Død og forderve
Jo, for noen skurkefamilier så. For skurkefamilier hvor skurkefamilemedlemmet har vært kjip og skurkete mot noen andre skurkefamiliemedlemmer av skurkefamilien.
Helt enig, sandy. Jeg synes likevel det mest patetiske er venner og familie som står frem og ønsker å vise sin sorg for hele landet. Fy faen...
Han med bysten er forøvrig homse
Heia fratho!!!!!
Spøkelseskladden sine foreldre er sikkert glad til. Men hvilken byste snakker du om, Åsmund?
Som talsrør for en fylkesavis øst i landet vil jeg gjerne til en viss grad forsvare dine påstander. Det står da aldri noe direkte _negativt_ om en person som er død! Problemet er at pårørende og venner med dårlig samvittighet ofte føler en enorm trang til å øse sine følelser ut over spaltemillimeterne og disse minneordene er vel dessverre aldri særlig objektive..
Problemet er jo at hvor setter man grensen? Jeg har aldri hatt noen skrupler med å påpeke døde menneskers svakheter - man blir da ikke en helgen i det man vandrer? (hvertfall ikke for meg som er ikke-troende..)
Trenger jo ikke skrive noe så voldsomt hverken positivt eller negativt om den døde. Man kan skrive noe saklig om hvorfor det skjedde, i stedet for å apellere til ballefølelsene våre hele tiden.
Hvor er så nyhetens interesse i det?
Det er jo faktisk en grunn til at kriminalsaker som involverer barn/syke eller andre forsvarsløse personer blir så hauset opp i mediene. Det er jo _det_ man lever av! Folk flest vil ha det (les: ikke meg). Kanskje det av og til hadde vært greit å slå opp gladsakene istedet...
For det første tror jeg folk leser det de får servert. Journalister kan ikke gjemme seg bak at de bare gir folket det de vil ha. Journalister har også ansvar for annet enn underholdning. Kanskje dette betyr at journalister ikke er det spor bedre enn den jevne se og hør-lesende nordmann? Kanskje de egentlig liker jobben sin?
Selvfølgelig gjør de det. De får kick av å leverere skandale/tragedie-reportasjer. Snakk om å skape et behov vi ikke visste vi hadde!
Det er også merkverdig hvordan f.eks. gærne torpedoer eller andre som blir skutt i en slåsskamp plutselig blir til snille familiefedre når de dauer. Big loss, liksom.
Vi hadde nettopp en slik sak her hvor jeg bor. Et lik ble funnet i et skogholdt. Personen ble omtalt som en småkjeltring som var en del av det kriminelle narkomiljøet i området. Ikke noe positivt. Noen dager senere kom motreaksjoner først og framst fra nære familiemedlemmer som gikk ut og fortalte den andre siden av mennesket. Den gode, humoristiske og hvordan han var da han var yngre. Bildet ble straks mer nyansert, noe som var positivt.
Nyansert er bra, men det er jo enten eller, stort sett
Når en person er død er den død, egentlig ikke så bra å skrive noe negativt om en person som ikke kan forsvare seg selv lengre. Jeg vet bare at vi mennesker liker å sørge, når noen dør om vi kjente personen litt eller mye så er vi der med en gang å fortell hvordan den personen var osv... Før kanskje sa man at han/hun var en idiot.
Jeg kan ikke skjønne hva folk vil oppnå med å snakke nedsettende om avdøde personer. Humor og parodisering er en ting, men å være nedsettende og fordømmende er å synke temmelig dypt. Har man noe i mot en person, tar man det mens vedkommende lever. Og folk man ikke har noe forhold til for øvrig, har man ikke grunnlag for å uttale seg om.
Men hvis en person dør som var ganske slem så kan man ikke plutselig late som om den personen var kjempsnill bare fordi man ikke skal snakke stygt om de døde. Men jeg forbeholder meg rett til å synes at noen er slemme som andre liker godt (og motsatt vei også for så vidt).
http://app.sprayblogg.no/trackback/ping/24708
