Bygdeliv
Livet på landsbygda har noen morsomme sider. Som når du sitter på nachspiel og vil hjem. Du husker ikke adressen og alle har sovna. Så kommer du på at kanskje er den samme drosjesjåføren som kjørte deg dit fremdeles på vakt. Du ringer drosjesentralen og spør; "Erik, kan du hente meg?" Og han kommer. En annen gang sitter du kanskje i drosje og overhører sentralen bestille: "Ove har vært på pub og vil hjem!" Det er all informasjon som trengs.
Eller når du skal kjøpe blomsterjord og stikker hodet innom døra på Byggern og roper: "Sett den på pappa!" Uten flere spørsmål. Eller når du kjører buss og buss-sjåføren vet mer om familien din enn du selv vet. Han bryr seg ikke om de vanlige holdeplassene, han stopper der man skal av, og kjører gjerne inn til døra. Skolebussen venter til man kommer og reiser ikke før man vinker at man er syk. Som regel kan du legge fra deg alle eiendeler hvor som helst og de er fremdeles der når du kommer tilbake. Hvis ikke, kan det hende postmannen stikker innom en tur. Det hele er ganske surrealistisk når man ikke er vant til det lenger.
Kan si meg enig i det :) Sånn liker man å ha det! Det eneste man ikke kan legge fra seg er penner.. De forsvinner fort!
*gjemmer pennesamlingen på kontoret...*
Hvis dette er sant så må jeg vel flytte på landet ;)
Jeg har altid syntes at der findes fordeler ved å bo på landet og i byen. Men det er forskelligt.
Den negative siden ved ovenstående har jeg set, og den rammer særligt de, som ikke helt følger "mainstream"....(snakk, hetz, bagtalelse, intriger mm....).
I byen kan folk dø i lejligheten, uten at noen bryr sig.
Men omvendt har du større frihet til å være dig selv. Og tilbudene er flere.
Selv foretrækker jeg å bo på landet....
På hjemplassen min, en ikke ubetydelig grend med 6500 innbyggere, går faktisk sola i bane rundt Drosjesentralen (les; en knøttliten laftet trebu på omtrent 15 panelbelagte kvadratmeter, med et "TAXI"-skilt fra 1973 på taket). Her stanser verden opp om drosjekara tar ferie.
Jeg lurer litt på om postmannen alltid ringer to ganger hos sandy ;o)
Jeg har slektninger i ytterste konsekvens av "landet" - en bygd i gokk i fjellene i Telemark. Skal aldri bo på landet. Aldri. Aldri. Må ikke bo i byen / Oslo - men landet: neppe ...
Jeg kommer fra et sånt sted (250 innbyggere i tettstedet), og ja; skolebussen ventet når man var litt sen, og den stoppet der man trakk i snora. Men det var også hele sjarmen med det stedet ;)
Haha!
Du har jammen rett.
http://app.sprayblogg.no/trackback/ping/24383
