Reality vs. blogging
I realityseriene møter vi mennesker som prøver å bli populære. Enkelte deltagere er kanskje mest opptatt av utfordringen i det sosiale eksperimentet, men i mine øyne ser det ut som om de fleste deltar for å få en smak av kjendislivet, for å gjøre et fenomen ev egen person. For å oppnå dette, byr de på seg selv.
Det snodige er at det ikke virker som det er viktig å framstå som en grei person. Mantraet er at man skal ”være seg selv” på godt og vondt. Dette betyr at det er feig eller falsk oppførsel å unnvike konflikter, å tone seg ned, gjøre kompromisser, samarbeide, vise folkeskikk av den typen vi prøver å innprente våre barn. Man skal være seg selv, og denne innsatsen skal belønnes med beundring fra massene.
Det samme prinsippet gjelder for en stor del i bloggsfæren. Blogging kan sees som en tekstbasert realitykonkurranse. Så langt jeg har sett er de fleste norske bidragene til mediet personlige dagbøker. Veldig mange sier at de skriver for seg selv, en variant av reality-temaet ”være seg selv”, og forventer at dette skal være nok til å fortjene beundring og leserskarer. Nå er det mange som hevder at de ikke bryr seg om de har lesere eller ikke, men dette kan jeg ikke ta hensyn til fordi den bevisste handlingen som ligger bak det å publisere sine tanker til offentligheten vitner om noe annet.
Der realityidealet sier at det er feigt å moderere seg selv, sier bloggeidealet at det er feigt å være leserorientert. Berømmelse er også her noe som ønskes å følge naturlig av å være en uredigert versjon av seg selv. I verden ellers må man gjerne prestere noe for å bli berømt. Noen skriver bøker, andre lager musikk, maler bilder, spiller teater, kaster ball, jobber seg oppover med kunnskap, innsikt, styrke, innsats og utvikling. I blogging og realityserier hevder mange at det er nok å bare være til.
Jeg vil ikke utrydde de ambisjonsløse bloggene, vi har tross alt ytringsfrihet. Mange syns jo også at det er interessant å lese dem, og bruker mediet som en slags kontaktspalte. Jeg ønsker meg derimot et tettere samarbeid mellom de som har lyst til å utrette noe på innholdsfronten, et opplegg for dem som er interessert i blogging. Norskbloggen er et godt initiativ, men ikke godt nok. Jeg forestiller meg en ordning som gjør det lettere å finne fram til ”seriøse” blogger, kanskje en webring eller et forum der man kan melde seg selv og andre? Jeg har gjort et museskritt ved å skrive et innlegg om hva jeg mener er god og dårlig blogging. Forslag og engasjement fra andre trengs sårt og tas imot med takk!
Denne debatten hos andre:
Mitt syn på saken finnes her:
http://kirsebaeret.blogspot.com/2005/02/blogging.html#comments
Ser ut som om det er Kirsebæret som skal få æren av å huse denne debatten gitt:-)
Men dette med å "være seg selv" er jo blitt vårt nye mantra her i vårt individualistiske samfunn. Merkelig nok så virker det som om de som er mest opptatt av å "være seg selv" er dem som samtidig er mest like alle andre?
"Der realityidealet sier at det er feigt å moderere seg selv, sier bloggeidealet at det er feigt å være leserorientert."
Jeg tror ikke dette er noe representativt uttrykk for et bloggeideal, men det går helt sikkert an å beskrive en bestemt type bloggere på den måten.
En av de fine tingene med blogging er at det er et format som passer til mangt og mye. De som skriver for en håndfull venner bryr seg nok fint lite om hva andre eller Norskbloggen mener.
Du har rett i det, har blitt litt desillusjonert over norsk blogging i det siste fordi jeg syns det er så vanskelig å finne fram. Jeg vil gjerne lese flere av bloggene som bryr seg om at de har lesere!
