De avskyelige drømmene
På sitt mest grotesk forkvaklede viser fenomenet seg hos de åndssvakt rike som smører seg med hudkrem til 4000 kr. krukken, kler Fido i designer-accessoirer, og eier hus de aldri har satt fot i.
Enten vi snakker om hudkrem av gull eller hundelufting for en tusenlapp, er synden den samme, den er bare lettere å få øye på hos de med større lommebøker.
Det måtte i så fall være mareritt.
Michael Caine sa: "The idea that money doesn't buy you happiness is a lie put about by the rich, to stop the poor from killing them."
Jeg drømmer om den dagen da jeg kan sløse uten å angre på det, ha et enklere liv hvor jeg kan betale meg ut av de oppgavene jeg ikke liker å gjøre, bo på et nydelig sted. Da vil jeg ha et forbruk som sånne som deg rynker på nesen av.
Med samfunnet og hverdagen vi har skapt for oss selv, trenger vi faktisk mange av disse tingene for å holde oss selv gående og oppleve lykke. Trist og ikke særlig bærekraftig, men det kan faktisk forbedre livet vårt.
Interessant. Det må finnes en empirisk formel for sammenhengen mellom pengesløsing og dannelse.
Det er i alle fall de med de største og dyreste båtene som presterer å kjøre forbi deg på 2,5 meters avstand i 30 knop, slik at snekka blir liggende og duppe i kjølvannet halvfull av vann, med alt og alle hulter til bulter.
De med aller høyest flybridge tar seg også råd til å le rått og peke i tillegg. Så tilhengerne av personlig frihet har det jo forsåvidt gøy med pengene sine, om enn på andres bekostning. Vi får trøste oss med at ekte drømmer fortsatt fordrer en viss fantasi..
Herregud for en jatteklubb. Det finnes selvsagt helt sympatiske, likandes mennesker blant de rike så vel som de "fattige" (litt drøyt å bruke den betegnelsen på nordmenn). Sjansen er også stor for at man snubler over noen skikkelig drittsekker i "fattigere" strøk også. Ok, de har kanskje ikke lystbåter å dundre rundt med i skjærgården, men derimot biler som blir revvet og trimmet opp til et overjordisk støynivå, ofte medfulgt av et fett stereoanlegg som ikke akkurat spiller klassisk musikk.
Hva er problemet med å bruke de midlene vi har til å leve godt? Vi er alle slaver av forbrukersamfunnet, inkludert de som i fullt alvor diskuterer huspriser på bloggen sin.
Ja, er det vel ikke greit å ha noe å være forarget over, men ikke så forarget at man faktisk gjør noe med det, såklart.
For når var sist du avsto fra å kjøpe deg noe du hadde lyst på pga. moralske kvaler?
Nei, det er nok lettere å være moralsk forarget over hva DE ANDRE gjør.
Er det virkelig nødvendig å bekrefte alle fordommene vi på høyresida har om sofaradikalere fra fint møblerte hjem som er moraralsk forarget over forbrukssamfunnet, som de selv er en del av?
Du snakker som om du kjenner meg. Derfor burde du også ha fått med deg at jeg ikke har sofa og dessuten er foreldreløs.
Jeg ser hva du skriver men følger ikke helt resonnementet. Du mener altså at hudkrem til 4000/krukke er grotesk, men å flakse over Lesja i helikopter til 100000/time det er helt OK?
Jeg skrev jeg var selvrettferdig, ikke ufeilbarlig.
Et litt interessant scenario dette. Tonje stikker hodet ut og påpeker noen enkle fakta om hva slags type samfunn vi lever i, og blir umiddelbart bombadert av kommentarer som vitner om en frykt for sannheten,eller virkeligheten satt i perspektiv.
Stigmatiserende holdninger som, " vi er alle slaver av forbrukersamfunnet",blir gjort til en uskreven sannhet, en byrde alle samfunnsborgere lider under enten de vil eller ikke. Hvis noen i det hele tatt våger å tenke annerledes blir de automatisk omdannet til fordomsfulle sofaslitere som ikke har annet å gjøre en å slenge dritt om de som lever i en evig lykkerus, over shoppinglivets enorme terapautiske muligheter. Hvorfor gå til legen når det finnes kjøpesentere og minibankkort?
Det finnes mennesker som reflekterer grundigere over hvor og i hva slags samfunn vi befinner oss. Mennesker som ikke bare er opptatt av å akseptere og derved gli inn i massen av gode gamle meninger, bli en av almuen eller helheten. Noen velger å tenke selv og gjennom det, kunne kalle seg et selvstendig individ.
Forøvrig er det en markant forskjell å betale for en naturopplevelse sett i fra et helikopter, til det å prøve og finne tilbake til ungdommen ved å kjøpe rynkekrem til 4000 spenn krukka.
http://app.sprayblogg.no/trackback/ping/215220
