Moro med byen på landet
-Vi vet ikke hvor godt vi har det, trøster de seg med og lurer på hvordan det er mulig å overleve i storbyen. Etterpå ler de godt av bybarn som tror melk kommer fra Rimi, mens de glemmer hvor vanskelig det er for en utenforstående å manøvrere seg i sporveienes intrikate billettsystem.
Skurkene i byen er så endimensjonale. De kan man lese om i avisen, og da blir det enkelt å la seg forferde over tigerstadens ondskap. Oppslag i media er som kjent konstruert for å spille på følelser. Fakta presenteres nakent først, og så følger kanskje små drypp etterhvert, opplysninger som setter saken i sammenheng. Plutselig er det ikke lenger blind vold på åpen gate, men privat gjeldsordning mellom gamle kjenninger.
På bygda kjenner vi plageåndene våre. Vi vet hvem familien er, husker at han en gang var en liten gutt, at han ble mobbet på skolen, at han klikker i fylla, men er en hyggelig, real og flink bilmekaniker på dagtid.
Da blir ikke alt det slemme han gjør lenger så skremmende, for han er mye mer enn bare det. Monsteret forsvinner og nabogutten med det triste livet står igjen.
Jeg skulle ønske at flere brukte informasjon fra sine egne liv når de danner seg verdensbilder. Hvor mange kjenner f.eks jeg som ble ranet i fjor? Hvor mange vet jeg om som har blitt slått ned på åpen gate? Skutt, knivstukket, voldtatt? Hvor mange av mine venner ble påkjørt, hvor mange ble kidnappet? Har jeg selv noen gang vært i bråk?
Hvis jeg legger slike fakta til grunn, virker Oslo som en trygg by og Norge som et trygt land. Det er ikke sikkert at alle er like heldige, men jeg vedder på at de fleste kan bli mye mindre redde om de bruker seg selv som målestokk - i stedet for VG.
(Også publisert i GD)
Det var lurt. Alt handler om hvor man ser ting fra. Man kan faktisk dra den samme parallellen til norsk utenriksjournalistikk. Jeg leste nylig følgende i bloggen til en som nylig har flyttet til Zimbabwe for et år (http://josteinsafroblog.blogspot.com/)
:
"The Hopeless Continent. Its economic heart (Germany) is broken; the mafia is threatening a fragile new government (Italy); and London is being bombed as Tony Blair refuses to let go the reins of power. Strikers control the streets (France). Growth is anaemic and Islamic fundamentalism is wreaking havoc from Amsterdam to Istanbul, where a judge was shot and killed by a terrorist last week. The Red Dragon´s breathing fire; the Bollywood beast is catching up. Europe is a hopeless continent. How shall we save it?"
Det er Ferial Haffajee, redaktør i Sør-Afrikanske "Mail and Guardian", som prøver å beskrive Europa slik det kunne sett ut om det ble fremstilt like overfladisk og slagordpreget som Afrika ofte blir.
"Da blir ikke alt det slemme han gjør lenger så skremmende, for han er mye mer enn bare det. Monsteret forsvinner og nabogutten med det triste livet står igjen."
Veldig godt sagt! Det meste er mer enn hva det ser ut som med første øyekast. Avisene kunne også bli flinkere til å ta med kontekst som nyanserer. Men kanskje de ikke vil selge like mange aviser som før da?
Betyr det at folk helst vil ha de samme enkle budskapene som de alltid har lest i da capo? Enklest å forholde seg fordi det allerede passer med det verdensbildet man har laget seg på feilaktige premisser?
http://app.sprayblogg.no/trackback/ping/1779730