Å, jeg vet ikke jeg. Det er nok folk som bryr seg, ser det ut til. ;)
Det er enormt mye rusk man må igjennom for å kanskje finne noe som er bra, men likevel synes jeg det går fremover, for litt siden fant jeg nesten ikke en eneste blogg der mennesker våget å mene noe, eller ytret noe interessant eller med underholdningverdi, så jeg synes det går fremover, nå dukker det stadig opp noe. Ellers er jeg stort sett ganske forsiktig med å uttale meg om akkurat blogging, jeg rusler på noe temmelig tynt og bristeferdig.
Nå er jo du nettopp en av dem som klarer å være personlig i dagboka di uten å bli for privat, samtidig som du klarer å gjøre det du skriver allment interessant. Du er et eksempel til etterfølgelse, rett og slett en bravurblogger Ida:-)
Alle ønsker om å være ambisiøs på vegne av bloggen som medium får min støtte.
Men ligger ikke webringtanken innebygd i systemet allerede? De ambisiøse bloggerne lenker til hverandre. I tillegg brukes kommentarer og tilbaketråkk for delta i en større diskusjon. Har du først funnet en interessant blogg, er det som regel lett å finne en håndfull andre mennesker på internett med lignende smak og interesser.
En av de store gutta, den amerikanske forfatteren James Baldwin (bl.a. Giovanni's Room, 1956) sa følgende:
"You want to write a sentence as clean as a bone. That is the goal."
Det er de som har noe på hjertet, det er interessant å lese. De som vil nå frem til setningen som er "clean as a bone" - ikke for formens skyld, men for formidlingens skyld.
De som har noe på hjertet, vil jo gjerne også bli lest, fordi det er noe av drivkraften, kjernen, det ligger i selve skrivingens natur - writing to be read - som den legendariske språklæreren Ken Macrorie (Michigan State univ. m.fl.) sa i 1968.
Selv er jeg tilhenger av et litt salig kaos i bloggverdenen, fordi jeg mener det er med på å dyrke frem de virkelige gode bloggene. Jeg liker viltre drivhus uten altfor lukebesatte gartnere.
Ønsker man å bli lest, er det ofte en god taktikk å gjemme seg, slik at leserne føler at de har "funnet" deg. Eksklusivitet på dette planet kan sammenlignes med tenåringers jag etter å ha sin egen musikksmak. De vil være den eneste i gjengen som har cd-er med sjeldne indie-band som "ingen andre" har hørt om, osv.
Slik fanziner var en naturlig subkulturell foreteelse på 80-tallet, liker jeg at blogging i dag ikke er blitt ALT for fab og velorganisert. Vi finner jo frem til det vi virkelig liker selv, gjennom den uslåelige PR-taktikken "word of mouth".
"Ai, her var det en perle," tenker jeg av og til - og gjemmer linken under "favoritter" når ingen andre ser meg.
Men lik Odd Nerdrum, som ikke orker å bli kalt kunstner lenger, fordi han da blir nødt til å dele scenen med talentløse smørere og udugelige installatører, blir kanskje mange bloggere tvunget til å skifte navn på foreteelsen etterhvert? I stedet for å kjempe hardnakket for å beskytte "kunstner"-tittelen - bør vi kjempe for å bevare et godt bloggmiljø. Det tror jeg vi gjør best ved å unnlate å organisere oss nevneverdig utad, og heller tviholde på den litt gjeve linkingen til hverandre.
(forøvri
(forøvrig er denne linkingen vi driver med noe som minner meg om fordums crackegruppers interne hederskalender på C64/Amiga, der det var om å gjøre å havne på "greetings"-scrolleren i introen til spillet man hadde cracket.)
Kanskje jeg har satt i gang dette engasjementet basert på en falsk forhåpning om at det er en haug med gode blogger der ute som jeg bare ikke finner.
Ikke et stygt ord om de som ligger i fav-lista mi, men jeg er fremdeles på leting etter den geniale bloggen.
Jeg ønsker meg i et ordentlig ressurs-sted. En gruppeblogg/magasin med artikler, hjelp og diskusjon om blogging.
Tror kanskje nettavisene kan hjelpe deg et stykke på vei Tonje :-)
Det virker interessant med et samarbeid mellom de såkalt "seriøse" bloggene, men hvem er det som skal bedømme seriøsitet?
