Har noen sett en tilfeldig forelder?
Det er så mye jeg ikke vet. Enda mer er det som jeg ikke forstår. I dag lærte jeg for eksempel at lærerne ikke ganske enkelt kan be foreldrene skysse barna sine når de skal på skoletur. Det vil si, det er kanskje mulig at de får lov til å transportere egne barn, men venner kan ikke sitte på. Dette tilfredstiller nemlig ikke opplæringslovens krav om skolens ansvar for elevenes trygghet.
Lars Christian Svanholm reagerte kraftig da datteren ikke fikk delta på en skoletur til Romerike folkehøgskole høsten 2004: Elevtransporten til Jessheim skulle skje med frivillige foreldres biler. -Vi nektet å godta det, mente det var uforsvarlig, med tanke på skolens ansvar og forsikring. Det endte med at datteren vår ikke være med på turen, siden vi nektet å godta transport fra tilfeldige foreldre, sier han til Romerikes Blad.
Svanholm klagde og fikk medhold i et krav som nå kan endre praksis i alle grunnskoler på Romerike. Vedtaket synliggjør at all privatkjøring av andres barn i skoletiden er forbudt. -Dette er en total seier og støtte på alle måter, etter mange tunge stunder og søvnløse netter, og timevis med brevskriving, sier Svanholm.
Siden jeg er barnløs spillemann og dermed ikke har uttalerett i slike spørsmål, blåser jeg også i at det jeg nå skal si får meg til å høres ut som en forutsigbar, bitter, gammel kjerring. I min tid, da sjette klasse på Lesja skule dro til Bjørnsund, ble vi kjørt av nettopp denne typen foreldre. De som hadde lyst til å være med. Vi kom alle hjem igjen.
Nå er det riktignok i mitt tilfelle svært begrenset hvor tilfeldige disse foreldrene var. Vi var 16 stykker i klassen og personlig hadde jeg tur med moren til Erland (jeg tror vi er fem-menninger), og retur med faren til Anne (hvis hus jeg i en periode tilbrakte mer tid i enn jeg gjorde hjemme. For alt jeg vet sikter Svanholms ”tilfeldige foreldre” til en bestemt fartsgal alkoholikermamma som er litt for ivrig til å stille opp når de trenger sjåfører. Man vet aldri.
Men i mine ører - oppvokst småkårlig som jeg er, barnløs og uvitende – har ”tilfeldige foreldre” en underlig klang. De er da vel alt annet enn tilfeldige, foreldrene til de som går i klassen til barnet ditt? Er ikke dette folk det uansett er greit å være kjent med?
Noen ganger må man vise fram sin indre, sure geit med stolthet. Hvis dette er noe man forstår med alderen, har jeg ikke lyst til å forstå.Jeg skjønner det ikke. Jeg skjønner det virkelig ikke. Hellige makaroni, hva er det som foregår? Prinsipper schminsipper. Forsikring meg her og der. Det skulle virkelig ikke være nødvendig å lage hindringer for foreldres engasjement, den biffen fikser de allerede fint på egen hånd.
Ja ha, er det midler til det her med skolens ansvar for kjøring? Kanskje det ikke blir turer på ungene i det hele tatt mer.
Helvetes grinete gubbe.
Dette synes jeg var en sur gammel geit med velfunderte synspunkter.
Dette er vel det dummeste jeg har hørt. Men du vet, det er jo noen foreldre som sender barna ut for å leke med ishockey-hjelm, kne- og albubeskyttere. Og da snakker vi om klatring i trær og sånt.
Stakkars barn, sier nå jeg.
Rent bortsett fra at det sikkert går an å gjøre mye morsomt utav uttrykket "tilfeldig forelder", synes jeg det virker helt rimelig at foreldre vil ha kontroll med hvem som kjører ungene deres. Man trenger ikke være verken alkoholiker eller fartsgal for å være en utrygg sjåfør. Og noen er jo både det ene og det andre.
Det blir jo enda bedre: mannen saksøker kommunen for 25000 kr (tror jeg det var) fordi datteren ikke fikk dra på tur.
Noen bør seriøst finne seg en hobby..
Man er veldig glad i ungene sine og tar ansvaret seriøst. Vi har allerede kjøpt barneutstyr til bilen for mange tusen. Men jeg håper da at jeg klarer å finne løsninger på ting, kjøre selv dersom de øvrige frivillige er dårlige sjåfører for eksempel.
Hvorfor kjørte han ikke selv?
Synes i utgangspunktet at transport i forb. med skoleturer skal betales av skolen og ikke foregå på "dugnad". Men når skolebudjettene er slanka inn til beinet er ikke dette alltid gjennomførbart.
For oss som bor i grisgrendte strøk (f.eks. Lesja) er frakting av barn til/fra aktiviteter i egen- eller skoleregi en del av hverdagen. Og vi må ofte overlate barna våre til andre sjåfører enn oss selv. Må nok innrømme at jeg av og til har "skrekk-scenarier" i hodet mitt med blodige bilulykker osv. Men det er da jeg må gå noen runder med meg selv. Har jeg, pga. min irrasjonelle redsel, rett til å nekte mine barn å delta i det sosiale livet i eller utenfor skoletid? Nei! Jeg kan ikke la min frykt virke hemmende på mine barns utvikling. Men jeg skal selvfølgelig gjøre alt jeg kan for at de skal ha det trygt og godt. Jeg kan kjøre selv, jeg kan gjøre meg kjent med andre foreldre og sjåfører eller jeg kan betale en taxi. Mulighetene er mange bare man forsøker å være positiv.
Men husk: den dårlige sjåføren kan godt sitte i bilen som kommer i mot...
http://app.sprayblogg.no/trackback/ping/2628889
