Treningsstudio, helvetes høyborg
For ti år siden, på slaget da min siste gymtime var over, arrangerte jeg et dramatisk rituale der jeg sverget at jeg skulle bruke fem minutter hver eneste morgen resten av livet i takknemlighet for at jeg aldri mer skulle pakke gymbag, streve med ski på skolebussen eller grue meg til coopertest. Slik skulle jeg bli et lykkelig menneske.
Dessverre ble det ikke helt som jeg hadde tenkt meg, og slik gikk det til at min utskremte venninne Julia og jeg meldte oss inn i helvetes høyborg, treningssentret Domus Athletica. Første gangen gikk vi med slepende skritt, holdt på å ombestemme oss flere ganger i garderoben, men tok oss i nakken og snublet til slutt fnisende utilpass inn foran alle de løpende, løftende, pesende og prustende trenende.
Der fant vi oss hver vår sykkel og prøvde så godt vi kunne å gli ubemerket inn. Det tror jeg også gikk ganske bra, helt til jeg satte meg på en leggpressmaskin og fikk den lyse idèen å be om hjelp da den ikke virket. Til min forbauselse var det ikke en konstruksjonfeil på apparatet. Man måtte bare justere vekten noen kilo nedover, så maktet selv mine fiskeboller å rikke platen.
Men når man først har kommet såpass langt inn i en ukjent verden, gir man seg ikke ved første motstand. Neste gang var vi blitt eksperter, Julia og jeg. Man skulle nesten tro vi ikke gjorde annet enn å trene; så mye skrattlo vi av stakkaren som satte seg fast i en situp-innretning, med armer og bein sprellende panikkartet i alle retninger; så diskret som det lar seg gjøre når man spreller i panikk.
Grunnen til at jeg forteller om dette er egentlig at jeg trenger hjelp fra mine kjære lesere. Julia og jeg skulle gjerne hatt et opplegg å følge, eller i det minste et par gode råd for slappfisker som hater trening.
For dessverre ville livet det slik at vi to - lenge før vi ble kjent, på forskjellige kanter av landet, men på omtrent nøyaktig samme tid - brente våre gymbøker som offer til guden som skulle redde oss fra fysisk fostring. Og så har det seg sånn at nå angrer vi vel litt, da. Selv om vi heller vil dø enn å innrømme det.
Jeg er fiskebollen in person, og dette fant jeg tilslutt ut at jeg måtte gjøre noe med!! Meldte meg inn på 3t for ikke så lenge siden, og har vært og trent to ganger.
Det jeg ble tipset om å gjøre, var å bestille time hos en trener (på 3t, gratis) som da ble med meg rundt på de forskjellige styrkeapparatene og fant ut hvilke som passet til meg, og hvor tungt jeg kunne løfte. Det ble mest på letteste hakk det gitt ( 1 kg.elns), men han laget et program som jeg skal følge i 1-2 måneder, og så forhåpentlig oppjustere..
Nå trasker jeg rundt med et papir som sier hvilket apparat jeg skal bruke (rekkefølge), samt hvor mange repetisjoner.. Kjekt!
Jeg fant ut i en alder av 36 at den eneste formen for fysisk aktivitet jeg egentlig likte, var å gå. Dermed slo jeg meg på fjellturer, og etterhvert har jeg utvidet repertoaret til å omfatte raske sykkelturer og skigåing.
Ikke at jeg skal oppfordre deg til å gjøre nøyaktig det samme - snarere er poenget mitt at man må gjøre noe man synes er gøy, om det nå er styrketrening, fotball eller fjellklatring. Ellers blir det til at aktiviteten dabber av. Og siden garantien fra Gud går ut ved 30 års alder...
For de av oss som ikke elsker trening er det bare å innse at det er et nødvendig onde, og at det er kjedelig. Tips: Finn et treningssenter som er nærme, så slipper du å bruke tid fra og til. Og kjør gjerne dit - jeg gjør det med god samvittighet (om enn ikke for miljøet).
However, på det mer seriøse planet: Hva som bør gjøres på senteret er jo helt avhengig av hvorfor du er der. Er det for å bli slankere må det i hovedsak fokuseres på sykling, løping, step og sånt, er det for å stramme opp rompa og annet er det apparater som gjør det bedre. Oppvarming må til uansett, såklart. Men slankere? Sykle masse pluss litt apparater (nå sier sikkert mange at muskelmasse gjør at kroppen forbrenner mer etc, men økningen i muskler er uansett begrensa på jenter). Og ikke vær som disse: http://terje.mrbacon.info/default.asp?post=51
www.treningsforum.no
Der finner dere sikkert noe :)
Jeg har vel sjelden blitt mer fornøyd enn da den splitter nye fysioterapeuten min forbød (!) meg å jogge og dessuten la til at trening i apparater ikke var noe vits i for å styrke den slarkete ryggen min. Det ser derimot ut til at jeg må gjøre noe med tur i fjellet-fobien min.
(Lykke til, heter det)
Cooper-testene husker jeg godt, de kom hver måned og det var 12 vonde minutter. Etterhvert var det bare å bite i det sure eplet og begynne å trene, men Cooper-testene var jo like vonde da man bare presset seg mer etterhvert som formen ble bra.
Glemmer heller ikke da vår tsjekkiske gymlærer under testen brølte ut til en av de mindre engasjerte jentene i klassen: "Trenger du pute??!!"
Hvilket jeg faktisk tror hun gjorde.
Hva med å dramatisere hendelser i Bibelen slik vi gjorde det med vår kristne gymlærer MØYLIEN!? Det var skikkelige gymtimer det!
Det finnes andre Athleticaer med mindre folk :)
Alle nye medlemmer må vel få en skikkelig innføring i apparatene og et treningsprogram de kan starte med? Det trodde jeg var obligatorisk. Hvis ikke gjør man ting feil, får skader og får ingen effekt.
Be om innføring og program! :)
Takk for tips, alle sammen!
Augardn: Dette kan jeg virkelig ikke huske. Tuller du? Kanskje jeg har fortrengt det..
Angående forfall så hadde jeg tenkt å si noe om røyking.. Men etter å ha tittet på tidligere poster så er det vel best å la være... ;)
Rom ble ikke bygget på en dag, vet du Bernt. Så ikke heller Tonjes ufeilbarlige legeme.
Den gang jeg trente (litt) på Domus var det gratis treningsprogram å få av snill mann med trenererfaring. I tillegg kan man få en billig fysioterapautevaluering dersom legemet har noen skader (fine fysioterapauten - i likhet med Ragnhild får jeg ikke lov å jogge).
Svømmebassenget er ganske fint og en behagelig avveksling fra apparater. Det var også på Domus jeg startet med yoga, og det kan jeg alltid slå et slag for!
Prøv Blindern Athletica, ikke fullt så tapetsert med Nike-women
http://app.sprayblogg.no/trackback/ping/725980
