt menn fra andre kulturer, hvor slik oppførsel blir tolket som en meget klar invitt.
Så når damer går rundt plukker opp sexpartnere på minutter på byen, kler seg utfordrende, kliner med tilfeldig forbipasserende, sjikanerer folk med annen hudfarge e.l., samt egger fulle mannfolk opp mot hverandre, bare for sin egen forlystelses skyld, så KAN det gå til hodet på enkelte psykisk ustabile menn, som dermed mener seg berettiget til å bemektige seg en beruset utelivskvinne.
Harde ord, og jeg er klar over at (sannsynligvis) flertallet av kvinner på byen oppfører seg. Men det er veldig mange som ikke gjør det!
Realitetene tatt i betraktning, så synes jeg det er overmåte dumt av damer å gå hjem i storbyen Oslo alene om natten. Om de absolutt må gjøre det, vil jeg anbefale å ha med en mobil og snakke med noen mens de går.
På andre siden så har vi denne desperadoen som går rundt og voldtar på dagtid og i oppgangene til folk. Dette er forhold som ingen kan beskytte seg mot, og ingen kan endre sin atferd for å unngå dette. Men husk nå på at dere damer ikke er de eneste som står i fare når slike ustabile folk går på tokt - det er nok av eksempler siste årene på norske menn som har blitt knivstukket til døde på offentlige transportmidler, av nettopp tilsvarende, ustabile menn (oftest av utenlandsk opprinnelse, men det er ikke poenget - poenget er a de er psykisk ustabile!).
Det viktigste i fortsettelsen av debatten må vel være å prøve å holde hodet kaldt, sortere saksforholdene og gi klar beskjed om akkurat HVA det er man ønsker å argumentere mot. Jeg har sagt noe om flere vidt forskjellige forhold ovenfor. Om noen ønsker å angripe et av mine utsagn, så vær så vennlige å gi beskjed om HVILKET dere angriper - hold dere til det ene saksområdet om gangen.?
Og:
?Kort fortsettelse fra innlegget mitt ovenfor
(kort fortsettelse
F.eks. Martine Aurdal mistet jo ganske fullstendig hodet og fokuset under TV-debatten, og hogg nærmest hysterisk i advokat Oscar Ihlebæk, tilsynelatende bare fordi han var mann, og våget å motsi akkurat henne?..
Og vedrørende saken min ved Majorstua (brevforsendelser):
Jeg minner samtidig på at det for en par uker siden var en sak i mediene om at en butikkinnehaver på Oslo Vest ikke fikk levert inn ammeldelse for tyveri, selv om han hadde full videodokumentasjon av ranerne - politiet oppga at de ikke hadde kapasitet. Når vi ser hva jeg kan fortelle om av samme politistasjons prioriteringer, ser jeg absolutt ingen grunn til at i alle fall DAMER skal klage over at deres rettsstilling/-beskyttelse er for svak? ?
looool retards
http://app.sprayblogg.no/trackback/ping/3524195
Oppdatering: Tonje har skrevet en god artikkel om samme sak....