Videre, har vi ikke allerede et bra samlingssted på nettdagbok.no? Norskbloggen er, etter min mening, bare en form for attpåklatt som ikke tjener til noe formål - men, som sagt, det er bare min mening.
Kan du ikke utbrodere litt mer på dette samarbeidet du nevner, så blir det kanskje noe av?
Blogging er nok et fenomen som fremdeles er i så stor utvikling at ingen vel egentlig vet hva det kan brukes til og hvordan det best brukes, derfor er all blogging bra blogging og egentlig synes jeg vi bør la alle bloggere få boltre seg fritt, slik at, som noen andre nevner lenger oppe her, vi får et innblikk i det kaoset som eksisterer og på den måten trekke ut noe genialt av det.
Rabbel babbel. Tøff blog.
Synes det blir heilt feil viss det skal lagast eit forum som skal vera forbeholdt ein "seriøs elite".
Er enig med alle som stiller seg undrande til kva kriteriar som skal gjelda, og kven som skal avgjera om kriteriane blir innfridd.
Men for all del. Det står vel fritt for einkvar å gjera kva ein har lyst til. Ikkje minst innan blogging.
Synes uansett det hadde vore fint med eit forum som er ope for alle. Der me kan diskutera gode og dårlege erfaringar om dei som leverer bloggverktøy, og elles utveksla erfaringar.
Ved å gi kvarandre støtte, oppmuntring og gode råd, kan norsk blogging etter mitt syn få til ei utvikling.
"Jeg ønsker meg i et ordentlig ressurs-sted. En gruppeblogg/magasin med artikler, hjelp og diskusjon om blogging."
Der har du jo kanskje løsningen/det du ser etter! Hva om alle de som har lyst av de beste og mest seriøse (Hvem som skal bestemme hvem som passer inn i denne beskrivelsen får vel bli opp til initiativtakeren kanskje) bloggerne går sammen om en gruppeblogg? Dette er veldig enkelt å opprette i hvertfall i Blogger. Der kan medlemmene skrive bra, leser-rettede saker, og i sidebaren kan det være linker til de enkeltes egne blogger, eventuelt også med en liste over de nyeste innleggene på hver enkelt blogg. Dette kunne blitt et veldig spennende tiltak!
Og hvis du sjekker bloggen min, vær snill å ikke døm den totalt etter de aller nyeste innleggene! Jeg er nemlig egentlig ikke en av de "dette spiste jeg til frokost"-bloggerne skjønner du..! (som du kanskje kan forstå utfra det nederste innlegget på forsiden akkurat nå) :)
Vil først si at dette er en utrolig fin blog for oss som ikke er så flinke. Selv har jeg bare en venneblog på msn, men snuser litt innom her iblant for å få inspirasjon fra den finere verden...
(Og jeg linker selvfølgelig til deg!)
Er enig med deg i at man skriver for at noen skal lese det. Blogging er en utrolig egoistisk sak, og jeg skriver den for at folk skal tenke at jeg er annerledes. Men egentlig er vel alle bare et resultat av det livet de har levd og inntrykkene de har fått... Og når man gir ut bøker er det vel også for at folk skal lese dem?
Man kan egentlig gå så langt som å si at alle handlinger blir gjort i ren egoisme.
Som det ble nevnt, er kaoset i bloggerverdenen veldig fascinerende, og det fører til et større mangfold. Kanskje skulle man la det være sånn?
" I verden ellers må man gjerne prestere noe for å bli berømt. Noen skriver bøker, andre lager musikk, maler bilder, spiller teater, kaster ball, jobber seg oppover med kunnskap, innsikt, styrke, innsats og utvikling. I blogging og realityserier hevder mange at det er nok å bare være til. "
Er ikke sikker på om du med "hevder mange" også mener at dette er din mening, men uansett mener jeg at det er så feil så det kan bli. Om ikke du har noe som interesserer folk, vil folk heller ikke ta seg bryet med å lese hva du har å si. Med andre ord, du vil nok ikke komme lenger en at du har din egen blog, som ingen andre en kanskje venner og bekjente, vil lese.
http://app.sprayblogg.no/trackback/ping/54913
